<s id="NEST_Oppno.s1">Oppe paa Aulestad, under sit elskede Hjems beskyttende Tag, lever og virker Bjørnstjerne Bjørnson i stolt Uafhængighed, som en Jarl paa sit Herresæde.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s1">On Aulestad, under his beloved homes protective roof is Bjornstjerne Bjornson proud and independent like an Earl on his manor.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s2">Med et Ørneblik følger han alle Tidens foreteelser ude og hjemme.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s2">With a keen glance he follows the every day occurrences home and away.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s3">Naar det synes ham nødvendigt, griber han ind med sin Vilje og myndige Stemme.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s3">When necessary, he intervenes with his will and masterful voice.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s4">Dér sidder han fri og stærk, urokkelig trods Alt, beskyttet mod alle Samtidens giftige Pile ved det Panser, han har i Bevidstheden om sin Mission og sine Hensigters uskrømtede Ærlighed.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s4">There he sits free and strong, unshakeable towards it all, protected against the poisonous arrows of time by the armor he holds in his consciousness of his mission and his intentions sincere honesty.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s5">Og det er fra de rene Kilder af godt anvendte Levnetsdage, at hans altoverskyllende, frodige Uforfærdethed vælder frem.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s5">It is from the purest sources of his well spent days that his overriding, luscious intrepidity pours out.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s6">De strænge Sæder og de regelmæssige Vaner og denne ædle husholderiske Nøgternhed, der vidner om en udviklet Ansvarsfølelse, er det, som giver ham det sublime Alvor og det moralske Fodfæste, og derfra henter han op Renhed i Viljen og en Indignation, der er ægte.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s6">The stern customs, regular habits, and this noble domesticated soberness that witness a developed sense of responsibility, is what gives him the sublime gravity and the moral foothold from which he derives a purity in his will and a genuine indignation.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s7">Amalie Skram</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s7">Amalie Skram</s> |
<s id="NEST_Oppno.s8">Gjestene kommer</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s8">The guests are arriving</s> |
<s id="NEST_Oppno.s9">Det er sommer på Aulestad, en godværsdag med lett bris.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s9">It is a fair weathered, but gently breezy summer's day at Aulestad.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s10">Fra stengene vaier ni nasjoners flagg; det norske, danske, svenske, finske, engelske, hollandske, amerikanske, franske og russiske.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s10">Flags of nine nations are waving from the flagpoles; the Norwegian, Danish, Swedish, Finnish, English, Dutch, American, French and Russian.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s11">De to siste heises vanligvis på samme stang som symbol på alliansen mellom de to landene.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s11">The last two are usually hoist together on the same pole as a symbol of the alliance between the two countries.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s12">Kusken Petter er reist til Fåberg stasjon for å hente gjestene for flere timer siden, men først har han vært fremme foran døren for å vise at seletøy og landauer er blanke og fine.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s12">Petter, the coachman, left several hours ago to fetch the guests at Faaberg station, but first he was in front of the door to show that the harness and landau is shiny and nice.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s13">Det er en seremoni Bjørnson bruker som påskudd til å gi hestene Esau og Jakob sukker.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s13">It is a ceremony Bjornson uses as an excuse to feed some sugar cubes to Esau and Jacob, the horses.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s14">Dette visste Petter, derfor var pussingen av seletøyet prikkfri på den siden Bjørnstjerne inspiserte, mens den kunne være litt mindre forseggjort på den andre.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s14">Petter knew this, so the harness on the side where Bjornson inspected was spotless, while the other side could be a little less elaborately done.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s15">Inne i hovedhuset er alt gjort i stand til gjestebud, og alt skinner i sin fineste puss.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s15">Inside the main house is everything made ready for banquet, and everything is shiny and polished.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s16">Et syn for seg er spisebordet, som glimter i sølv og krystall.</s> <s id="NEST_Oppno.s17">Og vasene med blåklokker og prestekrager møter sitt eget speilbilde i glassbrettet de er plassert på.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s16">A vision in itself is the dining table which twinkles in silver and crystal, and the vases with harebell and oxeye daisies are reflected in the glass tray they are placed on.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s18">Barnebarnas øyne har allerede mange ganger søkt viserne på det store tårnuret.</s> | |
<s id="NEST_Oppno.s19">Endelig ringer telefonen.</s> | |
<s id="NEST_Oppno.s20">Det er gamle Lisa på sentralen som har utnevnt seg selv til herold som meddeler at i dette øyeblikk kjørte vognen forbi.</s> | |
<s id="NEST_Oppno.s21">Meldingen sprer seg til hele huset og setter alle i bevegelse.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s17">The message spreads fast around the house and everyone is getting busy.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s22">Ute i kjøkkenet forter Pariser-Karen seg med å gi ørretvannet et oppkok, og barna stormer ut på verandaen for å sette i et rungende hurra idet vognen svinger opp alléen.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s18">In the kitchen is Parisian-Karen hurrying to boil the water for the trout, and the children are rushing onto the veranda to cheer the carriage welcome, as it turns up into the avenue.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s23">Hengebjerkene danner en portal mot den store, rødmalte låvebygningen med tårnur og matklokke midt imot, og nå svinger vognen til venstre langs de gamle stabbesteinene inn på tunet der hovedbygningen ligger ruvende og festlig, klar til å ta imot gjestene.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s19">The silver birches creates a portal against the large, red barn with a tower clock and a food clock right towards, and the carriage turns left by the old guard stones and into the yard where the main building stands tall and festive, ready to greet the guests.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s24">En lignende velkomst hadde Bjørnsonfamilien fått første gangen de kom til Aulestad en junidag i 1875.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s20">A similar welcome had the Bjornson family gotten the first time they arrived Aulestad a day in June, 1875.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s25">Familien hadde kjøpt gården året før mens de ennå bodde i Italia.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s21">The family had purchased the farm the previous year while they still lived in Italy.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s26">Det var deres venner i folkehøyskolemiljøet rundt Vonheim, med Karl Seip i spissen, som hadde stått for kjøpet.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s22">It was their friends from the county college environment around Vonheim who organized the purchase, with Karl Seip as head of the project.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s27">Familien Bjørnson hadde blitt hentet på Lillehammer brygge etter en lang og strabasiøs reise med tog fra Oslo til Minne.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s23">The Bjornson family had been fetched at the Lillehammer wharf after a long and exhausting journey by train from Oslo to Minne.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s28">Videre hadde turen gått med båt over Mjøsa til Lillehammer.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s24">Then the journey had gone by ship across the lake Mjosa and to Lillehammer.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s29">Der hadde naboen Per Bø ventet med nyinnkjøpt trille forspent med Storrauden og Jegerhesten for å kjøre dem de to siste milene hjem.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s25">There the neighbor Per Bo had waited, with a new carriage with the two horses buckled in front, to carry them the last twelve miles home.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s30">Karl Seip var selv kusk, og da de passerte den nye folkehøyskolebygningen og veien svinget over Neveråa, forkynte han at nå var Bjørnson på egen grunn.</s> | <s id="NEST_Opp_002en.s26">Karl Seip was also a coach, and when they passed the new county college and the road turned over the small river Neveroa he announced that he was now Bjornson on own grounds.</s> |
<s id="NEST_Oppno.s31">Da ble Bjørnson så rørt at han tok av hatten, grep sin hustru Karoline i hånden og utbrøt:</s> <s id="NEST_Oppno.s32"> |