<head id="NEST_Kanno.h1">Kan laks lide?</head> <head id="NEST_Kan_132en.h1">Can salmon suffer?</head>

<s id="NEST_Kanno.s1">"Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret", slår dyrevernloven fast.</s> <s id="NEST_Kan_132en.s1">“One shall treat animals well and show consideration for animals’ instinct and natural needs”, the Norwegian Animal Protection Act determines.</s>

<s id="NEST_Kanno.s2">Hvordan dyr behandles har vært på den politiske dagsordenen lenge.</s> <s id="NEST_Kan_132en.s2">Treatment of animals has long been on the political agenda.</s>

<s id="NEST_Kanno.s3">Påstander om misbruk av dyr i produksjon, industri og forskning har ført til aksjoner, politiske protester og forslag til lovendringer.</s> <s id="NEST_Kan_132en.s3">Assertions of abuse of animals in production, industry and research have led to campaigns, political protests, and propositions to amendments.</s>

<s id="NEST_Kanno.s4">Dyr skal altså ikke lide unødvendig.</s> <s id="NEST_Kan_132en.s4">Thus, animals are not to suffer unnecessary.</s>

<s id="NEST_Kanno.s5">Men kan man snakke om fiskens rettigheter i samme åndedrag som dyrerettigheter?</s> <s id="NEST_Kan_132en.s5">But can we speak of the fish’ rights in the same breath as animal rights?</s>

<s id="NEST_Kanno.s6">Hvilke kriterier kan vi legge til grunn for behandling av dyr generelt og fisk spesielt ut fra normer og verdivalg, og ut fra hva vi konkret vet om smerte hos fisk?</s> <s id="NEST_Kan_132en.s6">Which criteria can we use as basis for treatment of animals generally and fish especially based on norms and choices of values, and based on what we know, concretely, about pain among fish?</s>

<s id="NEST_Kanno.s7">Er bedøvelse av oppdrettslaks moralsk påkrevd?</s> <s id="NEST_Kan_132en.s7">Is anesthetization of farmed salmon required on moral grounds?</s>

<s id="NEST_Kanno.s8">I Norge er oppdrettsnæringen den nest viktigste eksportkilden.</s> <s id="NEST_Kan_132en.s8">In Norway, the fish farming industry is the second most important export source.</s>

<s id="NEST_Kanno.s9">Av de 140 millioner individene som settes ut hvert år, har ca. 20 prosent misdannelser som direkte følge av forholdene fisken lever under.</s> <s id="NEST_Kan_132en.s9">Of the 140 million individuals which are set out each year, almost 20 percent have deformities as a direct result of the conditions the fish live under.</s>

<s id="NEST_Kanno.s10">Innenfor næringen snakker man om produksjonslidelser der biologien strekkes utover det som strengt tatt er naturlig (f.eks. ved sultefôring og lyssetting).</s> <s id="NEST_Kan_132en.s10">Within the industry one speaks of production sufferings where the biology is stretched beyond what is, strictly speaking, natural (for example by starvation and lighting).</s>

<s id="NEST_Kanno.s11">Slike pragmatiske hensyn gjør spørsmålet om dyrevelferd og hvordan man skjøtter fiskenæringen presserende.</s> <s id="NEST_Kan_132en.s11">Such pragmatic considerations make the question about animal welfare and how to look after the fish industry urgent.</s>

<s id="NEST_Kanno.s12">Men hvorfor er vi mindre opptatt av fiskens velferd og vern enn pattedyrenes, når det faktisk er store muligheter for at fisk kan føle både smerte og frykt?</s> <s id="NEST_Kan_132en.s12">But why are we less concerned about the fish’ welfare and protection than the mammals’ when there actually are strong possibilities that fish can feel both pain and fear?</s>

<s id="NEST_Kanno.s13">- Vår oppfatning av dyr er antroposentrisk, det vil si at vi setter mennesket i sentrum.</s> <s id="NEST_Kan_132en.s13">- Our perception of animals is anthropocentric, that is, we place the human in center.</s>

<s id="NEST_Kanno.s14">Dermed ser vi enten på dyrene med jegerens eller naturviterens ufølsomhet, eller med omsorg, innlevelse og empati, hevder dr.med.vet. Bergljot Børresen, forfatteren av boken "Den ensomme apen".</s> <s id="NEST_Kan_132en.s14">As such, we see either the animals with the hunter or scientist’s insensitive look, or with care, sensitivity and empathy, claims dr. med. vet. Bergljot Børresen, author of the book “The lonely monkey”.</s>

<s id="NEST_Kanno.s16">Grunnen til dette er, ifølge Børresen, at mennesket er utstyrt med en brytermekanisme i hjernen som gjør at vi kan slå av og på evnen til å engasjere oss følelsesmessig i andre individer.</s> <s id="NEST_Kan_132en.s15">The reason for this, according to Børresen, is that the human is equipped with a switch inside the brain which makes us able to switch on and off the ability to emotionally engage ourselves in other individuals.</s>

<s id="NEST_Kanno.s17">En jeger ser f.eks. utelukkende på dyret som bytte og "slår av" medlidenheten under selve jakten, men kan ta med seg byttet hjem, fyre opp i peisen og "skru på" den emosjonelle bryteren igjen når hun kjæler med hunden sin.</s> <s id="NEST_Kan_132en.s16">A hunter sees for example exclusively the animal as a prey and “switches off” the compassion during the hunt, but is able to bring the prey home, light the fireplace, and “switch on” the emotional switch again when she cuddles her dog.</s>

<s id="NEST_Kanno.s18">I forhold til denne bryteren kommer fisken dårlig ut.</s> <s id="NEST_Kan_132en.s17">According to this switch, the fish does poorly.</s>

<s id="NEST_Kanno.s19">Den utveksler ikke kontaktsignaler med mennesket, den gir ikke smertesignaler og vekker derfor ingen empati.</s> <s id="NEST_Kan_132en.s18">It does not exchange any signs of contact with the human; it does not show any signs of pain, and, as such, does not stir up any empathy.</s>

<s id="NEST_Kanno.s20">Fisken har rett og slett en altfor lav "bambifaktor".</s> <s id="NEST_Kan_132en.s19">The fish has simply a way too low “bambi-factor”.</s>

<head id="NEST_Kanno.h1">Kan laks lide?</head>	<head id="NEST_Kan_132en.h1">Can salmon suffer?</head>
<s id="NEST_Kanno.s1">"Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret", slår dyrevernloven fast.</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s1">“One shall treat animals well and show consideration for animals’ instinct and natural needs”, the Norwegian Animal Protection Act determines.</s>
<s id="NEST_Kanno.s2">Hvordan dyr behandles har vært på den politiske dagsordenen lenge.</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s2">Treatment of animals has long been on the political agenda.</s>
<s id="NEST_Kanno.s3">Påstander om misbruk av dyr i produksjon, industri og forskning har ført til aksjoner, politiske protester og forslag til lovendringer.</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s3">Assertions of abuse of animals in production, industry and research have led to campaigns, political protests, and propositions to amendments.</s>
<s id="NEST_Kanno.s4">Dyr skal altså ikke lide unødvendig.</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s4">Thus, animals are not to suffer unnecessary.</s>
<s id="NEST_Kanno.s5">Men kan man snakke om fiskens rettigheter i samme åndedrag som dyrerettigheter?</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s5">But can we speak of the fish’ rights in the same breath as animal rights?</s>
<s id="NEST_Kanno.s6">Hvilke kriterier kan vi legge til grunn for behandling av dyr generelt og fisk spesielt ut fra normer og verdivalg, og ut fra hva vi konkret vet om smerte hos fisk?</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s6">Which criteria can we use as basis for treatment of animals generally and fish especially based on norms and choices of values, and based on what we know, concretely, about pain among fish?</s>
<s id="NEST_Kanno.s7">Er bedøvelse av oppdrettslaks moralsk påkrevd?</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s7">Is anesthetization of farmed salmon required on moral grounds?</s>
<s id="NEST_Kanno.s8">I Norge er oppdrettsnæringen den nest viktigste eksportkilden.</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s8">In Norway, the fish farming industry is the second most important export source.</s>
<s id="NEST_Kanno.s9">Av de 140 millioner individene som settes ut hvert år, har ca. 20 prosent misdannelser som direkte følge av forholdene fisken lever under.</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s9">Of the 140 million individuals which are set out each year, almost 20 percent have deformities as a direct result of the conditions the fish live under.</s>
<s id="NEST_Kanno.s10">Innenfor næringen snakker man om produksjonslidelser der biologien strekkes utover det som strengt tatt er naturlig (f.eks. ved sultefôring og lyssetting).</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s10">Within the industry one speaks of production sufferings where the biology is stretched beyond what is, strictly speaking, natural (for example by starvation and lighting).</s>
<s id="NEST_Kanno.s11">Slike pragmatiske hensyn gjør spørsmålet om dyrevelferd og hvordan man skjøtter fiskenæringen presserende.</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s11">Such pragmatic considerations make the question about animal welfare and how to look after the fish industry urgent.</s>
<s id="NEST_Kanno.s12">Men hvorfor er vi mindre opptatt av fiskens velferd og vern enn pattedyrenes, når det faktisk er store muligheter for at fisk kan føle både smerte og frykt?</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s12">But why are we less concerned about the fish’ welfare and protection than the mammals’ when there actually are strong possibilities that fish can feel both pain and fear?</s>
<s id="NEST_Kanno.s13">- Vår oppfatning av dyr er antroposentrisk, det vil si at vi setter mennesket i sentrum.</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s13">- Our perception of animals is anthropocentric, that is, we place the human in center.</s>
<s id="NEST_Kanno.s14">Dermed ser vi enten på dyrene med jegerens eller naturviterens ufølsomhet, eller med omsorg, innlevelse og empati, hevder dr.med.vet. Bergljot Børresen, forfatteren av boken "Den ensomme apen".</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s14">As such, we see either the animals with the hunter or scientist’s insensitive look, or with care, sensitivity and empathy, claims dr. med. vet. Bergljot Børresen, author of the book “The lonely monkey”.</s>
<s id="NEST_Kanno.s16">Grunnen til dette er, ifølge Børresen, at mennesket er utstyrt med en brytermekanisme i hjernen som gjør at vi kan slå av og på evnen til å engasjere oss følelsesmessig i andre individer.</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s15">The reason for this, according to Børresen, is that the human is equipped with a switch inside the brain which makes us able to switch on and off the ability to emotionally engage ourselves in other individuals.</s>
<s id="NEST_Kanno.s17">En jeger ser f.eks. utelukkende på dyret som bytte og "slår av" medlidenheten under selve jakten, men kan ta med seg byttet hjem, fyre opp i peisen og "skru på" den emosjonelle bryteren igjen når hun kjæler med hunden sin.</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s16">A hunter sees for example exclusively the animal as a prey and “switches off” the compassion during the hunt, but is able to bring the prey home, light the fireplace, and “switch on” the emotional switch again when she cuddles her dog.</s>
<s id="NEST_Kanno.s18">I forhold til denne bryteren kommer fisken dårlig ut.</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s17">According to this switch, the fish does poorly.</s>
<s id="NEST_Kanno.s19">Den utveksler ikke kontaktsignaler med mennesket, den gir ikke smertesignaler og vekker derfor ingen empati.</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s18">It does not exchange any signs of contact with the human; it does not show any signs of pain, and, as such, does not stir up any empathy.</s>
<s id="NEST_Kanno.s20">Fisken har rett og slett en altfor lav "bambifaktor".</s>	<s id="NEST_Kan_132en.s19">The fish has simply a way too low “bambi-factor”.</s>