<head id="NEST_Kanno.h1">Kan laks lide?</head> | <head id="NEST_Kan_134en.h1">Can salmon suffer?</head> |
<s id="NEST_Kanno.s1">"Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret", slår dyrevernloven fast.</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s1">“The instinct and natural desires of animals shall be taken into consideration, but first and foremost the animals welfare shall be taken care of”, was established by The Federation of Animal Protection in Norway.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s2">Hvordan dyr behandles har vært på den politiske dagsordenen lenge.</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s2">How animals are treated has been on the political agenda for a long time.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s3">Påstander om misbruk av dyr i produksjon, industri og forskning har ført til aksjoner, politiske protester og forslag til lovendringer.</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s3">Accusations of abuse of animals in production, industry and research have led to people taking action, political protests and propose an amendment to laws.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s4">Dyr skal altså ikke lide unødvendig.</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s4">Animals are not supposed to suffer unnecessary.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s5">Men kan man snakke om fiskens rettigheter i samme åndedrag som dyrerettigheter?</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s5">But can one discuss the rights of the fish in the same breath as animal rights?</s> |
<s id="NEST_Kanno.s6">Hvilke kriterier kan vi legge til grunn for behandling av dyr generelt og fisk spesielt ut fra normer og verdivalg, og ut fra hva vi konkret vet om smerte hos fisk?</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s6">What criteria can we use as a starting point for the treatment of animals in general and fish, especially from norms and choice of values, and what we know for a fact about pain when it comes to fish.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s7">Er bedøvelse av oppdrettslaks moralsk påkrevd?</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s7">Is anaesthetization of farmed salmon morally required?</s> |
<s id="NEST_Kanno.s8">I Norge er oppdrettsnæringen den nest viktigste eksportkilden.</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s8">In Norway the fish farming industry is the second most important source of export.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s9">Av de 140 millioner individene som settes ut hvert år, har ca. 20 prosent misdannelser som direkte følge av forholdene fisken lever under.</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s9">From the 140 million individuals that are planted every year, about 20% of them have deformations as a direct result of the conditions they live under.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s10">Innenfor næringen snakker man om produksjonslidelser der biologien strekkes utover det som strengt tatt er naturlig (f.eks. ved sultefôring og lyssetting).</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s10">Within the fish farming industry one talks about suffering caused by production where biology is moving beyond the limits that are strictly speaking natural (e.g. malnourishment and lighting).</s> |
<s id="NEST_Kanno.s11">Slike pragmatiske hensyn gjør spørsmålet om dyrevelferd og hvordan man skjøtter fiskenæringen presserende.</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s11">Such pragmatic considerations make the question of animal protection and how to look after the fish farming industry pressing.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s12">Men hvorfor er vi mindre opptatt av fiskens velferd og vern enn pattedyrenes, når det faktisk er store muligheter for at fisk kan føle både smerte og frykt?</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s12">But why are we less concerned when it comes to the welfare and care of the fish than the mammals, when there is actually a large possibility that fish can feel both pain and fear.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s13">- Vår oppfatning av dyr er antroposentrisk, det vil si at vi setter mennesket i sentrum.</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s13">-- Our understanding of animals is anthropocentric, that means that we put man in the centre.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s14">Dermed ser vi enten på dyrene med jegerens eller naturviterens ufølsomhet, eller med omsorg, innlevelse og empati, hevder dr.med.vet. Bergljot Børresen, forfatteren av boken "Den ensomme apen".</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s14">Therefore we either look upon the animals with the hunters or the natural scientists insensitivity or care and empathy, claims dr.med.vet Berglijot Børresen, author of the book ”The lonely monkey”.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s16">Grunnen til dette er, ifølge Børresen, at mennesket er utstyrt med en brytermekanisme i hjernen som gjør at vi kan slå av og på evnen til å engasjere oss følelsesmessig i andre individer.</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s15">According to Børresen the reason for this is that humans have a switch mechanism in our brains that allows us to turn on and off the ability to invest ourselves emotionally in other individuals.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s17">En jeger ser f.eks. utelukkende på dyret som bytte og "slår av" medlidenheten under selve jakten, men kan ta med seg byttet hjem, fyre opp i peisen og "skru på" den emosjonelle bryteren igjen når hun kjæler med hunden sin.</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s16">A hunter for example sees only the animal as a prey and “turns off” the sympathy during the hunt, but can take the prey home, light a fire in the fireplace and “turn on” the emotional switch again when she pets her dog.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s18">I forhold til denne bryteren kommer fisken dårlig ut.</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s17">When it comes to the relation between the fish and this switch, the fish comes off badly.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s19">Den utveksler ikke kontaktsignaler med mennesket, den gir ikke smertesignaler og vekker derfor ingen empati.</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s18">It does not exchange any signs of contact with humans, neither does it show any signs of pain and therefore it evokes no empathy’.</s> |
<s id="NEST_Kanno.s20">Fisken har rett og slett en altfor lav "bambifaktor".</s> | <s id="NEST_Kan_134en.s19">The fish simply has a far to low “Bambi factor”.</s> |