Henrik Ibsen:
Om bakgrunnen for dette arbeidet

Denne teksten er tatt fra boken Henrik Ibsens ordskatt red. Harald Noreng, Knut Hofland, Kristin Natvig, utgitt Universitetsforlaget/Alma Mater forlag, 1987, ISBN 82-00-02639-6

I mai 1975 ble det avholdt et internasjonalt Ibsen-seminar ved Universitetet i Bergen. Under den avsluttende diskusjon om nye oppgaver for Ibsen-forskningen foreslo professor Ørjan Lindberger fra Stockholms Universitet at man skulle prøve å få satt i gang forberedende arbeid med en stor Ibsen-konkordans, utført med hjelp av moderne edb-teknikk. Ved Universitetet i Bergen tok professor Ludvig Holm-Olsen opp tanken. Det ble utarbeidet foreløpige planer for en slik konkordans, og fra 1978 av fikk prosjektet finansiell støtte fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd og Universitetet i Bergen. Det ble opprettet en styringsgruppe bestående av professor Edvard Beyer, Universitetet i Oslo, professor Bjarte Birkeland, Universitetet i Bergen, formann, dosent, seinere professor, Dag Gundersen, Universitetet i Oslo, direktør Jostein Helland Hauge, NAVFs EDB-senter for humanistisk forskning ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensis, seinere administrerende direktør, Kolbjørn Heggstad, Bergen. Administrativ leder av prosjektet ble direktør Jostein Helland Hauge, og arbeidet har vært organisert som et prosjekt ved senteret i Bergen. Professor Harald Noreng, Universitetet i Bergen, ble engasjert som litterær og språklig leder. Førstekonsulent Knut Hofland ved NAVFs EDB-senter ble leder av edb-siden av arbeidet. Cand.mag. Kristin Natvig ble seinere knyttet til prosjektet som vitenskapelig assistent. I en kortere periode var også førsteamanuensis Haavard Hjulstad medlem av arbeidsstaben. Doreen Grotdal og Anne Lindebjerg har stått for det viktige arbeid å dataregistrere og korrekturbehandle alle Ibsen-tekstene, og en del av de statistiske tabellene i boka er laget av Ole Lauvskar og Helge Nilsen.

I det mandat som NAVF hadde gitt for arbeidet, hette det at det skulle utarbeides en lemmatisert og homografseparert konkordans over Ibsens diktning, slik den er gjengitt i den store hundreårsutgaven som ble trykt i tiden 1928 - 1954. Det var en uttalt forutsetning at Ibsens opptegnelser og forarbeider som er gjengitt i utgaven, ikke skulle integreres i grunnlagsmaterialet for konkordansene. Hovedarbeidet måtte derfor konsentreres om følgende tekster:

Bind I:

  Catilina (1850) - (S.39-114) fork. Ca
  Kjæmpehøien (1850) - (S.253-278) fork. Kj

Bind II:

  Sancthansnatten (1852, trykt 1909) - (S.19-92) fork. Sn
  Fru Inger til Østeraad (1857) - (S.121-228) fork. In

Bind III:

  Gildet på Solhaug (1856, her etter 2. utgave 1883) - (S.5-90) fork. Gi
  Olaf Liljekrans (1856, her etter første norske trykk 1902) - (S.135-238) fork. Li

Bind IV:

  Hærmændene på Helgeland (1858, her etter 2. utgave 1883) - (S.27-96) fork. Hæ
  Kjærlighedens Komedie (1862) - (S.137-249) fork. Kk

Bind V:

  Kongs-emnerne (1863, her trykt etter 2. utgave 1870) - (S.19-150) fork. Ko
  Brand (1866) - (S.175-362) fork. Br

Bind VI, 1:

  Peer Gynt (1867, her trykt etter 3. opplag 1874) - (S.55-241) fork. Pe

Bind VI, 2:

  De unges Forbund (1869) - (S.353-490) fork. De

Bind VII:

  Kejser og galilæer I (1873) - (S.27-162) fork. K1
  Kejser og galilæer II (1873) - (S.163-336) fork. K2

Bind VIII:

  Samfundets støtter (1877) - (S.29-148) fork. Sa
  Et dukkehjem (1879) - (S.269-364) fork. Du

Bind IX:

  Gengangere (1881) - (S.49-131) fork. Ge
  En folkefiende (1882) - (S.197-313) fork. Fo

Bind X:

  Vildanden (1884) - (S.41-160) fork. Vi
  Rosmersholm (1886) - (S.341-439) fork. Ro

Bind XI:

  Fruen fra havet (1888) - (S.49-157) fork. Fr
  Hedda Gabler (1890) - (S.291-393) fork. Ga

Bind XII:

  Bygmester Solness (1892) - (S.29-123) fork. So
  Lille Eyolf (1894) - (S.195-268) fork. Ey

Bind XIII:

  John Gabriel Borkman (1896) - (S.37-126) fork. Bo
  Når vi døde vågner (1899) - (S.211-284) fork. Nå

Bind XIV:

  Digte (1871, med seinere tillegg) - (S.321-463) fork. Di

I annen omgang ble også en del sekundære Ibsen-tekster trukket inn i undersøkelsene. I følgende liste står de oppført i kronologisk rekkefølge med henvisning til bind og side i Hundreårsutgaven. Til de tekster som er markert med stjerne, er der utarbeidet konkordanser som er med i form av tillegg til hovedkonkordansene:

Mindre dikt 1847-1870 Bind XIV (s.11-319)
  Rypen i Justedalen (1850) Bind III (s.241-272)
  Norma, eller en Politikers Kjærlighed (1851) Bind I (s.331-340)
  Kjæmpehøien (1853) Bind I (s.279-309)
  Fjeldfuglen (1859) Bind III (s.275-290)
*Brand. Episk utkast (1865) Bind V (s.363-422)
*Fru Inger til Østråt (1874) Bind II (s.229-336)
*Catilina (1875) Bind I (s.117-203)

Som det framgår av årstallene for de Ibsen-tekster som er nevnt i den første listen ovenfor, er verkene fra den tidligere fasen dels opptrykt etter eldste utgave, som Kjærlighedens Komedie, dels etter seinere utgaver, som Gildet på Solhaug, Hærmændene på Helgeland og Kongs-emnerne. Dette betyr at de tre sistnevnte skuespill, i likhet med samlingen Digte og de seinere, reviderte utgaver av Catilina og Fru Inger til Østråt, i Hundreårsutgaven er blitt gjengitt i den rettskrivning som Ibsen fulgte i alt han skrev fra og med 1870. I kommentarene til de enkelte verk gjør Hundreårsutgaven omhyggelig rede for alle de endringer som Ibsen innførte i disse seinere utgavene, sammenlignet med de eldre tekster. På grunn av begrensningene i det mandat som prosjektgruppen mottok av NAVF, har vi ikke kunnet integrere hele dette materialet i vårt arbeid. Til gjengjeld er der på andre punkter blitt trukket sammenligninger mellom forskjellige utgaver av samme drama.

Da arbeidet med Henrik Ibsens ordskatt ble påbegynt i Bergen i 1977, var tekstene til 15 Ibsen-verk allerede blitt dataregistrert ved Literary and Linguistic Computing Centre ved Cambridge University. Vi vil gjerne takke ledelsen i dette senter for at den så beredvillig stilte sitt materiale til rådighet for oss, slik at vi kunne arbeide videre med det. I fortsettelsen ble 19 Ibsen-tekster dataregistrert ved NAVFs EDB-senter i Bergen. Alt i alt er 26 skuespill og en samling dikt blitt behandlet under hovedprosjektet, og dette omfatter alle de verk som Ibsen selv utgav i bokform.

Alt det språkstoff som skriver seg fra Ibsens diktning, herunder også opptegnelser og utkast, og fra hans brev, taler, artikler o.s.v., danner grunnlagsmateriale for Ragnvald Iversens store Ibsen-ordbok som utgjør bind XXI av Hundreårsutgaven. Selv om Iversens ordbok ikke bringer fullstendige opplysninger om ordenes og formenes totale frekvens, så utgjør den allikevel det mest omfattende og verdifulle Ibsen-glossar som eksisterer, ved siden av Ibsen-arkivet i Norsk leksikografisk institutt. Seddelmaterialet her blir stadig suppplert etter hvert som nye Ibsen-brev og annet Ibsen-materiale dukker opp og blir stilt til rådighet for forskningen.