<head id="NEST_Fjeno.h1">En fjellvandrers bekjennelser</head> <head id="NEST_Fje_134en.h1">Confessions of a mountain hiker.</head>

<s id="NEST_Fjeno.s1">Jeg låser bildøra, kler på meg sekken, snubler i den første trerota, dunker kikkert og kinn mot bakken og lurer på hva som egentlig trekker meg til fjells.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s1">I lock the car door, put my rucksack on, trip over the first tree root, bang my binoculars and cheek to the ground and wonder what it really is that makes the mountains so attractive to me?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s2">Hvorfor lar jeg meg utsette for sur vind og svett rygg?</s> <s id="NEST_Fje_134en.s2">Why do I expose myself to the cold wind and a sweaty back?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s3">Er det for å få fri fra klokka?</s> <s id="NEST_Fje_134en.s3">Is it to get away from a busy schedule?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s4">Komme bort fra en oppstykket hverdag?</s> <s id="NEST_Fje_134en.s4">To get away from a fragmented everyday?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s5">Ja, kanskje det.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s5">Yes, it might be.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s6">Men det er ikke tap av tidsbevisstheten som fascinerer meg mest med en fjelltur.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s6">But it is not the loss of time awareness that fascinates me most about a hike in the mountains.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s7">Jeg har allerede kommet et godt stykke høyere enn der jeg parkerte bilen.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s7">I have already climbed considerably higher than where I parked my car.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s8">Gran og bjørk slipper taket og jeg ser Høgfjellet ligge der som før.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s8">So high that not even the spruce and the birch grow here, and I can see Høgfjellet lying there as before.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s9">Hvis det er slik at vi mennesker har behov for noe som ligger fast, i en tumultaktig verden, så er vi heldige her i fjellandet Norge.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s9">If it is so that we humans need something that is constant in a world of disturbance, we are lucky here in Norway, the mountain country.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s10">Norge er Europas Tibet.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s10">Norway is the Tibet of Europe.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s11">Men det er heller ikke fjellets uforanderlighet som først og fremst trekker meg opp dit.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s11">But it is not the unalterableness of the mountain that first and foremost draws me up there.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s12">Kan det være mestringsgleden som gjør at jeg snører på meg fjellstøvlene med forventning?</s> <s id="NEST_Fje_134en.s12">Could it be the sense of accomplishment that makes me lace my mountain boots with excitement?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s13">Ja, jeg syns det er godt å kjenne kroppen fungere.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s13">Yes, I think it is nice to feel that your body is working.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s14">Godt er det også å oppdage at jeg finner fram dit jeg skal – og at jeg tør bevege meg opp på høye topper.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s14">It is also good to discover that I can find my way - and that I dare to climb the high peaks.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s15">Jeg er likevel ikke avhengig av fjellet for å oppleve den gode følelsen av å mestre noe.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s15">Even so, I am not dependent on the mountain to experience this good sense of accomplishment.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s16">Jeg kan like gjerne klippe plenen.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s16">I could just as well have mowed the lawn.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s17">Heller ikke fjellenes pirrende skummelhet bergtar meg mest.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s17">It is not the enticing scariness of the mountains that captivated me the most.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s18">Vi mennesker tar gjerne sjanser.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s18">We, humans like to take risks.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s19">Når livet blir for trygt oppsøker vi ting som kan spenne beina under oss.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s19">When life gets to safe we seek out things that can pull the rug from under our feet.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s20">Men du må ikke til fjells for å risikere noe.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s20">But you do not have to go to the mountains to risk something.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s21">Å sykle i bytrafikk kan være nok.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s21">To ride a bicycle in the city traffic can be enough.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s22">Kontraster fengsler meg.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s22">Contrasts capture me.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s23">Fjellets kontrast til hav og fjord, fjellets kontrast til menneskevrimmel og støy i byen og fjellets kontrast til barskogens mørke.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s23">The mountains contrast to the ocean and the fjords, the mountains contrast to the swarm of people and noise of the city and the mountains contrast to the darkness of the softwood forest.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s24">Vi sanser gjennom kontraster.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s24">We sense through contrast.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s25">Derfor stimulerer fjellet sansene våre.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s25">That is why the mountain stimulates our senses.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s26">Det er likevel noe annet ved fjellet som interesserer meg mest.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s26">Nevertheless, there is something else about the mountain that interests me the most.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s27">Kan det være at jeg blir liten i det veldige fjellet?</s> <s id="NEST_Fje_134en.s27">Could it be that I become small in the enormity of mountain?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s28">Kan det være at fjellet får tak i meg og gjør meg til en del av sitt eget element?</s> <s id="NEST_Fje_134en.s28">Could it be that the mountains grabs a hold of me and makes me a part of it’s own element?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s29">Nei, neppe.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s29">No, hardly.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s30">Selv om det er godt innimellom å vandre ut av menneskesamfunnet og inn i en annen virkelighet.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s30">Even though it is nice to once in a while wander away from the man-made society and into a different reality.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s31">En fjelltur gir meg adgang til tanker som hverdagen stenger ute for meg.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s31">A hike in the mountain grants me access to thoughts that the everyday shuts out for me.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s32">Sensuren slipper taket på vei oppover.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s32">The censorship is letting go as I move up the mountain.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s33">Jeg frigjøres.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s33">I am set free.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s34">Beina løfter hjernen min opp og gir den bedre oversikt.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s34">My legs lift my brain up and give it a better overview.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s35">Det blir lettere å se stort på ting – bli mer sjenerøs.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s35">It gets easier to take a broad view of the things – become more generous.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s36">Jeg liker det, men…</s> <s id="NEST_Fje_134en.s36">I enjoy it, but…</s>

<s id="NEST_Fjeno.s37">Er beseiringen av topper fjellturens største glede for meg?</s> <s id="NEST_Fje_134en.s37">Is the conquering of mountain peaks the greatest joy of the hike for me?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s38">Vi som liker å bestige fjell har våre forbilder:</s> <s id="NEST_Fje_134en.s38">We who like to climb mountains have our role models.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s39">«Blandt de tidlige pionerer kan vi notere Moses, Noa (første bestigning med skib), Petrarca og Henrik Ibsen, den sidste dog væsentlig in abstracto», skriver Zapffe.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s39">Zapffe wrote: “Among the early pioneers we can make a note of Moses, Noah (the first ascent by ship), Petrarca and Henrik Ibsen, the last one mainly in a abstract sense”.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s40">Også jeg liker å nå til topps.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s40">I also enjoy reaching the top.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s41">Det mest fascinerende for meg med fjellet er likevel de ekstreme skapninger.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s41">The most fascinating part of the mountain for me is the extreme creatures.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s42">Jeg tenker på dyr og planter som lever der «ingen skulle tru at nokon kunne bu».</s> <s id="NEST_Fje_134en.s42">I am thinking about the animals and plants that live in the most unthinkable and remote areas of Norway.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s43">Fjellet er ødslig, sier vi, mens vi ryggsekktunge går og tramper på mengder av imponerende livsformer.</s> <s id="NEST_Fje_134en.s43">We say the mountains are desolate, while we weighed down by our rucksacks walk and trample on a great number of impressive life forms.</s>

<head id="NEST_Fjeno.h1">En fjellvandrers bekjennelser</head>	<head id="NEST_Fje_134en.h1">Confessions of a mountain hiker.</head>
<s id="NEST_Fjeno.s1">Jeg låser bildøra, kler på meg sekken, snubler i den første trerota, dunker kikkert og kinn mot bakken og lurer på hva som egentlig trekker meg til fjells.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s1">I lock the car door, put my rucksack on, trip over the first tree root, bang my binoculars and cheek to the ground and wonder what it really is that makes the mountains so attractive to me?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s2">Hvorfor lar jeg meg utsette for sur vind og svett rygg?</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s2">Why do I expose myself to the cold wind and a sweaty back?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s3">Er det for å få fri fra klokka?</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s3">Is it to get away from a busy schedule?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s4">Komme bort fra en oppstykket hverdag?</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s4">To get away from a fragmented everyday?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s5">Ja, kanskje det.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s5">Yes, it might be.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s6">Men det er ikke tap av tidsbevisstheten som fascinerer meg mest med en fjelltur.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s6">But it is not the loss of time awareness that fascinates me most about a hike in the mountains.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s7">Jeg har allerede kommet et godt stykke høyere enn der jeg parkerte bilen.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s7">I have already climbed considerably higher than where I parked my car.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s8">Gran og bjørk slipper taket og jeg ser Høgfjellet ligge der som før.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s8">So high that not even the spruce and the birch grow here, and I can see Høgfjellet lying there as before.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s9">Hvis det er slik at vi mennesker har behov for noe som ligger fast, i en tumultaktig verden, så er vi heldige her i fjellandet Norge.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s9">If it is so that we humans need something that is constant in a world of disturbance, we are lucky here in Norway, the mountain country.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s10">Norge er Europas Tibet.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s10">Norway is the Tibet of Europe.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s11">Men det er heller ikke fjellets uforanderlighet som først og fremst trekker meg opp dit.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s11">But it is not the unalterableness of the mountain that first and foremost draws me up there.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s12">Kan det være mestringsgleden som gjør at jeg snører på meg fjellstøvlene med forventning?</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s12">Could it be the sense of accomplishment that makes me lace my mountain boots with excitement?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s13">Ja, jeg syns det er godt å kjenne kroppen fungere.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s13">Yes, I think it is nice to feel that your body is working.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s14">Godt er det også å oppdage at jeg finner fram dit jeg skal – og at jeg tør bevege meg opp på høye topper.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s14">It is also good to discover that I can find my way - and that I dare to climb the high peaks.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s15">Jeg er likevel ikke avhengig av fjellet for å oppleve den gode følelsen av å mestre noe.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s15">Even so, I am not dependent on the mountain to experience this good sense of accomplishment.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s16">Jeg kan like gjerne klippe plenen.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s16">I could just as well have mowed the lawn.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s17">Heller ikke fjellenes pirrende skummelhet bergtar meg mest.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s17">It is not the enticing scariness of the mountains that captivated me the most.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s18">Vi mennesker tar gjerne sjanser.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s18">We, humans like to take risks.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s19">Når livet blir for trygt oppsøker vi ting som kan spenne beina under oss.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s19">When life gets to safe we seek out things that can pull the rug from under our feet.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s20">Men du må ikke til fjells for å risikere noe.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s20">But you do not have to go to the mountains to risk something.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s21">Å sykle i bytrafikk kan være nok.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s21">To ride a bicycle in the city traffic can be enough.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s22">Kontraster fengsler meg.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s22">Contrasts capture me.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s23">Fjellets kontrast til hav og fjord, fjellets kontrast til menneskevrimmel og støy i byen og fjellets kontrast til barskogens mørke.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s23">The mountains contrast to the ocean and the fjords, the mountains contrast to the swarm of people and noise of the city and the mountains contrast to the darkness of the softwood forest.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s24">Vi sanser gjennom kontraster.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s24">We sense through contrast.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s25">Derfor stimulerer fjellet sansene våre.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s25">That is why the mountain stimulates our senses.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s26">Det er likevel noe annet ved fjellet som interesserer meg mest.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s26">Nevertheless, there is something else about the mountain that interests me the most.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s27">Kan det være at jeg blir liten i det veldige fjellet?</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s27">Could it be that I become small in the enormity of mountain?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s28">Kan det være at fjellet får tak i meg og gjør meg til en del av sitt eget element?</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s28">Could it be that the mountains grabs a hold of me and makes me a part of it’s own element?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s29">Nei, neppe.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s29">No, hardly.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s30">Selv om det er godt innimellom å vandre ut av menneskesamfunnet og inn i en annen virkelighet.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s30">Even though it is nice to once in a while wander away from the man-made society and into a different reality.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s31">En fjelltur gir meg adgang til tanker som hverdagen stenger ute for meg.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s31">A hike in the mountain grants me access to thoughts that the everyday shuts out for me.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s32">Sensuren slipper taket på vei oppover.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s32">The censorship is letting go as I move up the mountain.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s33">Jeg frigjøres.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s33">I am set free.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s34">Beina løfter hjernen min opp og gir den bedre oversikt.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s34">My legs lift my brain up and give it a better overview.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s35">Det blir lettere å se stort på ting – bli mer sjenerøs.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s35">It gets easier to take a broad view of the things – become more generous.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s36">Jeg liker det, men…</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s36">I enjoy it, but…</s>
<s id="NEST_Fjeno.s37">Er beseiringen av topper fjellturens største glede for meg?</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s37">Is the conquering of mountain peaks the greatest joy of the hike for me?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s38">Vi som liker å bestige fjell har våre forbilder:</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s38">We who like to climb mountains have our role models.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s39">«Blandt de tidlige pionerer kan vi notere Moses, Noa (første bestigning med skib), Petrarca og Henrik Ibsen, den sidste dog væsentlig in abstracto», skriver Zapffe.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s39">Zapffe wrote: “Among the early pioneers we can make a note of Moses, Noah (the first ascent by ship), Petrarca and Henrik Ibsen, the last one mainly in a abstract sense”.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s40">Også jeg liker å nå til topps.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s40">I also enjoy reaching the top.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s41">Det mest fascinerende for meg med fjellet er likevel de ekstreme skapninger.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s41">The most fascinating part of the mountain for me is the extreme creatures.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s42">Jeg tenker på dyr og planter som lever der «ingen skulle tru at nokon kunne bu».</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s42">I am thinking about the animals and plants that live in the most unthinkable and remote areas of Norway.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s43">Fjellet er ødslig, sier vi, mens vi ryggsekktunge går og tramper på mengder av imponerende livsformer.</s>	<s id="NEST_Fje_134en.s43">We say the mountains are desolate, while we weighed down by our rucksacks walk and trample on a great number of impressive life forms.</s>