<head id="NEST_Kanno.h1">Kan laks lide?</head> | <head id="NEST_Kan_135en.h1">Can salmon suffer?</head> |
<s id="NEST_Kanno.s1">"Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret", slår dyrevernloven fast.</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s1">The animal protection law in Norway states that "animals are to be treated well and considerations must be taken regarding their instincts and natural needs".</s> |
<s id="NEST_Kanno.s2">Hvordan dyr behandles har vært på den politiske dagsordenen lenge.</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s2">How animals are treated has been a subject of politics for a long time.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s3">Påstander om misbruk av dyr i produksjon, industri og forskning har ført til aksjoner, politiske protester og forslag til lovendringer.</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s3">Accusations of animal abuse in production, industry, and research have lead to raids, political protests, and proposed changes to laws.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s4">Dyr skal altså ikke lide unødvendig.</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s4">In other words, animals shall not suffer unnecessarily.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s5">Men kan man snakke om fiskens rettigheter i samme åndedrag som dyrerettigheter?</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s5">But can you talk about the rights of fish in the same conversation as animal rights?</s> |
<s id="NEST_Kanno.s6">Hvilke kriterier kan vi legge til grunn for behandling av dyr generelt og fisk spesielt ut fra normer og verdivalg, og ut fra hva vi konkret vet om smerte hos fisk?</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s6">What criteria can we establish for treatment of animals in general and fish in particular based on norms and values, and what we know about pain in fish?</s> |
<s id="NEST_Kanno.s7">Er bedøvelse av oppdrettslaks moralsk påkrevd?</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s7">Is anaesthetization of farmed salmon morally required?</s> |
<s id="NEST_Kanno.s8">I Norge er oppdrettsnæringen den nest viktigste eksportkilden.</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s8">In Norway, the fish farming industry is the second most important source of export.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s9">Av de 140 millioner individene som settes ut hvert år, har ca. 20 prosent misdannelser som direkte følge av forholdene fisken lever under.</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s9">Of the 140 million specimens that are put out every year, about 20% have deformities as a direct cause of the conditions the fish live in.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s10">Innenfor næringen snakker man om produksjonslidelser der biologien strekkes utover det som strengt tatt er naturlig (f.eks. ved sultefôring og lyssetting).</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s10">Within the field there is talk about production suffering where the biology is stretched beyond what can be said to be natural (e.g. in terms of underfeeding and lighting conditions).</s> |
<s id="NEST_Kanno.s11">Slike pragmatiske hensyn gjør spørsmålet om dyrevelferd og hvordan man skjøtter fiskenæringen presserende.</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s11">Such pragmatic considerations make the question of animal welfare and the way the fish industry is taken care of pressing.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s12">Men hvorfor er vi mindre opptatt av fiskens velferd og vern enn pattedyrenes, når det faktisk er store muligheter for at fisk kan føle både smerte og frykt?</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s12">But why are we less concerned about the welfare and guardianship of fish than we are mammals, when there is a good chance that fish can feel both fear and pain?</s> |
<s id="NEST_Kanno.s13">- Vår oppfatning av dyr er antroposentrisk, det vil si at vi setter mennesket i sentrum.</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s13">-Our view of animals is anthropocentric, meaning that we prioritize humans.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s14">Dermed ser vi enten på dyrene med jegerens eller naturviterens ufølsomhet, eller med omsorg, innlevelse og empati, hevder dr.med.vet. Bergljot Børresen, forfatteren av boken "Den ensomme apen".</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s14">As such we look at animals with either the hunter's or the scientist's insensibility, or with care, sensitivity and emphaty, claims the author of the book "Den ensomme apen" [The lonely ape], Bergljot Børresen, DVM.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s16">Grunnen til dette er, ifølge Børresen, at mennesket er utstyrt med en brytermekanisme i hjernen som gjør at vi kan slå av og på evnen til å engasjere oss følelsesmessig i andre individer.</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s15">The reason for this, according to Børresen, is that humans are equipped with a switch mechanism in the brain that lets us turn on and off our ability to get emotionally involved with other creatures.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s17">En jeger ser f.eks. utelukkende på dyret som bytte og "slår av" medlidenheten under selve jakten, men kan ta med seg byttet hjem, fyre opp i peisen og "skru på" den emosjonelle bryteren igjen når hun kjæler med hunden sin.</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s16">A hunter can for instance "turn off" her compassion and consider an animal exclusively as prey while hunting, but return home with her prey, light up the fireplace and "turn on" the switch again when she is petting her dog.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s18">I forhold til denne bryteren kommer fisken dårlig ut.</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s17">The fish is in a weak position when it comes to this switch.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s19">Den utveksler ikke kontaktsignaler med mennesket, den gir ikke smertesignaler og vekker derfor ingen empati.</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s18">It does not show signs of trying to make contact with humans, it does not show signs of pain, and hence it does not evoke empathy.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s20">Fisken har rett og slett en altfor lav "bambifaktor".</s> | <s id="NEST_Kan_135en.s19">The fish simply has too low of a "Bambi factor".</s> |