<head id="NEST_Norno.h1">Nordlys fra oldtid til opplysningstid</head> <head id="NEST_Nor_013en.h1">Aurora Borealis from Ancient History to the Age of Enlightenment</head>

<s id="NEST_Norno.s1">De eldste nordlysbeskrivelser</s> <s id="NEST_Nor_013en.s1">The oldest aurora borealis descriptions</s>

<s id="NEST_Norno.s2">De eldste norske skriftlige kilder går tilbake til ca. år 1000.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s2">The oldest Norwegian written records dates back to around year 1000.</s>

<s id="NEST_Norno.s3">For å komme enda lenger tilbake i historien kan vi gå til middelhavslandene og Kina.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s3">In order to go even further back in time we can look at the Mediterranean Basin and China.</s>

<s id="NEST_Norno.s4">Fordi nordlyset hovedsakelig opptrer over polområdene, har oldtidens filosofer ved middelhavslandene og i Kina i beste fall sett noen få nordlysutbrudd.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s4">Because aurora borealis, also called northern lights or simply just aurora, manly appears over the polar regions, ancient history’s philosophers in the Mediterranean Basin and China have at best seen a few aurora appearances.</s>

<s id="NEST_Norno.s5">Det er ikke mulig å tidfeste nøyaktig når det første nordlyset ble sett.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s5">It is not possible to determine exactly when the first aurora was discovered.</s>

<s id="NEST_Norno.s6">Noen mener, kanskje med god grunn, at en del av de eldgamle graveringer som er funnet i flere grotter langs Middelhavet, illustrerer nordlys.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s6">Some believe, with good reason perhaps, that a number of the ancient engravings found in caves along the Mediterranean Sea illustrates auroras.</s>

<s id="NEST_Norno.s7">Tidlige beskrivelser av nordlys finnes sannsynligvis i Det gamle testamentet.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s7">Early descriptions of auroras is most likely to be found in the Old Testament.</s>

<s id="NEST_Norno.s8">Vi tar med et kort utdrag fra første kapittel hos Esekiel (ca. 593 f.Kr.):</s> <s id="NEST_Nor_013en.s8">Excerpted is a brief abridgment from Ezekiel chapter 1 (c. 593 BC):</s>

<s id="NEST_Norno.s9">I et syn fikk jeg se et stormvær som kom fra nord, en stor sky med flammende ild.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s9">In a vision I saw a stormy wind coming from the north, a great cloud of blazing fire.</s>

<s id="NEST_Norno.s10">Det strålte og skinte omkring den, og midt inne i ilden blinket noe som skinnende metall.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s10">There was brightness round about it, and in the midst of the fire something sparkled like gleaming metal.</s>

<s id="NEST_Norno.s11">Midt i den viste det seg likesom fire levende skikkelser ...</s> <s id="NEST_Nor_013en.s11">From the midst of it came the likeness of four living creatures…</s>

<s id="NEST_Norno.s12">Men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s12">But each of them had four faces and four wings.</s>

<s id="NEST_Norno.s13">Deres ben var rette, fotbladene var som kalveklover, og de skinte som blankt kobber ...</s> <s id="NEST_Nor_013en.s13">Their legs were straight, and the soles of their feet were like the sole of a calf's foot, and they sparkled like burnished copper…</s>

<s id="NEST_Norno.s14">Over hodene på skikkelsene var det noe som lignet en hvelving.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s14">Above the creatures heads there was the likeness of an arch.</s>

<s id="NEST_Norno.s15">Det så ut som blendede krystall ...</s> <s id="NEST_Nor_013en.s15">It looked like dazzling crystal…</s>

<s id="NEST_Norno.s16">Jeg så noe som lignet skinnende metall, det var som ild med en ring av lys omkring ...</s> <s id="NEST_Nor_013en.s16">I saw something that resembled gleaming metal, like fire enclosed by a circle of light…</s>

<s id="NEST_Norno.s17">Og glansen omkring så ut som buen i skyen en dag det regnet.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s17">And the brightness around looked like the bow that is in the cloud on a day of rain.</s>

<s id="NEST_Norno.s18">Ingen dårlig beskrivelse av et nordlysutbrudd.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s18">Not a bad narrative of an aurora appearance.</s>

<s id="NEST_Norno.s19">Det finnes flere, for eksempel Jeremia (1:13) og Sakaria (1:8), som kan ha omtalt nordlys, men ingen er så overbevisende som Esekiel.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s19">There are others, for instance Jeremiah (1:13) and Zechariah (1:8), whom may have mentioned auroras, but no one is as convincing as Ezekiel.</s>

<s id="NEST_Norno.s20">I Kina finnes det et relativt stort, gammelt materiale om nordlys.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s20">In China there is a relatively large amount of old material about auroras.</s>

<s id="NEST_Norno.s21">I tidsrommet mellom år 100 og 1000 er et par hundre nordlys omtalt med mange fantastiske illustrasjoner.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s21">In the time period between year 100 to year 1000 a couple hundred auroras, together with many amazing illustrations, are cited.</s>

<s id="NEST_Norno.s22">Den første beskrivelsen går trolig tilbake til år 208 f.Kr.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s22">The first description probably dates back to year 208 BC.</s>

<s id="NEST_Norno.s23">Et kort avsnitt fra en kinesisk beskrivelse av nordlyset sett for ca. 2000 år siden, lyder omtrent slik:</s> <s id="NEST_Nor_013en.s23">A short passage from a Chinese description of auroras seen c. 2000 years ago, sounds roughly like this:</s>

<s id="NEST_Norno.s24">Om natten ble det sett lysende skyer, gule og hvite, med lange stråler som lyste opp bakken.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s24">At night, bright clouds, yellow and white, with long beams which lit the ground was seen.</s>

<s id="NEST_Norno.s25">Noen sier at det er himmelens sverd, mens andre tror det er dype hull, med store flammer, i himmelen.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s25">Some say it is heaven’s sword, while others believe it is deep holes, with massive flames, in the sky.</s>

<s id="NEST_Norno.s26">Hva oldtidens filosofer mente om nordlyset</s> <s id="NEST_Nor_013en.s26">Ancient history’s philosophers beliefs regarding auroras</s>

<s id="NEST_Norno.s27">For at vi skal få et inntrykk av nordboernes kunnskap om nordlyset i forhold til oppfatninger i de mer «skolerte» kulturer i Syd-Europa, gir vi først et kort resymé over forskjellige teorier lansert før vikingtiden.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s27">In order for us to achieve an impression about Norsemen’s knowledge regarding auroras, in relation to the beliefs of more ”academic” cultures in Southern Europe , we give a short summary of different theories introduced prior to the Viking Age.</s>

<s id="NEST_Norno.s28">En av de første som forsøkte å forklare himmellysningen var Anaximedes (ca. 570-526 f.Kr.).</s> <s id="NEST_Nor_013en.s28">On of the first to try to explain the lights in the sky was Anaximenes (c. 570-526 BC).</s>

<s id="NEST_Norno.s29">Han mente at flyktig materie ble oppsamlet i skyene, og når den blandet seg langsomt med luftas damper, skulle det forårsake en lysning.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s29">He believed that a volatile substance got gathered in the clouds and when it slowly mixed with air steams, it supposedly caused a glimmer.</s>

<s id="NEST_Norno.s30">Anaxagoras (500-428 f.Kr.) som ble anklaget for gudløshet da han påsto at sola var en glødende masse, foreslo at det rant en ilddamp fra den øverste himmelen ned i skyene.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s30">Anaxagoras (500-428 BC) whom was accused of being ungodly when he claimed that the sun was a fiery mass, suggested that there ran a steam of fire from the atmosphere down into the clouds.</s>

<s id="NEST_Norno.s31">Her samlet den seg, og når ilden slo opp, ble det mange slags lysninger, mens det lynte om ilden slo ned.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s31">There it amassed, and if fire ascended, it caused a number of glimmers, while if the fire descended it caused lightning.</s>

<s id="NEST_Norno.s32">Det er vel rimelig å anta at noen av disse lysningene har vært nordlys.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s32">It is reasonable to assume that some of these glimmers were auroras.</s>

<s id="NEST_Norno.s33">I den vesteuropeiske kultur er det Aristoteles (384-322 f.Kr.) som vanligvis tillegges æren for først å ha omtalt nordlyset i vitenskapelig sammenheng.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s33">In Western European culture it is usually Aristotle (384-322 BC) whom is given credit for being the first to mention auroras in scientific context.</s>

<s id="NEST_Norno.s34">I et skrift tilegnet keiser Aleksander den store omtaler han forskjellige lysfenomener i lufta.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s34">In a writing dedicated to emperor Alexander the Great, he talks about different light phenomena in the sky.</s>

<s id="NEST_Norno.s35">Noen av lysningene, hevder han, skytes ut med stor fart, mens andre blir stående stille på ett sted, enkelte blaffer opp og dør ut med det samme, mens andre varer lenge.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s35">Some of them, he claims, are launched with great speed, while others are static, some flashes only to die out immediately, while others last longer.</s>

<s id="NEST_Norno.s36">Lysningene kan vise seg i utallige figurer, som fakler, små bjelker, runde kar eller tønner, og noen ser ut som veldige sluk, sprekker eller åpninger (chasmata).</s> <s id="NEST_Nor_013en.s36">These glimmers can appear in different shapes, like torches, small beams, round vessels or barrels, while others look like enormous abyss, cracks or openings (chasmata).</s>

<s id="NEST_Norno.s37">Et mer betydelig skrift av Aristoteles er Meteorologia, en lærebok om de naturlige fenomenene, meteora, som skjer i lufta.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s37">A more significant work by Aristotle is Meteorologica, a textbook about the natural phenomena, metéora, which takes place in the atmosphere.</s>

<s id="NEST_Norno.s38">Blant dem er skyer, regnbuen, ringer rundt sol og måne, lyn og torden, orkaner og alle slags lysninger.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s38">This includes clouds, the rainbow, circles around the sun and the moon, lightning and thunder, hurricanes, and all types of glimmers.</s>

<s id="NEST_Norno.s39">Han beskriver en slags lysning som strekker seg vidt ut i lufta og minner om skinnet fra flammene i brennende gress.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s39">He describes a sort of glimmer which stretches out into the air, quite similar to the glow given by flames in burning grass.</s>

<s id="NEST_Norno.s40">Dersom dette lysfenomenet strekker seg ut i bredden samtidig som det sender fra seg gnister eller lysende stråler, kalles det geiter.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s40">If this light phenomenon expands in width while sending out sparks or shining beams, it is called goats.</s>

<s id="NEST_Norno.s41">Er det uten slike stråler, kalles det brann.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s41">If these beams are lacking, it is called fire.</s>

<s id="NEST_Norno.s42">I moderne litteratur hvor det henvises til Aristoteles’ arbeider om nordlys, finner vi vanligvis bare betegnelsen chasmata.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s42">In modern literature, when referred to Aristotle’s works regarding auroras, we usually only find the term chasmata.</s>

<s id="NEST_Norno.s43">Det er noe overfladisk, fordi Aristoteles hadde et helt register av navn og betegnelser alt etter som hvordan nordlysene åpenbarte seg.</s> <s id="NEST_Nor_013en.s43">This is a somewhat superficial term, because Aristotle had a full register of names and descriptions depending on how the auroras appeared.</s>

<s id="NEST_Norno.s44">Det mest bemerkelsesverdige uttrykket er «hoppende geiter» eller «flygende geiter».</s> <s id="NEST_Nor_013en.s44">The most remarkable expression is ”leaping goats” or ”flying goats”.</s>

<head id="NEST_Norno.h1">Nordlys fra oldtid til opplysningstid</head>	<head id="NEST_Nor_013en.h1">Aurora Borealis from Ancient History to the Age of Enlightenment</head>
<s id="NEST_Norno.s1">De eldste nordlysbeskrivelser</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s1">The oldest aurora borealis descriptions</s>
<s id="NEST_Norno.s2">De eldste norske skriftlige kilder går tilbake til ca. år 1000.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s2">The oldest Norwegian written records dates back to around year 1000.</s>
<s id="NEST_Norno.s3">For å komme enda lenger tilbake i historien kan vi gå til middelhavslandene og Kina.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s3">In order to go even further back in time we can look at the Mediterranean Basin and China.</s>
<s id="NEST_Norno.s4">Fordi nordlyset hovedsakelig opptrer over polområdene, har oldtidens filosofer ved middelhavslandene og i Kina i beste fall sett noen få nordlysutbrudd.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s4">Because aurora borealis, also called northern lights or simply just aurora, manly appears over the polar regions, ancient history’s philosophers in the Mediterranean Basin and China have at best seen a few aurora appearances.</s>
<s id="NEST_Norno.s5">Det er ikke mulig å tidfeste nøyaktig når det første nordlyset ble sett.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s5">It is not possible to determine exactly when the first aurora was discovered.</s>
<s id="NEST_Norno.s6">Noen mener, kanskje med god grunn, at en del av de eldgamle graveringer som er funnet i flere grotter langs Middelhavet, illustrerer nordlys.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s6">Some believe, with good reason perhaps, that a number of the ancient engravings found in caves along the Mediterranean Sea illustrates auroras.</s>
<s id="NEST_Norno.s7">Tidlige beskrivelser av nordlys finnes sannsynligvis i Det gamle testamentet.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s7">Early descriptions of auroras is most likely to be found in the Old Testament.</s>
<s id="NEST_Norno.s8">Vi tar med et kort utdrag fra første kapittel hos Esekiel (ca. 593 f.Kr.):</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s8">Excerpted is a brief abridgment from Ezekiel chapter 1 (c. 593 BC):</s>
<s id="NEST_Norno.s9">I et syn fikk jeg se et stormvær som kom fra nord, en stor sky med flammende ild.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s9">In a vision I saw a stormy wind coming from the north, a great cloud of blazing fire.</s>
<s id="NEST_Norno.s10">Det strålte og skinte omkring den, og midt inne i ilden blinket noe som skinnende metall.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s10">There was brightness round about it, and in the midst of the fire something sparkled like gleaming metal.</s>
<s id="NEST_Norno.s11">Midt i den viste det seg likesom fire levende skikkelser ...</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s11">From the midst of it came the likeness of four living creatures…</s>
<s id="NEST_Norno.s12">Men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s12">But each of them had four faces and four wings.</s>
<s id="NEST_Norno.s13">Deres ben var rette, fotbladene var som kalveklover, og de skinte som blankt kobber ...</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s13">Their legs were straight, and the soles of their feet were like the sole of a calf's foot, and they sparkled like burnished copper…</s>
<s id="NEST_Norno.s14">Over hodene på skikkelsene var det noe som lignet en hvelving.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s14">Above the creatures heads there was the likeness of an arch.</s>
<s id="NEST_Norno.s15">Det så ut som blendede krystall ...</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s15">It looked like dazzling crystal…</s>
<s id="NEST_Norno.s16">Jeg så noe som lignet skinnende metall, det var som ild med en ring av lys omkring ...</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s16">I saw something that resembled gleaming metal, like fire enclosed by a circle of light…</s>
<s id="NEST_Norno.s17">Og glansen omkring så ut som buen i skyen en dag det regnet.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s17">And the brightness around looked like the bow that is in the cloud on a day of rain.</s>
<s id="NEST_Norno.s18">Ingen dårlig beskrivelse av et nordlysutbrudd.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s18">Not a bad narrative of an aurora appearance.</s>
<s id="NEST_Norno.s19">Det finnes flere, for eksempel Jeremia (1:13) og Sakaria (1:8), som kan ha omtalt nordlys, men ingen er så overbevisende som Esekiel.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s19">There are others, for instance Jeremiah (1:13) and Zechariah (1:8), whom may have mentioned auroras, but no one is as convincing as Ezekiel.</s>
<s id="NEST_Norno.s20">I Kina finnes det et relativt stort, gammelt materiale om nordlys.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s20">In China there is a relatively large amount of old material about auroras.</s>
<s id="NEST_Norno.s21">I tidsrommet mellom år 100 og 1000 er et par hundre nordlys omtalt med mange fantastiske illustrasjoner.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s21">In the time period between year 100 to year 1000 a couple hundred auroras, together with many amazing illustrations, are cited.</s>
<s id="NEST_Norno.s22">Den første beskrivelsen går trolig tilbake til år 208 f.Kr.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s22">The first description probably dates back to year 208 BC.</s>
<s id="NEST_Norno.s23">Et kort avsnitt fra en kinesisk beskrivelse av nordlyset sett for ca. 2000 år siden, lyder omtrent slik:</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s23">A short passage from a Chinese description of auroras seen c. 2000 years ago, sounds roughly like this:</s>
<s id="NEST_Norno.s24">Om natten ble det sett lysende skyer, gule og hvite, med lange stråler som lyste opp bakken.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s24">At night, bright clouds, yellow and white, with long beams which lit the ground was seen.</s>
<s id="NEST_Norno.s25">Noen sier at det er himmelens sverd, mens andre tror det er dype hull, med store flammer, i himmelen.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s25">Some say it is heaven’s sword, while others believe it is deep holes, with massive flames, in the sky.</s>
<s id="NEST_Norno.s26">Hva oldtidens filosofer mente om nordlyset</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s26">Ancient history’s philosophers beliefs regarding auroras</s>
<s id="NEST_Norno.s27">For at vi skal få et inntrykk av nordboernes kunnskap om nordlyset i forhold til oppfatninger i de mer «skolerte» kulturer i Syd-Europa, gir vi først et kort resymé over forskjellige teorier lansert før vikingtiden.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s27">In order for us to achieve an impression about Norsemen’s knowledge regarding auroras, in relation to the beliefs of more ”academic” cultures in Southern Europe , we give a short summary of different theories introduced prior to the Viking Age.</s>
<s id="NEST_Norno.s28">En av de første som forsøkte å forklare himmellysningen var Anaximedes (ca. 570-526 f.Kr.).</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s28">On of the first to try to explain the lights in the sky was Anaximenes (c. 570-526 BC).</s>
<s id="NEST_Norno.s29">Han mente at flyktig materie ble oppsamlet i skyene, og når den blandet seg langsomt med luftas damper, skulle det forårsake en lysning.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s29">He believed that a volatile substance got gathered in the clouds and when it slowly mixed with air steams, it supposedly caused a glimmer.</s>
<s id="NEST_Norno.s30">Anaxagoras (500-428 f.Kr.) som ble anklaget for gudløshet da han påsto at sola var en glødende masse, foreslo at det rant en ilddamp fra den øverste himmelen ned i skyene.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s30">Anaxagoras (500-428 BC) whom was accused of being ungodly when he claimed that the sun was a fiery mass, suggested that there ran a steam of fire from the atmosphere down into the clouds.</s>
<s id="NEST_Norno.s31">Her samlet den seg, og når ilden slo opp, ble det mange slags lysninger, mens det lynte om ilden slo ned.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s31">There it amassed, and if fire ascended, it caused a number of glimmers, while if the fire descended it caused lightning.</s>
<s id="NEST_Norno.s32">Det er vel rimelig å anta at noen av disse lysningene har vært nordlys.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s32">It is reasonable to assume that some of these glimmers were auroras.</s>
<s id="NEST_Norno.s33">I den vesteuropeiske kultur er det Aristoteles (384-322 f.Kr.) som vanligvis tillegges æren for først å ha omtalt nordlyset i vitenskapelig sammenheng.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s33">In Western European culture it is usually Aristotle (384-322 BC) whom is given credit for being the first to mention auroras in scientific context.</s>
<s id="NEST_Norno.s34">I et skrift tilegnet keiser Aleksander den store omtaler han forskjellige lysfenomener i lufta.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s34">In a writing dedicated to emperor Alexander the Great, he talks about different light phenomena in the sky.</s>
<s id="NEST_Norno.s35">Noen av lysningene, hevder han, skytes ut med stor fart, mens andre blir stående stille på ett sted, enkelte blaffer opp og dør ut med det samme, mens andre varer lenge.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s35">Some of them, he claims, are launched with great speed, while others are static, some flashes only to die out immediately, while others last longer.</s>
<s id="NEST_Norno.s36">Lysningene kan vise seg i utallige figurer, som fakler, små bjelker, runde kar eller tønner, og noen ser ut som veldige sluk, sprekker eller åpninger (chasmata).</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s36">These glimmers can appear in different shapes, like torches, small beams, round vessels or barrels, while others look like enormous abyss, cracks or openings (chasmata).</s>
<s id="NEST_Norno.s37">Et mer betydelig skrift av Aristoteles er Meteorologia, en lærebok om de naturlige fenomenene, meteora, som skjer i lufta.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s37">A more significant work by Aristotle is Meteorologica, a textbook about the natural phenomena, metéora, which takes place in the atmosphere.</s>
<s id="NEST_Norno.s38">Blant dem er skyer, regnbuen, ringer rundt sol og måne, lyn og torden, orkaner og alle slags lysninger.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s38">This includes clouds, the rainbow, circles around the sun and the moon, lightning and thunder, hurricanes, and all types of glimmers.</s>
<s id="NEST_Norno.s39">Han beskriver en slags lysning som strekker seg vidt ut i lufta og minner om skinnet fra flammene i brennende gress.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s39">He describes a sort of glimmer which stretches out into the air, quite similar to the glow given by flames in burning grass.</s>
<s id="NEST_Norno.s40">Dersom dette lysfenomenet strekker seg ut i bredden samtidig som det sender fra seg gnister eller lysende stråler, kalles det geiter.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s40">If this light phenomenon expands in width while sending out sparks or shining beams, it is called goats.</s>
<s id="NEST_Norno.s41">Er det uten slike stråler, kalles det brann.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s41">If these beams are lacking, it is called fire.</s>
<s id="NEST_Norno.s42">I moderne litteratur hvor det henvises til Aristoteles’ arbeider om nordlys, finner vi vanligvis bare betegnelsen chasmata.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s42">In modern literature, when referred to Aristotle’s works regarding auroras, we usually only find the term chasmata.</s>
<s id="NEST_Norno.s43">Det er noe overfladisk, fordi Aristoteles hadde et helt register av navn og betegnelser alt etter som hvordan nordlysene åpenbarte seg.</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s43">This is a somewhat superficial term, because Aristotle had a full register of names and descriptions depending on how the auroras appeared.</s>
<s id="NEST_Norno.s44">Det mest bemerkelsesverdige uttrykket er «hoppende geiter» eller «flygende geiter».</s>	<s id="NEST_Nor_013en.s44">The most remarkable expression is ”leaping goats” or ”flying goats”.</s>