<head id="NEST_Fjeno.h1">En fjellvandrers bekjennelser</head> <head id="NEST_Fje_130en.h1">A MOUNTAIN WALKER’S CONFESSIONS</head>

<s id="NEST_Fjeno.s1">Jeg låser bildøra, kler på meg sekken, snubler i den første trerota, dunker kikkert og kinn mot bakken og lurer på hva som egentlig trekker meg til fjells.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s1">I lock the car door, put my backpack on, fall over the first root, hit the ground with my binoculars and cheek and wonder what actually draws me to the mountain.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s2">Hvorfor lar jeg meg utsette for sur vind og svett rygg?</s> <s id="NEST_Fje_130en.s2">Why do I put myself through the cold wind and sweaty back?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s3">Er det for å få fri fra klokka?</s> <s id="NEST_Fje_130en.s3">Is it to get some time off from the clock?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s4">Komme bort fra en oppstykket hverdag?</s> <s id="NEST_Fje_130en.s4">Escape from a fragmented everyday-life?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s5">Ja, kanskje det.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s5">Yes, maybe.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s6">Men det er ikke tap av tidsbevisstheten som fascinerer meg mest med en fjelltur.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s6">But it’s not the loss of time-consciousness that fascinates me the most about a trip to the mountain.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s7">Jeg har allerede kommet et godt stykke høyere enn der jeg parkerte bilen.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s7">I’m already well above the place I parked my car.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s8">Gran og bjørk slipper taket og jeg ser Høgfjellet ligge der som før.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s8">Spruce and birch let go and I see “Høgfjellet”, the high mountain, sitting there as before.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s9">Hvis det er slik at vi mennesker har behov for noe som ligger fast, i en tumultaktig verden, så er vi heldige her i fjellandet Norge.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s9">If man has a need for something steady, in a tumultuous world, then we are lucky in Norway, the country of mountains.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s10">Norge er Europas Tibet.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s10">Norway is the Tibet of Europe.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s11">Men det er heller ikke fjellets uforanderlighet som først og fremst trekker meg opp dit.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s11">But that the mountain never changes, is not first and foremost why I come up here.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s12">Kan det være mestringsgleden som gjør at jeg snører på meg fjellstøvlene med forventning?</s> <s id="NEST_Fje_130en.s12">Can it be the pleasure of mastering things that makes me lace up my mountain boots with high expectations?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s13">Ja, jeg syns det er godt å kjenne kroppen fungere.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s13">Yes, I think it’s nice to feel my body working.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s14">Godt er det også å oppdage at jeg finner fram dit jeg skal – og at jeg tør bevege meg opp på høye topper.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s14">It’s also good to discover that I can reach my destination- and that I have the guts to move up on high mountains.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s15">Jeg er likevel ikke avhengig av fjellet for å oppleve den gode følelsen av å mestre noe.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s15">Still, I’m not dependent on the mountain to experience the good feeling of mastering something.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s16">Jeg kan like gjerne klippe plenen.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s16">I could just as well mow the grass.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s17">Heller ikke fjellenes pirrende skummelhet bergtar meg mest.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s17">It’s not the mountains’ titillating gloominess that strikes me the most either.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s18">Vi mennesker tar gjerne sjanser.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s18">Us humans like taking risks.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s19">Når livet blir for trygt oppsøker vi ting som kan spenne beina under oss.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s19">When life becomes too safe we seek out things that can make us lose our foothold.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s20">Men du må ikke til fjells for å risikere noe.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s20">But you don’t have to travel to the mountains to take a risk.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s21">Å sykle i bytrafikk kan være nok.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s21">Cycling in city traffic can be enough.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s22">Kontraster fengsler meg.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s22">Contrasts capture me.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s23">Fjellets kontrast til hav og fjord, fjellets kontrast til menneskevrimmel og støy i byen og fjellets kontrast til barskogens mørke.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s23">The mountain in contrast to the sea and fjord, the mountain in contrast to the swarm of people and the noise of the city and the mountain in contrast to the darkness of the conifer forest.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s24">Vi sanser gjennom kontraster.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s24">We sense through contrast.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s25">Derfor stimulerer fjellet sansene våre.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s25">Therefore the mountain stimulates our senses.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s26">Det er likevel noe annet ved fjellet som interesserer meg mest.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s26">There’s still something else about the mountain that interests me the most.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s27">Kan det være at jeg blir liten i det veldige fjellet?</s> <s id="NEST_Fje_130en.s27">Can it be that I become tiny in the huge mountain?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s28">Kan det være at fjellet får tak i meg og gjør meg til en del av sitt eget element?</s> <s id="NEST_Fje_130en.s28">Can it be that the mountain grasps me and makes me a part of its element?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s29">Nei, neppe.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s29">Hardly.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s30">Selv om det er godt innimellom å vandre ut av menneskesamfunnet og inn i en annen virkelighet.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s30">Even if it’s good to sometimes wander out of the human society and into a different reality.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s31">En fjelltur gir meg adgang til tanker som hverdagen stenger ute for meg.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s31">A mountain trip gives me access to thoughts that are shut out by everyday life.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s32">Sensuren slipper taket på vei oppover.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s32">The censorship lets go on the way up.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s33">Jeg frigjøres.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s33">I’m liberated.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s34">Beina løfter hjernen min opp og gir den bedre oversikt.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s34">My feet lift my brain to a better view.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s35">Det blir lettere å se stort på ting – bli mer sjenerøs.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s35">It’s easier to see things as a whole- become more generous.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s36">Jeg liker det, men…</s> <s id="NEST_Fje_130en.s36">I like it, but...</s>

<s id="NEST_Fjeno.s37">Er beseiringen av topper fjellturens største glede for meg?</s> <s id="NEST_Fje_130en.s37">Is conquering the mountain tops the greatest joy to me?</s>

<s id="NEST_Fjeno.s38">Vi som liker å bestige fjell har våre forbilder:</s> <s id="NEST_Fje_130en.s38">We who like to climb mountains have our role models:</s>

<s id="NEST_Fjeno.s39">«Blandt de tidlige pionerer kan vi notere Moses, Noa (første bestigning med skib), Petrarca og Henrik Ibsen, den sidste dog væsentlig in abstracto», skriver Zapffe.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s39">“Among the early pioneers we can take a note of Moses, Noah (first climbing with a ship), Petrarch and Henrik Ibsen, the last one significantly in abstracto however”, Zapffe writes.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s40">Også jeg liker å nå til topps.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s40">I too like to reach the top.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s41">Det mest fascinerende for meg med fjellet er likevel de ekstreme skapninger.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s41">For me, the most fascinating thing about the mountain is still the extreme creatures.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s42">Jeg tenker på dyr og planter som lever der «ingen skulle tru at nokon kunne bu».</s> <s id="NEST_Fje_130en.s42">I’m thinking about animals and plants that lives where “nobody should think anybody could live”.</s>

<s id="NEST_Fjeno.s43">Fjellet er ødslig, sier vi, mens vi ryggsekktunge går og tramper på mengder av imponerende livsformer.</s> <s id="NEST_Fje_130en.s43">The mountain is bleak, we say, while we walk with heavy backpacks and stamp on amounts of impressive forms of life.</s>

<head id="NEST_Fjeno.h1">En fjellvandrers bekjennelser</head>	<head id="NEST_Fje_130en.h1">A MOUNTAIN WALKER’S CONFESSIONS</head>
<s id="NEST_Fjeno.s1">Jeg låser bildøra, kler på meg sekken, snubler i den første trerota, dunker kikkert og kinn mot bakken og lurer på hva som egentlig trekker meg til fjells.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s1">I lock the car door, put my backpack on, fall over the first root, hit the ground with my binoculars and cheek and wonder what actually draws me to the mountain.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s2">Hvorfor lar jeg meg utsette for sur vind og svett rygg?</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s2">Why do I put myself through the cold wind and sweaty back?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s3">Er det for å få fri fra klokka?</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s3">Is it to get some time off from the clock?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s4">Komme bort fra en oppstykket hverdag?</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s4">Escape from a fragmented everyday-life?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s5">Ja, kanskje det.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s5">Yes, maybe.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s6">Men det er ikke tap av tidsbevisstheten som fascinerer meg mest med en fjelltur.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s6">But it’s not the loss of time-consciousness that fascinates me the most about a trip to the mountain.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s7">Jeg har allerede kommet et godt stykke høyere enn der jeg parkerte bilen.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s7">I’m already well above the place I parked my car.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s8">Gran og bjørk slipper taket og jeg ser Høgfjellet ligge der som før.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s8">Spruce and birch let go and I see “Høgfjellet”, the high mountain, sitting there as before.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s9">Hvis det er slik at vi mennesker har behov for noe som ligger fast, i en tumultaktig verden, så er vi heldige her i fjellandet Norge.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s9">If man has a need for something steady, in a tumultuous world, then we are lucky in Norway, the country of mountains.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s10">Norge er Europas Tibet.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s10">Norway is the Tibet of Europe.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s11">Men det er heller ikke fjellets uforanderlighet som først og fremst trekker meg opp dit.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s11">But that the mountain never changes, is not first and foremost why I come up here.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s12">Kan det være mestringsgleden som gjør at jeg snører på meg fjellstøvlene med forventning?</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s12">Can it be the pleasure of mastering things that makes me lace up my mountain boots with high expectations?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s13">Ja, jeg syns det er godt å kjenne kroppen fungere.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s13">Yes, I think it’s nice to feel my body working.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s14">Godt er det også å oppdage at jeg finner fram dit jeg skal – og at jeg tør bevege meg opp på høye topper.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s14">It’s also good to discover that I can reach my destination- and that I have the guts to move up on high mountains.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s15">Jeg er likevel ikke avhengig av fjellet for å oppleve den gode følelsen av å mestre noe.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s15">Still, I’m not dependent on the mountain to experience the good feeling of mastering something.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s16">Jeg kan like gjerne klippe plenen.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s16">I could just as well mow the grass.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s17">Heller ikke fjellenes pirrende skummelhet bergtar meg mest.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s17">It’s not the mountains’ titillating gloominess that strikes me the most either.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s18">Vi mennesker tar gjerne sjanser.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s18">Us humans like taking risks.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s19">Når livet blir for trygt oppsøker vi ting som kan spenne beina under oss.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s19">When life becomes too safe we seek out things that can make us lose our foothold.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s20">Men du må ikke til fjells for å risikere noe.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s20">But you don’t have to travel to the mountains to take a risk.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s21">Å sykle i bytrafikk kan være nok.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s21">Cycling in city traffic can be enough.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s22">Kontraster fengsler meg.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s22">Contrasts capture me.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s23">Fjellets kontrast til hav og fjord, fjellets kontrast til menneskevrimmel og støy i byen og fjellets kontrast til barskogens mørke.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s23">The mountain in contrast to the sea and fjord, the mountain in contrast to the swarm of people and the noise of the city and the mountain in contrast to the darkness of the conifer forest.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s24">Vi sanser gjennom kontraster.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s24">We sense through contrast.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s25">Derfor stimulerer fjellet sansene våre.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s25">Therefore the mountain stimulates our senses.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s26">Det er likevel noe annet ved fjellet som interesserer meg mest.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s26">There’s still something else about the mountain that interests me the most.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s27">Kan det være at jeg blir liten i det veldige fjellet?</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s27">Can it be that I become tiny in the huge mountain?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s28">Kan det være at fjellet får tak i meg og gjør meg til en del av sitt eget element?</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s28">Can it be that the mountain grasps me and makes me a part of its element?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s29">Nei, neppe.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s29">Hardly.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s30">Selv om det er godt innimellom å vandre ut av menneskesamfunnet og inn i en annen virkelighet.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s30">Even if it’s good to sometimes wander out of the human society and into a different reality.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s31">En fjelltur gir meg adgang til tanker som hverdagen stenger ute for meg.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s31">A mountain trip gives me access to thoughts that are shut out by everyday life.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s32">Sensuren slipper taket på vei oppover.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s32">The censorship lets go on the way up.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s33">Jeg frigjøres.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s33">I’m liberated.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s34">Beina løfter hjernen min opp og gir den bedre oversikt.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s34">My feet lift my brain to a better view.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s35">Det blir lettere å se stort på ting – bli mer sjenerøs.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s35">It’s easier to see things as a whole- become more generous.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s36">Jeg liker det, men…</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s36">I like it, but...</s>
<s id="NEST_Fjeno.s37">Er beseiringen av topper fjellturens største glede for meg?</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s37">Is conquering the mountain tops the greatest joy to me?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s38">Vi som liker å bestige fjell har våre forbilder:</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s38">We who like to climb mountains have our role models:</s>
<s id="NEST_Fjeno.s39">«Blandt de tidlige pionerer kan vi notere Moses, Noa (første bestigning med skib), Petrarca og Henrik Ibsen, den sidste dog væsentlig in abstracto», skriver Zapffe.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s39">“Among the early pioneers we can take a note of Moses, Noah (first climbing with a ship), Petrarch and Henrik Ibsen, the last one significantly in abstracto however”, Zapffe writes.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s40">Også jeg liker å nå til topps.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s40">I too like to reach the top.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s41">Det mest fascinerende for meg med fjellet er likevel de ekstreme skapninger.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s41">For me, the most fascinating thing about the mountain is still the extreme creatures.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s42">Jeg tenker på dyr og planter som lever der «ingen skulle tru at nokon kunne bu».</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s42">I’m thinking about animals and plants that lives where “nobody should think anybody could live”.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s43">Fjellet er ødslig, sier vi, mens vi ryggsekktunge går og tramper på mengder av imponerende livsformer.</s>	<s id="NEST_Fje_130en.s43">The mountain is bleak, we say, while we walk with heavy backpacks and stamp on amounts of impressive forms of life.</s>