<s id="NEST_Oppno.s1">Oppe paa Aulestad, under sit elskede Hjems beskyttende Tag, lever og virker Bjørnstjerne Bjørnson i stolt Uafhængighed, som en Jarl paa sit Herresæde.</s>
<s id="NEST_Oppno.s2">Med et Ørneblik følger han alle Tidens foreteelser ude og hjemme.</s>
<s id="NEST_Oppno.s3">Naar det synes ham nødvendigt, griber han ind med sin Vilje og myndige Stemme.</s>
<s id="NEST_Oppno.s4">Dér sidder han fri og stærk, urokkelig trods Alt, beskyttet mod alle Samtidens giftige Pile ved det Panser, han har i Bevidstheden om sin Mission og sine Hensigters uskrømtede Ærlighed.</s>
<s id="NEST_Oppno.s5">Og det er fra de rene Kilder af godt anvendte Levnetsdage, at hans altoverskyllende, frodige Uforfærdethed vælder frem.</s>
<s id="NEST_Oppno.s6">De strænge Sæder og de regelmæssige Vaner og denne ædle husholderiske Nøgternhed, der vidner om en udviklet Ansvarsfølelse, er det, som giver ham det sublime Alvor og det moralske Fodfæste, og derfra henter han op Renhed i Viljen og en Indignation, der er ægte.</s>
<s id="NEST_Oppno.s7">Amalie Skram</s>
<s id="NEST_Oppno.s8">Gjestene kommer</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s1">The guests arrive</s>
<s id="NEST_Oppno.s9">Det er sommer på Aulestad, en godværsdag med lett bris.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s2">It is summer in Aulestad, a day with fair weather and a gentle breeze.</s>
<s id="NEST_Oppno.s10">Fra stengene vaier ni nasjoners flagg; det norske, danske, svenske, finske, engelske, hollandske, amerikanske, franske og russiske.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s3">Nine flags of nations are waving on the flagpoles; Norwegian, Danish, Swedish, Finish, English, Holland, American, French and Russian.</s>
<s id="NEST_Oppno.s11">De to siste heises vanligvis på samme stang som symbol på alliansen mellom de to landene.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s4">The two last flags are normally hoisted up on the same flagpole as a symbol of the alliance between the two countries.</s>
<s id="NEST_Oppno.s12">Kusken Petter er reist til Fåberg stasjon for å hente gjestene for flere timer siden, men først har han vært fremme foran døren for å vise at seletøy og landauer er blanke og fine.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s5">The coach man, Petter, had left for Fåberg station to pick up the guests several hours ago, but first he showed that the harness and the carriage were nice and shiny in front of the doorstep.</s>
<s id="NEST_Oppno.s13">Det er en seremoni Bjørnson bruker som påskudd til å gi hestene Esau og Jakob sukker.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s6">It is a ceremony which Bjørnson uses as an excuse to give the horses, Esau and Jakob, sugar.</s>
<s id="NEST_Oppno.s14">Dette visste Petter, derfor var pussingen av seletøyet prikkfri på den siden Bjørnstjerne inspiserte, mens den kunne være litt mindre forseggjort på den andre.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s7">Petter knew this, which is why the polishing of the harness was faultless on the side that Bjørnstjerne inspected, while the other side could be a little less carefully polished.</s>
<s id="NEST_Oppno.s15">Inne i hovedhuset er alt gjort i stand til gjestebud, og alt skinner i sin fineste puss.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s8">In the manor house everything is ready for the banquet and everything is sparkling in one`s Sunday best.</s>
<s id="NEST_Oppno.s16">Et syn for seg er spisebordet, som glimter i sølv og krystall.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s9">The dining table, which gleams in silver and crystal, is a vision in itself.</s>
<s id="NEST_Oppno.s17">Og vasene med blåklokker og prestekrager møter sitt eget speilbilde i glassbrettet de er plassert på.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s10">The vases with harebells and ox-eye daisies meet their own reflection in the glass tray they have been placed upon.</s>
<s id="NEST_Oppno.s18">Barnebarnas øyne har allerede mange ganger søkt viserne på det store tårnuret.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s11">The grand children`s eyes have already sought the hands on the large clock tower, many times.</s>
<s id="NEST_Oppno.s19">Endelig ringer telefonen.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s12">Finally the phone rings.</s>
<s id="NEST_Oppno.s20">Det er gamle Lisa på sentralen som har utnevnt seg selv til herold som meddeler at i dette øyeblikk kjørte vognen forbi.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s13">It is old Lisa at the switchboard who has appointed herself as a herald to inform that, at that very moment, the carriage drove past.</s>
<s id="NEST_Oppno.s21">Meldingen sprer seg til hele huset og setter alle i bevegelse.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s14">The message spreads out to the whole house and set everyone in motion.</s>
<s id="NEST_Oppno.s22">Ute i kjøkkenet forter Pariser-Karen seg med å gi ørretvannet et oppkok, og barna stormer ut på verandaen for å sette i et rungende hurra idet vognen svinger opp alléen.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s15">In the kitchen, Parisian Karen hurries to parboil the brown trout, and the children rush out onto the veranda shouting a resonant hurrah just as the carriage turns into the tree-lined avenue.</s>
<s id="NEST_Oppno.s23">Hengebjerkene danner en portal mot den store, rødmalte låvebygningen med tårnur og matklokke midt imot, og nå svinger vognen til venstre langs de gamle stabbesteinene inn på tunet der hovedbygningen ligger ruvende og festlig, klar til å ta imot gjestene.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s16">The silver birches form a portal leading up to the huge, red barn with the tower clock and food bells just opposite, and now the carriage turns to the left along the old guard stones into the yard where the manor house is situated, towering and cheerful, ready to welcome the guests.</s>
<s id="NEST_Oppno.s24">En lignende velkomst hadde Bjørnsonfamilien fått første gangen de kom til Aulestad en junidag i 1875.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s17">The Bjørnson family received a similar welcome the first time they arrived in Aulestad one day in June 1875.</s>
<s id="NEST_Oppno.s25">Familien hadde kjøpt gården året før mens de ennå bodde i Italia.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s18">The family had bought the farm the previous year while they still lived in Italy.</s>
<s id="NEST_Oppno.s26">Det var deres venner i folkehøyskolemiljøet rundt Vonheim, med Karl Seip i spissen, som hadde stått for kjøpet.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s19">It was their friends in the folk high school environment around Vonheim, with Karl Seip leading the handling of the purchase.</s>
<s id="NEST_Oppno.s27">Familien Bjørnson hadde blitt hentet på Lillehammer brygge etter en lang og strabasiøs reise med tog fra Oslo til Minne.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s20">The Bjørnson family had been picked up at Lillehammer dock after a long and rigorous journey on the train from Oslo to Minne.</s>
<s id="NEST_Oppno.s28">Videre hadde turen gått med båt over Mjøsa til Lillehammer.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s21">Then the journey carried on by boat over Mjøsa to Lillehammer.</s>
<s id="NEST_Oppno.s29">Der hadde naboen Per Bø ventet med nyinnkjøpt trille forspent med Storrauden og Jegerhesten for å kjøre dem de to siste milene hjem.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s22">Per Bø, the neighbour waited there with a recently purchased carriage harnessing the horses Storrauden and Jegerhesten to take the family the two last miles home.</s>
<s id="NEST_Oppno.s30">Karl Seip var selv kusk, og da de passerte den nye folkehøyskolebygningen og veien svinget over Neveråa, forkynte han at nå var Bjørnson på egen grunn.</s>	<s id="NEST_Opp_008en.s23">Karl Seip, who was a coach man himself, announced that Bjørnson was on his own land when they passed the new folk high school building and the road crossed over the river, Neveråa.</s>
<s id="NEST_Oppno.s31">Da ble Bjørnson så rørt at han tok av hatten, grep sin hustru Karoline i hånden og utbrøt:</s> <s id="NEST_Oppno.s32">