[Tilbake til oversiktsside Henrik Ibsen]

Kjell Morland:
Et konkordans-program som hjelpemiddel i litteraturforskning og litteraturundervisning

Elektroniske utgaver av litterære tekster og program for tekstanalyse kan likevel bli gode hjelpemidler ved litteraturtolkning og i litteraturundervisning. Men her er det nødvendig å skille mellom to måter å bruke teksten på. Den første gjennomlesningen av en tekst, er en opplevelses- og innlevelsesprosess rettet mot teksten som helhet, og her er en god gammeldags bok fremstilt etter Gutenberg-metoden bedre enn en elektronisk tekst. Men når lærere eller studenter skal systematisere litteraturopplevelsen, finne tilbake til de viktige detaljene og bygge opp en argumentrekke, kan en elektronisk tekst og et edb-program gi verdifull hjelp.

Først når det er vanlig for litteraturforskere å benytte edb-metoder i sitt grunnlagsarbeid med tekster, både i forskning og presentasjon, vil vi få se hvilke muligheter som faktisk ligger i å anvende datamaskinen på litterære tekster. Jeg vil i det følgende bare peke på noen felt der edb-baserte metoder vil gi klar gevinst i arbeidet med litteratur.

Jeg skal vise noen eksempler på tekstanalyse og -presentasjon ved hjelp av konkordansprogrammet TACT, som er utviklet ved Toronto University og distribueres fritt. (Se Knut Hofland, "TACT. Et program for indeksering og søking i tekst";, HD nr 1-91, for en samlet presentasjon og vurdering av programmet.)

Et konkordansprogram systematiserer teksten som ordrekker. Det finner alle forekomster av de ord, uttrykk eller grammatiske konstruksjoner som brukeren definerer. Det kan dermed benyttes til ulike typer systematisering av teksten, som tematiske undersøkelser, stilstudier, for å finne rim eller allitterasjon, osv.

På det aller enkleste nivå av tekstanalyse kan et konkordansprogram benyttes for å søke - og finne - alle forekomster av sentrale ord eller ordsammenstillinger i teksten. Vi har vel alle våre metoder for å finne frem til de viktige tekstpassasjene - fra å huske hvor de befinner seg i teksten, via notater i margen og eselører til notatblokk ved siden under lesingen. Disse metodene er rimelig gode, men de fleste som har skrevet en forelesning eller en artikkel har nok likevel opplevd å bruke verdifull tid på å lete etter bestemte tekststeder, og kanskje ikke alltid med hell. Når man arbeider med et stort tekstmateriale, vil en elektronisk tekst og et søkeprogram være en god støtte i arbeidet. Og når tekstmaterialet blir stort nok, vil det være utenkelig å bearbeide det uten datamaskinell støtte.

Brukeren kan også bestemme hvor stor del av ordets eller uttrykkets kontekst som skal tas med i den videre analysen, og det er denne funksjonen jeg vil konsentrere meg om i det følgende. Litteraturforskerens interesse gjelder ordene som meningsbærende elementer og ordenes bruk og betydning, i kontekst.

Jeg vil her se på hvilke kontekster et slikt program kan bygge opp, med noen eksempler fra Ibsens Et dukkehjem. Ibsen benytter sjelden spesifikke ord eller uttrykk for å beskrive følelser eller relasjoner mellom personene han skaper. Hans mesterlige uttrykksevne ligger først og fremst i at han bygger opp kontekster som fortetter og presiserer meningsinnholdet i dagligdagse ord og uttrykk.

Kan så et edb-program fange opp noe av denne veven av språklig spenning mellom personene i skuespillet? La oss se på mulighetene for å systematisere elementer i teksten. Ibsen lar personene i Et dukkehjem bruke en rekke dyremetaforer: Torvald kaller Nora sin lærkefugl, men også due og ekorn. La oss se på alle forekomster av slike dyremetaforer i skuespillet. Ved hjelp av programmets "Rule"-funksjon, kan man foreta et slikt søk. Regelen i dette tilfellet er:

.*fugl.* , .*ekorn.* , .*due.* , .*lærke.*

I TACT betyr "." ethvert tegn, og "*" betyr i hvilket som helst antall. Dette søket gir følgende liste: (søk selv)

due (1)
*duer (3)
dueøjne (1)
*vinduer (2)
ekorn (1)
ekorne (1)
ekornen (2)
ekornet (2)
fugle (1)
lærkefugl (1)
lærkefuglen (6)
lærker (1)
sangfugl (5)
sanglærke (2)
sanglærken (1)
spillefugl (1)
spillefugle (1)
spillefugl (1)
spillefuglen (2)
spøgefugl (1)

Disse ordene er hentet fra ordlisten. Når teksten indekseres, blir det laget en liste over alle ord med antall forekomster, markert som posisjoner i teksten. Men datamaskinen er ubønnhørlig logisk: verbformen duer og vinduer er også kommet med i listen. Disse ordene tas ut av listen manuelt før man bearbeider den videre.

Når vi så går videre med denne listen, og får stilt opp en "index" over alle 31 forekomstene sentrert i en kontekst på en linje, vil den fremkomme på skjermen omtrent slik: ("Omtrent" fordi skjermbildet i TACT gir mer informasjon enn denne listen som er importert inn i WordPerfect). (søk selv)

due (1)
(3 355 HELMER) jeg holde dig som en jaget >due, jeg | har fået reddet

dueøjne (1)
(2 319 HELMER) så; ikke disse forskræmte >dueøjne. Det er jo altsammen

ekorn (1)
(2 315 NORA) [HELMER] Hvis nu din lille >ekorn bad dig rigtig

ekorne (1)
(1 276 NORA) mange udgifter vi lærker og >ekorne har, Torvald. |

ekornen (2)
(1 275 HELMER) med vingerne. Hvad? Står >ekornen der og surmuler.
(2 315 NORA) det er. | {NORA}. [HELMER] >Ekornen skulde løbe omkring

ekornet (2)
(1 273 HELMER) | {HELMER}. [NORA] Er det >ekornet, som rumsterer der?
(1 273 HELMER) | {HELMER}. [NORA] Når kom >ekornet hjem?| | S274 |

fugle (1)
(1 276 HELMER) [NORA] Hvad er det de >fugle kaldes, som altid

lærkefugl (1)
(2 335 HELMER) Vær nu min egen lille >lærkefugl, som | du plejer.

lærkefuglen (6)
(1 273 HELMER) værelse). [NORA] Er det >lærkefuglen, som kvidrer |
(2 315 NORA) det da. | {NORA}. [HELMER] >Lærkefuglen skulde kvidre i
(2 315 HELMER) [NORA] Å hvad, det gør jo >lærkefuglen alligevel. |
(2 336 HELMER) Men hvor blir så lille >lærkefuglen | af? | {NORA}
(2 336 NORA) åbne arme). [HELMER] Her er >lærkefuglen! | |K3 | |S337
(3 345 HELMER) panden). [NORA] Nu taler >lærkefuglen, som | om den

lærker (1)
(1 276 NORA) | hvor mange udgifter vi >lærker og ekorne har,

sangfugl (5)
(1 305 HELMER) Det må aldrig min lille >sangfugl gøre | mere. En

(1 305 HELMER) sangfugl gøre | mere. En >sangfugl må have rent næb at

(1 308 HELMER) du min velsignede lille | >sangfugl. | | (2: han går

(3 351 HELMER) Godnat, du min lille >sangfugl. | Sov godt, Nora.

(3 355 HELMER) du min lille forskræmte | >sangfugl. Hvil du dig trygt

sanglærke (2)
(1 277 HELMER) som du er, min søde lille >sanglærke. | Men hør; der
(3 362 NORA) akkurat som før din lille >sanglærke, | din dukke, som

sanglærken (1)
(1 275 HELMER) Så, så; nu skal ikke lille >sanglærken | hænge med

spillefugl (1)
(1 276 HELMER) | er for en mand at holde >spillefugl. | {NORA}.

spillefugle (1)
(1 276 NORA) | {NORA}. [HELMER] Ja ja, >spillefugle; jeg ved det

spillefuglen (2)
(1 274 HELMER) det der? Har nu lille | >spillefuglen været ude og
(1 276 HELMER) | armen om hendes liv.) >Spillefuglen er sød; men den

spøgefugl (1)
(3 346 HELMER) det sige? Du leger nok >spøgefugl | med mig, lille

Avsender av replikken er markert slik: {HELMER}, mottaker slik: [HELMER], ved begynnelsen av hver replikk og i tillegg vises akt, linje og avsender slik: (3 346 HELMER) for hver forekomst.

Fra denne listen ser vi at dyremetaforene, fra due og lærkefugl via spillefuglen som sløser med penger, til spøgefuglen som avviser ektemakens tilnærmelser, bare benyttes mellom ektefellene, og oftest av Torvald. Nora benytter gjerne slike bilder om seg selv når hun vil oppnå noe av Torvald. La oss se på enda ett skjermbilde, generert i "Collocate"-funksjonen. Nedenfor ser vi en oppstilling som viser konteksten for listen med dyremetaforer. Konteksten er her definert som fem ord på hver side av den enkelte forekomst. (Det sentrale ordet er utelatt, unntatt der hvor kontekstene overlapper hverandre.) Disse ordene er ordnet statistisk: Av skuespillets totalt 24.267 ord, har vi fått en "mini"-liste på 275, der antallet forekomster i mini-listen er sammenliknet med det totale antall forekomster i skuespillet:

Collocates         Collocate          Type     Z-score
                   Freq               Freq  
lille               12                 36      18.162
forskræmte           2                  2      13.135
panden               2                  2      13.135
akkurat              1                  1       9.288
alfepige             1                  1       9.288
ekorne               1                  1       9.288
føjelig              1                  1       9.288
hvil                 1                  1       9.288
kvidre               1                  1       9.288
kvidrer              1                  1       9.288
lærker               1                  1       9.288
næb                  1                  1       9.288
----
ikke                 3                516      -1.190
på                   1                286      -1.252
at                   2                439      -1.346
de                   1                323      -1.400
jeg                  3                887      -2.266

Mini: 275 Total: 24267 

Her er bare tatt med de 10 ordene med høyest og de 5 med lavest Z-score av de 275 forekomstene. Z-scoren er regnet ut på grunnlag av totalt antall ord i skuespillet, antall ord i mini-ordlisten, og ordets antall forekomster i hver av de to listene: Høy Z-score betegner overrepresentasjon i mini-listen i forhold til totalen, lav Z-score underrepresentasjon.

Skjermbildet gir mer informasjon enn det som fremkommer her - blant annet vil det vise avsender og posisjon for hver enkelt forekomst. De ordene vi merker oss, er forlengelsene av fuglemetaforen (kvidre, næb), eller de er beskrivelser av Nora (lille, føjelig, sød). Torvald benytter lille 10 ganger, Nora to. Hun kaller seg hans alfepige, og hun lover å være føjelig.

Torvald benytter dyremetaforene for å beskrive Nora som liten og medgjørlig, lettlivet og ubetenksom, og kanskje også for å mildne bebreidelsene han retter mot henne. Nora aksepterer disse betegnelsene bare delvis, selv om hun nok går inn i en rolle som passer med disse bildene. Når hun kaller seg selv lærkefugl, gjør hun det ofte for å oppnå noe, eller som en gjentakelse av Torvalds betegnelse på henne. Dette kan vi se ved å utvide konteksten for ordet fra en linje til fem, i den såkalte KWIC-indeksen: (søk selv)

lærkefugl (1)
[STUEPIGEN] Og lidt makroner, Helene, mange, - for en gangs skyld.
{HELMER} (tager hendes hænder). [NORA] Så, så, så; ikke denne
opskræmte vildhed. Vær nu min egen lille lærkefugl, som du plejer.
{NORA}. [HELMER] Å ja, det skal jeg nok. Men gå ind sålænge; [RANK] og
______________________________________________________ (2 335 HELMER)

lærkefuglen (6)
(2: nynner igen idet hun går hen til bordet tilhøjre.)
{HELMER} (inde i sit værelse). [NORA] Er det lærkefuglen, som kvidrer
derude?
{NORA} (ifærd med at åbne nogle af pakkerne). [HELMER] Ja, det er det.
______________________________________________________ (1 273 HELMER)

{NORA}. [HELMER] Lærkefuglen skulde kvidre i alle stuerne, både højt og lavt -
{HELMER}. [NORA] Å hvad, det gør jo lærkefuglen alligevel.
{NORA}. [HELMER] Jeg skulde lege alfepige og danse for dig i
måneskinnet, Torvald.
______________________________________________________ (2 315 HELMER)

næste midnat. Da er Tarantellaen ude. Fireogtyve og syv? Enogtredive timer
at leve i.
{HELMER} (i døren tilhøjre). [NORA] Men hvor blir så lille lærkefuglen af?
{NORA} (imod ham med åbne arme). [HELMER] Her er lærkefuglen!
______________________________________________________ (2 336 HELMER)

mig at vi ikke blev længere.
{NORA}. [HELMER] Å, det er alting rigtigt, hvad du gør.
{HELMER} (kysser hende på panden). [NORA] Nu taler lærkefuglen, som
om den var et menneske. Men lagde du mærke til, hvor lystig Rank var
iaften?
______________________________________________________ (3 345 HELMER)

lærker (1)
*kan. Men du kan slet ikke.
{NORA} (nynner og smiler stille fornøjet). [HELMER] Hm, du skulde bare
vide, hvor mange udgifter vi lærker og ekorne har, Torvald.
{HELMER}. [NORA] Du er en besynderlig liden en. Ganske som din fader
var. Du er om dig på alle kanter for at gøre
______________________________________________________ (1 276 NORA)

sanglærke (2)
|S277
{HELMER}. [NORA] Og jeg vilde ikke ønske dig anderledes, end netop
således, som du er, min søde lille sanglærke. Men hør; der falder mig noget
ind. Du ser så - så - hvad skal jeg kalde det? - så fordægtig ud idag -
______________________________________________________ (1 277 HELMER)

men for, hvad du selv var udsat for, og da hele faren
var forbi, - da var det for dig, som om slet ingen ting
var sket. Jeg var akkurat som før din lille sanglærke,
din dukke, som du herefter skulde bære dobbelt varligt
på hænderne, siden den var så skør og skrøbelig. (rejser
______________________________________________________ (3 362 NORA)

(Av plasshensyn er her bare tatt med 8 av de 31 forekomstene.)
Nora har egentlig en helt annen oppfatning av seg selv enn Torvald har av henne. Hun har gjort noe hun er stolt av. Hun maktet å skaffe penger til Italia-reisen som berget Torvalds helse - rett nok ved å forfalske farens underskrift. Nå strever hun med å betale lånet tilbake uten at Torvald skal få vite hvor "arven" egentlig kom fra.
Torvald på sin side har ingen anelse om den egentlige årsaken til at Nora alltid bruker så mange penger. Han betegner det å oppta lån som umoralsk, og han omtaler Krogstad, som er dømt for å ha forfalsket en underskrift, som et moralsk fordervet vesen - uten å vite at det han sier også rammer Nora.

Det er spesielt ett uttrykk som viser Noras reaksjon på at omgivelsene oppfatter henne som barnslig og uskyldig, og hennes pengetransaksjon som moralsk forkastelig. Hun kaster med nakken i selvhevdelse: (søk selv)

nakken (4)
{LINDE} (smilende). [NORA] Nå, Herregud, den smule håndarbejde og
sådant noget -. Du er et barn, Nora.
{NORA} (kaster på nakken og går henover gulvet). [LINDE] Det skulde du
ikke sige så overlegent.
{LINDE}. [NORA] Så?
______________________________________________________ (1 284 NORA)

{LINDE}. [NORA] Nej, en kone kan jo ikke låne uden sin mands samtykke.
{NORA} (kaster på nakken). [LINDE] Å, når det er en kone, som har en
smule forretningsdygtighed, - en kone, som forstår at bære sig lidt klogt ad,
så -
______________________________________________________ (1 286 NORA)

(2: Han hilser og går ud gennem forstuen.)
{NORA} (en stund eftertænksomt; kaster med nakken). [NORA] Å hvad! -
At ville gøre mig bange! Så enfoldig er jeg da ikke.
(giver sig ifærd med at lægge børnenes tøj sammen; holder snart op.)
______________________________________________________ (1 304 NORA)

{NORA} (bleg af rædsel). [NORA] Fordærve mine små børn -! Forgifte
hjemmet? (kort ophold; hun hæver nakken.) Dette er ikke sandt. Dette er
aldrig i evighed sandt.
|K2
______________________________________________________ (1 308 NORA)

Den siste listen jeg vil vise, gjelder et søk på ordet vidunderlig. Dette ordet benyttes av Nora, og oftest der samtalene dreier seg om penger, reisemuligheter, eller å leve - temaer som inngår i assosiasjonssfæren omkring hennes ulovlige pengetransaksjon. Det substantiverte uttrykket det vidunderlige benyttes helt klart om forholdet mellom ektefellene, og spesielt om hvordan Nora både frykter en avsløring av hvordan hun skaffet penger, og samtidig håper at Torvald vil vise seg å være stor nok som menneske til å akseptere handlingen slik hun oppfatter den: (søk selv)

vidunderligt (4)
rundelige udkomme. Ikke sandt; det er en stor nydelse at tænke på?
{NORA}. [HELMER] Å, det er vidunderligt!
{HELMER}. [NORA] Kan du huske forrige jul? Hele tre uger i forvejen
lukked du dig hver aften inde til langt over
______________________________________________________ (1 278 NORA)

og det er hovedsagen. Men det er dog godt at de knebne tider er forbi.
{NORA}. [HELMER] Ja, det er rigtignok vidunderligt.
{HELMER}. [NORA] Nu behøver ikke jeg at sidde her alene og kede mig;
og du behøver ikke at plage dine velsignede øjne
______________________________________________________ (1 278 NORA)

pris på det! Og tænk, så kommer snart våren med stor blå luft. Så kan vi
kanske få rejse lidt. Jeg kan kanske få se havet igen. Å ja, ja, det er
rigtignok vidunderligt at leve og være lykkelig!
|S290
______________________________________________________ (1 289 NORA)

vidunderlig (3)
og dine små skære fine hænder -
{NORA} (klapper i hænderne). [HELMER] Nej, ikke sandt, Torvald, det
behøves ikke længer? Å, hvor det er vidunderlig dejligt at høre! (tager ham
under armen.) Nu skal jeg sige dig, hvorledes jeg havde tænkt, vi skulde
indrette os, Torvald.
______________________________________________________ (1 278 NORA)

|S282
kan du tro. Ivar var netop født dengang. Men afsted måtte vi naturligvis. Å,
det var en vidunderlig dejlig rejse. Og den frelste Torvalds liv. Men den
kosted svært mange penge, Kristine.
______________________________________________________ (1 282 NORA)

|S283
sunde, og jeg også. (springer op og klapper i hænderne.) Å Gud, å Gud,
Kristine, det er dog vidunderlig dejligt at leve og være lykkelig! - - Å, men
det er dog afskyligt af mig -; jeg taler jo bare om mine egne sager.
______________________________________________________ (1 283 NORA)

vidunderlige (9)
{NORA}. [LINDE] Å, hvor skulde du kunne forstå det? Det er jo det
vidunderlige, som nu vil ske.
{LINDE}. [NORA] Det vidunderlige?
{NORA}. [LINDE] Ja, det vidunderlige. Men det er så forfærdeligt, Kristine,
- det *må ikke ske, ikke for nogen pris i<
______________________________________________________ (2 331 LINDE)

{NORA}. [LINDE] Det skulde du ladet være. Du skal ingenting forhindre.
Det er dog igrunden en jubel, dette her, at gå og vente på det vidunderlige.
{LINDE}. [NORA] Hvad er det, du venter på?
{NORA}. [LINDE] Å det kan ikke du forstå. Gå ind til dem; nu
______________________________________________________ (2 336 NORA)

jeg har forspildt din kærlighed?
{NORA}. [HELMER] Ja, det kan jeg godt. Det var iaften, da det
vidunderlige ikke kom; for da så jeg, at du ikke var den mand, jeg havde
tænkt mig.
{HELMER}. [NORA] Forklar dig nøjere; jeg begriber dig ikke.
______________________________________________________ (3 361 NORA)

ikke sådan til hverdags. Så brød dette knusende ind over mig; og da var jeg
så usvigelig viss på: nu kommer det vidunderlige. Da Krogstads brev lå
derude, - aldrig faldt det mig med en tanke ind, at du kunde ville bøje dig
under dette menneskes vilkår. Jeg var så
______________________________________________________ (3 361 NORA)

offer af dig? Nej, det forstår sig. Men hvad vilde mine forsikringer gælde
ligeover for dine? - *Det var det vidunderlige, som jeg gik og håbed på i
rædsel. Og for at hindre *det, var det at jeg vilde ende mit liv.
{HELMER}. [NORA] Jeg skulde gladelig arbejde nætter og dage for
______________________________________________________ (3 362 NORA)

vidunderligste (3)
{HELMER}. [NORA] Nora, - kan jeg aldrig blive mere end en fremmed for dig?
{NORA} (tager sin vadsæk). [HELMER] Ak, Torvald, da måtte det
vidunderligste ske. -
{HELMER}. [NORA] Nævn mig dette vidunderligste!
______________________________________________________ (3 364 NORA)

NORA)
{HELMER}. [NORA] Nævn mig dette vidunderligste!
{NORA}. [HELMER] Da måtte både du og jeg forvandle os således at -. Å,
Torvald, jeg tror ikke længer på noget vidunderligt.
{HELMER}. [NORA] Men jeg vil tro på det. Nævn det! Forvandle os
således at -?
______________________________________________________ (3 364 NORA)

(Denne listen er noe forkortet, og jeg har her endret rekkefølgen ved å stille vindunderligt øverst).

Listen viser at uttrykket det vidunderlige er knyttet til Noras forestilling om avsløring og aksept - at Torvald skal akseptere henne som menneske og ikke bare som lærkefugl. Nora kjemper for å bli akseptert som den hun er, med både intelligens og følelser. Men i skuespillets siste scene er bildet på Noras selvhevdelse, at hun hever nakken, brukt av Torvald i en helt annen betydning:

hos mig.
{HELMER}. [NORA] Og når vi så skal gå, og jeg lægger schavlet om dine
fine ungdomsfulde skuldre, - om denne vidunderlige nakkebøjning, - da
forestiller jeg mig at du er min unge brud, at vi netop kommer fra vielsen,
______________________________________________________ (3 346 HELMER)

Jeg har tatt denne forekomsten av vidunderlig ut av listen ovenfor. I denne scenen beskriver Torvald hvordan han har beundret Nora på avstand gjennom hele festen, og forestilt seg at hun er hans hemmelige forlovede. Når de så skal gå, legger han sjalet om denne vidunderlige nakkebøjning, for å bringe henne hjem til redet og ektesengen. Her er Noras ordbruk og bildet på hennes selvhevdelse reversert. Det Helmer betegner som vidunderlig er nakkebøyningen. Han forventer at hun skal underkaste seg som en hustru - og ikke minst en forskremt lærkefugl - bør. Men Nora forlater ham i stedet.

Dette er en kort skisse over konflikt og språkbruk i Et dukkehjem. Hensikten har ikke vært å gi noen uttømmende beskrivelse hverken av skuespillet eller av hva et konkordansprogram kan benyttes til. Jeg håper imidlertid å ha vist at det ved hjelp av et slikt program er mulig å systematisere elementer i teksten på en slik måte at det kan benyttes i litteraturforskning og litteraturundervisning.

De eksemplene jeg har hentet fra Et dukkehjem viser bare noen sentrale elementer i skuespillet, og gir dermed en avgrenset tolkning. En slik selektiv nærlesing av skuespillet må selvsagt settes i sammenheng med teksten som helhet, enten ved at listene utvides til å omfatte større deler av teksten, eller ved å vende tilbake til hele teksten - boken.