<s id="NEST_Infno.s1">Influensa gir feber og smerter i hele kroppen.</s> <s id="NES_Inf_148en.s1">The influenza causes a fever and pain throughout the body.</s>

<s id="NEST_Infno.s2">Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong.</s> <s id="NES_Inf_148en.s2">Usually between five and ten percent of the population get sick in the winter season.</s>

<s id="NEST_Infno.s3">Viruset kan enkelte år gi verdensomspennende epidemier med mange dødsfall og er derfor under nøye overvåkning.</s> <s id="NES_Inf_148en.s3">The virus could in some cases cause worldwide epidemics with many deaths, and is therefore under close observation.</s>

<s id="NEST_Infno.s4">Faglig revidert: 26.06.2007.</s>

<s id="NEST_Infno.s5">Lenker vedr. influensa A(H1N1) – svineinfluensa langt til 30.04.2009.</s>

<s id="NEST_Infno.s6">Oppdatert avsnitt vaksine 22.12.2010.</s>

<s id="NEST_Infno.s7">Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av smittsomme influensaepidemier.</s> <s id="NES_Inf_148en.s4">Every year in the period from December to April, the population on the Northern Hemisphere is affected by infectious influenza epidemics.</s>

<s id="NEST_Infno.s8">Dette kalles sesonginfluensa.</s> <s id="NES_Inf_148en.s5">This is called seasonal influenza.</s>

<s id="NEST_Infno.s9">De vanligste influensatypene som gir epidemier, er type A og B.</s> <s id="NES_Inf_148en.s6">The most common types of influenza that gives epidemics are type A and B.</s>

<s id="NEST_Infno.s10">Nye varianter av type A og B kommer hvert år.</s> <s id="NES_Inf_148en.s7">New variants of type A and B occur every year.</s>

<s id="NEST_Infno.s11">Nye stammer får navn etter stedet hvor de først ble oppdaget, f.eks type A/Sydney.</s> <s id="NES_Inf_148en.s8">The new variants will be named after the place where they were discovered the first time, e.g. type A/Sydney.</s>

<s id="NEST_Infno.s12">Influensa kommer av det latinske ordet influere – flyte inn.</s> <s id="NES_Inf_148en.s9">Influenza comes from the Latin word influentia – to flow into.</s>

<s id="NEST_Infno.s13">Spesielt om influensa A(H1N1) – svineinfluensa, se rammen til høyre.</s> <s id="NES_Inf_148en.s10">For more specific information on influenza A (H1N1) – the swine flu, se the box to the right.</s>

<s id="NEST_Infno.s14">Influensa A(H1N1) – svineinfluensa</s>

<s id="NEST_Infno.s15">- Se spørsmål og svar</s>

<s id="NEST_Infno.s16">- Se temaside</s>

<s id="NEST_Infno.s17">Fugleinfluensa</s> <s id="NES_Inf_148en.s11">The bird flu</s>

<s id="NEST_Infno.s18">Fugle-influensa smitter sjelden til mennesker.</s> <s id="NES_Inf_148en.s12">The bird flu rarely spreads to humans.</s>

<s id="NEST_Infno.s19">Men dersom det skjer, og disse menneskene samtidig smittes av vanlig influensa, kan infiserte celler i kroppen produsere en krysning mellom de to virusene.</s> <s id="NES_Inf_148en.s13">But if it happens, and these people also get infected with regular influenza, the infected cells can produce a crossover between the two viruses.</s>

<s id="NEST_Infno.s20">Da kan vi teoretisk få et nytt virus som få eller ingen er immune mot.</s> <s id="NES_Inf_148en.s14">Then we can, theoretically, get a new virus that few or none are immune to.</s>

<s id="NEST_Infno.s21">Historie</s> <s id="NES_Inf_148en.s15">History</s>

<s id="NEST_Infno.s22">Til sammen 18 verdensomfattende influensaepidemier er kjent fra historien.</s> <s id="NES_Inf_148en.s16">A total of 18 worldwide influenza epidemics are known from history.</s>

<s id="NEST_Infno.s23">Den første pandemien ble beskrevet i 1580.</s> <s id="NES_Inf_148en.s17">The first pandemic was described in 1580.</s>

<s id="NEST_Infno.s24">Den største var Spanskesyken i 1918-1919, som førte til 25-40 millioner dødsfall i verden.</s> <s id="NES_Inf_148en.s18">The biggest was the Spanish flu in 1918-19, which led to 25-40 million deaths throughout the world.</s>

<s id="NEST_Infno.s25">I Norge døde ca. 15 000 personer.</s> <s id="NES_Inf_148en.s19">I Norway about 15.000 people died.</s>

<s id="NEST_Infno.s26">De to siste større pandemiene var Asiasyken i 1957 og Hong Kong-syken i 1968.</s> <s id="NES_Inf_148en.s20">The two latest pandemics of greater extant were the Asian flu in 1957 and the Hong Kong flu in 1968.</s>

<s id="NEST_Infno.s27">Influensavirus av type A ble første gang påvist i 1933 og type B i 1940.</s> <s id="NES_Inf_148en.s21">The influenza virus of type A was first demonstrated in 1933, and type B in 1940.</s>

<s id="NEST_Infno.s28">På slutten av 1940-tallet ble den første vaksinen utviklet.</s> <s id="NES_Inf_148en.s22">At the end of the 1940s, the first vaccine was developed.</s>

<s id="NEST_Infno.s29">Dråpe- og kontaktsmitte</s> <s id="NES_Inf_148en.s23">Droplet spread and transmission through contact</s>

<s id="NEST_Infno.s30">Influensa smitter hvis man puster inn dråper med influensavirus fra smittede personer som hoster eller nyser, såkalt nærdråpesmitte.</s> <s id="NES_Inf_148en.s24">Influenza spreads when people inhale droplets of influenza virus from infected persons that cough or sneeze, so- called near droplet infection.</s>

<s id="NEST_Infno.s31">Man kan også smittes ved direkte kontakt.</s> <s id="NES_Inf_148en.s25">One can also get infected through direct contact.</s>

<s id="NEST_Infno.s32">En liten smittedose er nok for å gi sykdom.</s> <s id="NES_Inf_148en.s26">A small infectious dose is enough to cause a disease.</s>

<s id="NEST_Infno.s33">Inkubasjonstiden fra smitte til symptomer er vanligvis to dager, men varierer fra en til tre dager.</s> <s id="NES_Inf_148en.s27">Incubation time from infection to symptoms is usually two days, but can vary from one to three days.</s>

<s id="NEST_Infno.s34">Man er smitteførende fra den dagen symptomene viser seg og i tre-fem dager etterpå.</s> <s id="NES_Inf_148en.s28">One is bacillary from the day the symptoms appear, and three to five days afterwards.</s>

<s id="NEST_Infno.s35">Når man har gjennomgått influensasykdom med én virusstamme, er man vanligvis immun i mange år etterpå mot denne stammen.</s> <s id="NES_Inf_148en.s29">When one has gone through influenza with one type of virus, one is usually immune to this type for many years later.</s>

<s id="NEST_Infno.s36">Man kan også være immun mot lignende stammer, såkalt kryssimmunitet.</s> <s id="NES_Inf_148en.s30">One can also be immune to similar types, so-called cross- immunity.</s>

<s id="NEST_Infno.s1">Influensa gir feber og smerter i hele kroppen.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s1">The influenza causes a fever and pain throughout the body.</s>
<s id="NEST_Infno.s2">Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s2">Usually between five and ten percent of the population get sick in the winter season.</s>
<s id="NEST_Infno.s3">Viruset kan enkelte år gi verdensomspennende epidemier med mange dødsfall og er derfor under nøye overvåkning.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s3">The virus could in some cases cause worldwide epidemics with many deaths, and is therefore under close observation.</s>
<s id="NEST_Infno.s4">Faglig revidert: 26.06.2007.</s>
<s id="NEST_Infno.s5">Lenker vedr. influensa A(H1N1) – svineinfluensa langt til 30.04.2009.</s>
<s id="NEST_Infno.s6">Oppdatert avsnitt vaksine 22.12.2010.</s>
<s id="NEST_Infno.s7">Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av smittsomme influensaepidemier.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s4">Every year in the period from December to April, the population on the Northern Hemisphere is affected by infectious influenza epidemics.</s>
<s id="NEST_Infno.s8">Dette kalles sesonginfluensa.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s5">This is called seasonal influenza.</s>
<s id="NEST_Infno.s9">De vanligste influensatypene som gir epidemier, er type A og B.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s6">The most common types of influenza that gives epidemics are type A and B.</s>
<s id="NEST_Infno.s10">Nye varianter av type A og B kommer hvert år.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s7">New variants of type A and B occur every year.</s>
<s id="NEST_Infno.s11">Nye stammer får navn etter stedet hvor de først ble oppdaget, f.eks type A/Sydney.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s8">The new variants will be named after the place where they were discovered the first time, e.g. type A/Sydney.</s>
<s id="NEST_Infno.s12">Influensa kommer av det latinske ordet influere – flyte inn.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s9">Influenza comes from the Latin word influentia – to flow into.</s>
<s id="NEST_Infno.s13">Spesielt om influensa A(H1N1) – svineinfluensa, se rammen til høyre.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s10">For more specific information on influenza A (H1N1) – the swine flu, se the box to the right.</s>
<s id="NEST_Infno.s14">Influensa A(H1N1) – svineinfluensa</s>
<s id="NEST_Infno.s15">- Se spørsmål og svar</s>
<s id="NEST_Infno.s16">- Se temaside</s>
<s id="NEST_Infno.s17">Fugleinfluensa</s>	<s id="NES_Inf_148en.s11">The bird flu</s>
<s id="NEST_Infno.s18">Fugle-influensa smitter sjelden til mennesker.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s12">The bird flu rarely spreads to humans.</s>
<s id="NEST_Infno.s19">Men dersom det skjer, og disse menneskene samtidig smittes av vanlig influensa, kan infiserte celler i kroppen produsere en krysning mellom de to virusene.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s13">But if it happens, and these people also get infected with regular influenza, the infected cells can produce a crossover between the two viruses.</s>
<s id="NEST_Infno.s20">Da kan vi teoretisk få et nytt virus som få eller ingen er immune mot.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s14">Then we can, theoretically, get a new virus that few or none are immune to.</s>
<s id="NEST_Infno.s21">Historie</s>	<s id="NES_Inf_148en.s15">History</s>
<s id="NEST_Infno.s22">Til sammen 18 verdensomfattende influensaepidemier er kjent fra historien.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s16">A total of 18 worldwide influenza epidemics are known from history.</s>
<s id="NEST_Infno.s23">Den første pandemien ble beskrevet i 1580.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s17">The first pandemic was described in 1580.</s>
<s id="NEST_Infno.s24">Den største var Spanskesyken i 1918-1919, som førte til 25-40 millioner dødsfall i verden.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s18">The biggest was the Spanish flu in 1918-19, which led to 25-40 million deaths throughout the world.</s>
<s id="NEST_Infno.s25">I Norge døde ca. 15 000 personer.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s19">I Norway about 15.000 people died.</s>
<s id="NEST_Infno.s26">De to siste større pandemiene var Asiasyken i 1957 og Hong Kong-syken i 1968.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s20">The two latest pandemics of greater extant were the Asian flu in 1957 and the Hong Kong flu in 1968.</s>
<s id="NEST_Infno.s27">Influensavirus av type A ble første gang påvist i 1933 og type B i 1940.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s21">The influenza virus of type A was first demonstrated in 1933, and type B in 1940.</s>
<s id="NEST_Infno.s28">På slutten av 1940-tallet ble den første vaksinen utviklet.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s22">At the end of the 1940s, the first vaccine was developed.</s>
<s id="NEST_Infno.s29">Dråpe- og kontaktsmitte</s>	<s id="NES_Inf_148en.s23">Droplet spread and transmission through contact</s>
<s id="NEST_Infno.s30">Influensa smitter hvis man puster inn dråper med influensavirus fra smittede personer som hoster eller nyser, såkalt nærdråpesmitte.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s24">Influenza spreads when people inhale droplets of influenza virus from infected persons that cough or sneeze, so- called near droplet infection.</s>
<s id="NEST_Infno.s31">Man kan også smittes ved direkte kontakt.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s25">One can also get infected through direct contact.</s>
<s id="NEST_Infno.s32">En liten smittedose er nok for å gi sykdom.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s26">A small infectious dose is enough to cause a disease.</s>
<s id="NEST_Infno.s33">Inkubasjonstiden fra smitte til symptomer er vanligvis to dager, men varierer fra en til tre dager.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s27">Incubation time from infection to symptoms is usually two days, but can vary from one to three days.</s>
<s id="NEST_Infno.s34">Man er smitteførende fra den dagen symptomene viser seg og i tre-fem dager etterpå.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s28">One is bacillary from the day the symptoms appear, and three to five days afterwards.</s>
<s id="NEST_Infno.s35">Når man har gjennomgått influensasykdom med én virusstamme, er man vanligvis immun i mange år etterpå mot denne stammen.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s29">When one has gone through influenza with one type of virus, one is usually immune to this type for many years later.</s>
<s id="NEST_Infno.s36">Man kan også være immun mot lignende stammer, såkalt kryssimmunitet.</s>	<s id="NES_Inf_148en.s30">One can also be immune to similar types, so-called cross- immunity.</s>