<head id="NEST_Gri2no.h1">Grip – fiskevær med dramatisk historie</head> | <head id="NEST_Gri2_143en.h1">Grip – a fishing village with a dramatic story</head> |
<s id="NEST_Gri2no.s1">Den verste nedgangstiden i Grips historie var perioden fra 1780 til 1820.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s1">The worst period of decline in the history of Grip stretched from 1780 to 1820.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s2">I 1818 skrev sogneprest Hans Grøn Bull blant annet:</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s2">The local pastor Hans Grøn Bull wrote in 1818:</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s3">«Aldri har Grip vært så lite bebodd som nu.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s3">“Never before has Grip been as uninhabited as it is now.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s4">Her bor bare 12 fiskere, hvorav noen loser, og dessuten noen enker.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s4">The only settlement consists of twelve fishermen, of whom some are pilots, and furthermore some widows.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s5">De fleste er ytterst fattige».</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s5">Most of whom are at utmost poverty.”</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s6">Den sterke nedgangen i folketallet, som tidligere hadde vært oppe i over 400, skyldtes mange års mislykket torskefiske og flere store stormkatastrofer som hadde herjet fiskeværet.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s6">The great fall in population, which had consisted of as much as 400 people at an earlier stage, was caused by many years of failed cod fishing and several major storm catastrophes that had devastated the fishing village.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s7">Under en kraftig nordveststorm natten til den 28. november 1796, ble hundre større og mindre hus tatt av bølgene og kastet på sjøen, og tre mennesker mistet livet.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s7">A hundred large and small houses were taken by the waves and thrown into sea, and three people lost their lives during a heavy storm from the northwest on the night of 28 November 1796.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s8">Og bare sju år senere, den 24. februar 1804, sto havet igjen i et frådende kok, og mange båter og hus ble ødelagt.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s8">The sea was once again seething and many boats and houses were ruined, only seven years later on the 24 February 1804.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s9">Gjennom tidene gikk fiskeværet fra hånd til hånd mellom de store fiskekjøpmennene i Kristiansund, og den siste av disse som eide været, var Ludvig Williamsen, som solgte Grip til innbyggerne.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s9">Throughout the ages, the fishing village was handed around between the prominent fishing merchants of Kristiansund.</s> <s id="NEST_Gri2_143en.s10">Ludvig Williamsen, the last fishing merchant to have the village in his possession, sold Grip to its inhabitants.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s10">På denne tiden bodde det omkring 200 mennesker i dette øysamfunnet.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s11">This was done at a time when there were about 200 people living in this island community.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s11">Omtrent midt inne på øya kommer vi til en liten rød stavkirke som står som et verdig monument over svunne tider og generasjoner.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s12">When we nearly reach the centre of the island, we see a small red stave church standing as a dignified monument of days and generations gone by.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s12">På en tverrbjelke inne i kirken kan vi lese at den er bygd i 1621, men etter undersøkelser som er utført ved senere restaureringer, er man kommet fram til at Grip stavkirke må være mye eldre, og at det nevnte årstallet må skrive seg fra en omfattende ombygging dette året.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s13">A crossbeam inside the church tells us that it was built in 1621.</s> <s id="NEST_Gri2_143en.s14">However, a conclusion stating that the stave church of Grip must be much older was reached after inspections carried out at a later renovation.</s> <s id="NEST_Gri2_143en.s15">The previously mentioned year has to derive from an extensive rebuilding that year.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s13">I tiden mellom 1470 og 1500 ble det reist små stavkirker på fiskeværene Brattvær og Odden, og man tror nå at kirken på Grip også ble oppsatt i det samme tidsrommet.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s16">Small stave churches were put up in the fishing villages of Brattvær and Odden during the time spanning from 1470 to 1500, making people believe that the church at Grip was put up in the same period of time as well.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s14">Det var folket selv som bekostet byggingen av kirkene i de dager, og derfor ble kirkene gjennom tidene folkets egen eiendom.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s17">It was the people themselves that paid the costs of building the churches back in those days, thus making the churches become their own property as time went by.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s15">Kirken stod høyt i ære, og både i gode og vanskeligere tider ble kirken holdt i god stand.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s18">The church was held in high regard; being taken good care of through both good and bad times.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s16">Uansett hvor elendig det ellers var i hus og hjem, skulle gudshuset alltid være i orden.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s19">No matter how miserable the condition of houses and homes was – they always made sure that their place of worship was in a good state.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s17">Vårt møte med Grip ble en sterk opplevelse.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s20">Our meeting with Grip came to be an unforgettable experience.</s> |
<s id="NEST_Gri2no.s18">Og der vi står ombord i båten tilbake til Kristiansund, og Grip-øya og Bratthårskollen med det 47 meter høye Grip fyr, bygd i 1888, forsvinner bak oss, lever likevel tankene i oss om en tid da sliterne ute i havgapet levde under hardere forhold – men kanskje også en høyere himmel.</s> | <s id="NEST_Gri2_143en.s21">We are aboard on the boat taking us back to Kristiansund, while the island of Grip is fading away behind us, and we can see the tall 19th century Grip lighthouse, raging 47 metres above the ground on the hill called Bratthårskollen.</s> <s id="NEST_Gri2_143en.s22">This picture of the island makes us remember a time when the toilers of the sea were living in harsher conditions – but probably with a faith strong enough to make it through.</s> |