augnast (verb) ’møtast med augo, verdsetja kvarandre’: Gutʼn å jento augnast.

blaisk (adjektiv) ’utydeleg, urein’: Hann va so blaiske i maole, dann mannʼn.

fraistʼn (adjektiv) ’merksam, aktsam’: Fålk va mair fraistne førr elde no dai ę.

gruma (substantiv, hokjønn) ’grop, hol’: Da ę ai gruma i ostʼn. Da ę ai gruma i jorę.

gùff (substantiv, hankjønn) ’skjeggbusse’ (helst om gamle folk): Da va ain gamadle gùff.

hekla (substantiv, hokjønn) ’sterk mot smitte’: Hann Airik Neshaim va ai hekla te kar – sottę bait ie pao ann.

hissbraia (substantiv, hokjønn) ’torever’: Ho ę ute å jenge, hissbraio, i dag.

klùmrehendt (adjektiv) ’lite hendig’: Gamle fålk ę åfta klùmrehendte.

kløddʼn (adjektiv) ’gløgg, skarp, godt for seg’ (blir av og til bruka ironisk): Ho ę no so mye te kløddę.

laup (substantiv, hankjønn) ’kløppar, framifrå kar (om dugleik)’: Da va ain laup te kar.

skavanka (verb) ’skamfara’: Da synte att finjen hadde vå skavanka.

snùft (substantiv, hokjønn) ’ingen ting, ikkje det slag’: Eg ser ie snùftę tao ann Per i dag.

snysa (verb) ’stupa, rulla’: Dao hann Ola skù prøva dai nya sjidna sine, dao snyste hann so sjitlę.

storynd (adjektiv) ’storvaksen’: Da va ait storynt fålkaslag.

tysja (verb) ’slarva, kviskra’: Dai sat å tùste i lag, gutʼn å jento.

ubytt (adjektiv) ’uoppgjort’: Da va ie noke ubytt imjydlo dai no.

vaver (substantiv, inkjekjønn) ’slump’: Da va ait vaver att eg møtte Per i Bęrgen dann dajen.

vęmen (adjektiv) ’doven (om smak)’: Vinʼn dinn ę vęmen, tye męg.

yva (verb) ’reisa bust’: Hundʼn knurra å yvde sęg.