<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head> <head id="NEST_Ber_146en.h1">History of the Norwegian Folk Costume</head>

<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s1">Somewhere in the western part of Norway, a young girl goes to church.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s2">It's a Sunday in the beginning of the nineteenth century.</s>

<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s3">The mist is stuck between the mountain tops, but cannot penetrate through the overcoat protecting this girl's fine Sunday clothes.</s>

<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s4">She has inherited these clothes from home; they've been resized from old clothes to fit her form and the times.</s>

<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s5">The history of the Norwegian national costume (aka bunad) is also the history of the industrial revolution in England and the spice trade of the far east.</s>

<s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s6">The cloth she bears is not only from Norway.</s>

<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s7">The patterned skirt she dons is woven in England.</s>

<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s8">The silk scarves are from France and Austria.</s>

<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s9">If this is per chance the day of her wedding, she may have silk strings from China or a vest colored with dye from India.</s>

<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s10">Today the Norwegian national costumes are reconstructed to be used primarily for celebrations.</s>

<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s11">“Hulda Garborg insisted that the costumes be woven by hand with Norwegian wool from Norwegian sheep.</s>

<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s12">This was part of a Norwegian cultural heritage movement.</s>

<s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s13">Wearing bunads was a reactionary movement,” explains Kari-Anne Pedersen, curator of Norsk Folkemuseum.</s>

<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s> <s id="NEST_Ber_146en.s14">Homespun Wool Clothes</s>

<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s15">Pedersen points out that many of the bunads created in the beginning of the 1900s played a small role in an ideological struggle; it was about recreating what was originally “truly Norwegian” – not necessarily about reconstructing the historical garments which used to be worn around the country.</s>

<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s16">Hulda Garborg (1862-1934), often considered to be the mother of the Norwegian bunad, presented her first costumes in 1903, based on garments from Gol in Hallingdal.</s>

<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s17">At the time there already was a festive costume in use, one with pearl embroidery based on the regional bunad from Hardanger.</s>

<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s18">Garborg's ideal was embroidery that grounded itself in local regions.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s19">Patterns were found on pieces of old costumes, on slippers, wooden chests and on horse blankets.</s>

<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s20">They consisted of woven wool, un-spun wool and wool thread.</s>

<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s21">“They chose to use wool and other material that conformed to the ideology.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s22">They produced material that they thought resembled original costumes, but had in fact nothing to do with them.</s>

<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s23">It wasn't until the 1970s that people began making bunads based on historical source material,” Pedersen informs us.</s>

<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s24">As curator of Norway's largest costume collection, Pedersen has a good basis for reconstructing a history of folk costumes.</s>

<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s25">Reconstructed old costumes are becoming increasingly more popular to use as bunads in Norway, and are very distinct from many of the composed bunads from the early 1900s by their greater variation in material and the different cuts.</s>

<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s26">Kari-Anne Pedersen herself has reconstructed the costume from Eastern Telemark and notes the difference between variations of materials and how they are used, even if the cut and cloth have a local touch.</s>

<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s27">In the cultural museum's collection she has among other things another vest for the Telemark costume, made with a fine yellow silk from China.</s>

<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s28">The collection also has garments with materials so fine that in 1700s Europe, they were reserved for noble blood and royalty.</s>

<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head>	<head id="NEST_Ber_146en.h1">History of the Norwegian Folk Costume</head>
<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s1">Somewhere in the western part of Norway, a young girl goes to church.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s2">It's a Sunday in the beginning of the nineteenth century.</s>
<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s3">The mist is stuck between the mountain tops, but cannot penetrate through the overcoat protecting this girl's fine Sunday clothes.</s>
<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s4">She has inherited these clothes from home; they've been resized from old clothes to fit her form and the times.</s>
<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s5">The history of the Norwegian national costume (aka bunad) is also the history of the industrial revolution in England and the spice trade of the far east.</s>
<s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s6">The cloth she bears is not only from Norway.</s>
<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s7">The patterned skirt she dons is woven in England.</s>
<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s8">The silk scarves are from France and Austria.</s>
<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s9">If this is per chance the day of her wedding, she may have silk strings from China or a vest colored with dye from India.</s>
<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s10">Today the Norwegian national costumes are reconstructed to be used primarily for celebrations.</s>
<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s11">“Hulda Garborg insisted that the costumes be woven by hand with Norwegian wool from Norwegian sheep.</s>
<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s12">This was part of a Norwegian cultural heritage movement.</s>
<s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s13">Wearing bunads was a reactionary movement,” explains Kari-Anne Pedersen, curator of Norsk Folkemuseum.</s>
<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s14">Homespun Wool Clothes</s>
<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s15">Pedersen points out that many of the bunads created in the beginning of the 1900s played a small role in an ideological struggle; it was about recreating what was originally “truly Norwegian” – not necessarily about reconstructing the historical garments which used to be worn around the country.</s>
<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s16">Hulda Garborg (1862-1934), often considered to be the mother of the Norwegian bunad, presented her first costumes in 1903, based on garments from Gol in Hallingdal.</s>
<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s17">At the time there already was a festive costume in use, one with pearl embroidery based on the regional bunad from Hardanger.</s>
<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s18">Garborg's ideal was embroidery that grounded itself in local regions.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s19">Patterns were found on pieces of old costumes, on slippers, wooden chests and on horse blankets.</s>
<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s20">They consisted of woven wool, un-spun wool and wool thread.</s>
<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s21">“They chose to use wool and other material that conformed to the ideology.</s> <s id="NEST_Ber_146en.s22">They produced material that they thought resembled original costumes, but had in fact nothing to do with them.</s>
<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s23">It wasn't until the 1970s that people began making bunads based on historical source material,” Pedersen informs us.</s>
<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s24">As curator of Norway's largest costume collection, Pedersen has a good basis for reconstructing a history of folk costumes.</s>
<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s25">Reconstructed old costumes are becoming increasingly more popular to use as bunads in Norway, and are very distinct from many of the composed bunads from the early 1900s by their greater variation in material and the different cuts.</s>
<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s26">Kari-Anne Pedersen herself has reconstructed the costume from Eastern Telemark and notes the difference between variations of materials and how they are used, even if the cut and cloth have a local touch.</s>
<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s27">In the cultural museum's collection she has among other things another vest for the Telemark costume, made with a fine yellow silk from China.</s>
<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s>	<s id="NEST_Ber_146en.s28">The collection also has garments with materials so fine that in 1700s Europe, they were reserved for noble blood and royalty.</s>