<s id="NEST_Oppno.s1">Oppe paa Aulestad, under sit elskede Hjems beskyttende Tag, lever og virker Bjørnstjerne Bjørnson i stolt Uafhængighed, som en Jarl paa sit Herresæde.</s><s id="NEST_Opp_115en.s1">Up at Aulestad, under the protective roof of his beloved home, Bjørnstjerne Bjørnson lives and works in proud independence, like an Earl on his estate.</s>
<s id="NEST_Oppno.s2">Med et Ørneblik følger han alle Tidens foreteelser ude og hjemme.</s><s id="NEST_Opp_115en.s2">With an eagle eye, he follows the affairs of the age, at home and abroad.</s>
<s id="NEST_Oppno.s3">Naar det synes ham nødvendigt, griber han ind med sin Vilje og myndige Stemme.</s><s id="NEST_Opp_115en.s3">When he finds it necessary, he intervenes with his will and his commanding voice.</s>
<s id="NEST_Oppno.s4">Dér sidder han fri og stærk, urokkelig trods Alt, beskyttet mod alle Samtidens giftige Pile ved det Panser, han har i Bevidstheden om sin Mission og sine Hensigters uskrømtede Ærlighed.</s><s id="NEST_Opp_115en.s4">There he sits, free and strong, unshakable in spite of it all, protected from all the poison arrows of the age by the armour provided by his awareness of his purpose and the genuine honesty of his intentions.</s>
<s id="NEST_Oppno.s5">Og det er fra de rene Kilder af godt anvendte Levnetsdage, at hans altoverskyllende, frodige Uforfærdethed vælder frem.</s><s id="NEST_Opp_115en.s5">And it is from the pure springs of a life well spent that his all-encompassing, rich dauntlessness pours out.</s>
<s id="NEST_Oppno.s6">De strænge Sæder og de regelmæssige Vaner og denne ædle husholderiske Nøgternhed, der vidner om en udviklet Ansvarsfølelse, er det, som giver ham det sublime Alvor og det moralske Fodfæste, og derfra henter han op Renhed i Viljen og en Indignation, der er ægte.</s><s id="NEST_Opp_115en.s6">The strict customs, the regular habits and that noble and frugal level-headedness, which is testament to a well-developed sense of responsibility, are what gives him his sublime sincerity and his moral footing, from which he derives purity of will and an earnest indignation.</s>
<s id="NEST_Oppno.s7">Amalie Skram</s><s id="NEST_Opp_115en.s7">Amalie Skram, (1846-1905)</s> <s id="NEST_Opp_115en.s8">Norwegian author</s>
<s id="NEST_Oppno.s8">Gjestene kommer</s><s id="NEST_Opp_115en.s9">The Guests Arrive</s>
<s id="NEST_Oppno.s9">Det er sommer på Aulestad, en godværsdag med lett bris.</s><s id="NEST_Opp_115en.s10">It is summer at Aulestad, a sunny day with a light breeze.</s>
<s id="NEST_Oppno.s10">Fra stengene vaier ni nasjoners flagg; det norske, danske, svenske, finske, engelske, hollandske, amerikanske, franske og russiske.</s><s id="NEST_Opp_115en.s11">The flags of nine nations fly from the flagpoles; the flags of Norway, Denmark, Sweden, Finland, Great Britain, the Netherlands, the USA, France and Russia.</s>
<s id="NEST_Oppno.s11">De to siste heises vanligvis på samme stang som symbol på alliansen mellom de to landene.</s><s id="NEST_Opp_115en.s12">The latter two normally fly from the same pole as a symbol of the alliance between the two countries.</s>
<s id="NEST_Oppno.s12">Kusken Petter er reist til Fåberg stasjon for å hente gjestene for flere timer siden, men først har han vært fremme foran døren for å vise at seletøy og landauer er blanke og fine.</s><s id="NEST_Opp_115en.s13">Petter the coachman left for the railway station at Fåberg to pick up the guests several hours ago, but only after he had been at the door to show that the harness and the landau were shining and in good order.</s>
<s id="NEST_Oppno.s13">Det er en seremoni Bjørnson bruker som påskudd til å gi hestene Esau og Jakob sukker.</s><s id="NEST_Opp_115en.s14">This is a ceremony that Bjørnson uses as a pretext to give sugar to the horses, Esau and Jakob.</s>
<s id="NEST_Oppno.s14">Dette visste Petter, derfor var pussingen av seletøyet prikkfri på den siden Bjørnstjerne inspiserte, mens den kunne være litt mindre forseggjort på den andre.</s><s id="NEST_Opp_115en.s15">Petter knew this, which is why the harness was polished to perfection on the side that Bjørnson would inspect, while it could be somewhat less immaculate on the other.</s>
<s id="NEST_Oppno.s15">Inne i hovedhuset er alt gjort i stand til gjestebud, og alt skinner i sin fineste puss.</s><s id="NEST_Opp_115en.s16">In the main building, all has been prepared for a dinner party, and everything is polished and shining.</s>
<s id="NEST_Oppno.s16">Et syn for seg er spisebordet, som glimter i sølv og krystall.</s><s id="NEST_Opp_115en.s17">The dining table is a sight to behold, glittering with silver and crystal glass.</s>
<s id="NEST_Oppno.s17">Og vasene med blåklokker og prestekrager møter sitt eget speilbilde i glassbrettet de er plassert på.</s><s id="NEST_Opp_115en.s18">The vases of harebells and daisies see their own reflections in the glass trays on which they are placed.</s>
<s id="NEST_Oppno.s18">Barnebarnas øyne har allerede mange ganger søkt viserne på det store tårnuret.</s><s id="NEST_Opp_115en.s19">The eyes of the grand children have already been drawn to the hands of the tower clock many times.</s>
<s id="NEST_Oppno.s19">Endelig ringer telefonen.</s><s id="NEST_Opp_115en.s20">Finally, the telephone rings.</s>
<s id="NEST_Oppno.s20">Det er gamle Lisa på sentralen som har utnevnt seg selv til herold som meddeler at i dette øyeblikk kjørte vognen forbi.</s><s id="NEST_Opp_115en.s21">It is old Lisa at the switchboard, who has taken it upon herself to be a herald, announcing that the carriage passed by just this moment.</s>
<s id="NEST_Oppno.s21">Meldingen sprer seg til hele huset og setter alle i bevegelse.</s><s id="NEST_Opp_115en.s22">The announcement spreads throughout the house and spurs everyone into action.</s>
<s id="NEST_Oppno.s22">Ute i kjøkkenet forter Pariser-Karen seg med å gi ørretvannet et oppkok, og barna stormer ut på verandaen for å sette i et rungende hurra idet vognen svinger opp alléen.</s><s id="NEST_Opp_115en.s23">Out in the kitchen, Pariser-Karen (so named because she accompanied the Bjørnsons to Paris) hurries to parboil the trout, and the children rush out onto the veranda to give a sounding cheer as the carriage turns up the avenue of trees.</s>
<s id="NEST_Oppno.s23">Hengebjerkene danner en portal mot den store, rødmalte låvebygningen med tårnur og matklokke midt imot, og nå svinger vognen til venstre langs de gamle stabbesteinene inn på tunet der hovedbygningen ligger ruvende og festlig, klar til å ta imot gjestene.</s><s id="NEST_Opp_115en.s24">The silver birches form a gateway to the large, red barn with a tower clock and a dinner bell (a bell sounded when the food was ready) directly ahead, and now the carriage turns left along the old roadside guard stones and into the yard, where the main building stands towering and festive, ready to receive the guests.</s>
<s id="NEST_Oppno.s24">En lignende velkomst hadde Bjørnsonfamilien fått første gangen de kom til Aulestad en junidag i 1875.</s><s id="NEST_Opp_115en.s25">A similar welcome had been given to the Bjørnson family the first time they arrived at Aulestad, one day in June of 1875.</s>
<s id="NEST_Oppno.s25">Familien hadde kjøpt gården året før mens de ennå bodde i Italia.</s><s id="NEST_Opp_115en.s26">The family had bought the estate the previous year, while they were still living in Italy.</s>
<s id="NEST_Oppno.s26">Det var deres venner i folkehøyskolemiljøet rundt Vonheim, med Karl Seip i spissen, som hadde stått for kjøpet.</s><s id="NEST_Opp_115en.s27">Lead by Karl Seip, their friends from the the social circle around the folkehøyskole (a kind of college without any formal education) at Vonheim had made the purchase.</s>
<s id="NEST_Oppno.s27">Familien Bjørnson hadde blitt hentet på Lillehammer brygge etter en lang og strabasiøs reise med tog fra Oslo til Minne.</s><s id="NEST_Opp_115en.s28">The Bjørnson family had been picked up at the docks in Lillehammer after a long and strenous journey from Oslo to Minne by train.</s>
<s id="NEST_Oppno.s28">Videre hadde turen gått med båt over Mjøsa til Lillehammer.</s><s id="NEST_Opp_115en.s29">From there, their voyage had continued by ship across lake Mjøsa to Lillehammer.</s>
<s id="NEST_Oppno.s29">Der hadde naboen Per Bø ventet med nyinnkjøpt trille forspent med Storrauden og Jegerhesten for å kjøre dem de to siste milene hjem.</s><s id="NEST_Opp_115en.s30">Their neighbour Per Bø had been awaiting them there with a brand new carriage, with Storrauden («Big Red») and Jegerhesten («The Huntsman's Horse») in the harness, to take them the last twenty kilometres home.</s>
<s id="NEST_Oppno.s30">Karl Seip var selv kusk, og da de passerte den nye folkehøyskolebygningen og veien svinget over Neveråa, forkynte han at nå var Bjørnson på egen grunn.</s><s id="NEST_Opp_115en.s31">Karl Seip drove the carriage himself, and when they passed the new building of the folkehøyskole and the road turned over Neveråa (a local stream), he declared that Bjørnson now was on his own lands.</s>
<s id="NEST_Oppno.s31">Da ble Bjørnson så rørt at han tok av hatten, grep sin hustru Karoline i hånden og utbrøt:</s> <s id="NEST_Oppno.s32">