<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head> | <head id="NEST_Ber_145en.h1">Traditional clothes with many roots.</head> |
<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s1">A young girl on the West Coast of Norway is on her way to church one Sunday in the early 1800’s.</s> |
<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s2">The heavy fog lingers over the mountains, but she keeps it at bay with a jersey worn over her Sunday best.</s> |
<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s3">The clothes she is wearing are hand me downs from her family, old clothes that have been remodelled in the style that suits her, and adheres to the times.</s> |
<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s4">The story of the Norwegian “Bunad” or traditional Norwegian folk costumes includes the history of the industrial revolution in England and spice trading with the Far East.</s> |
<s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s5">The materials the girl described above is wearing are not solely from Norway.</s> |
<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s> <s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s6">The waistcoat in wool damask is woven in England and the silk kerchiefs are from France and Austria.</s> |
<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s7">If this is her wedding day she may be wearing silk laces from China or a bridal waistcoat coloured with dye from India.</s> |
<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s8">The Norwegian folk costumes are reconstructed today, and are still put to best use as formal wear.</s> |
<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s9">“According to Hulda Garborg”, a Norwegian writer who is also known as the founder of the “Bunad”, “the entire “Bunad” should be woven domestically, with Norwegian wool from Norwegian sheep.</s> |
<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s> <s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s10">This was part of a Neo Nationalistic movement and the use of the “Bunad” was a countercultural movement” The curator at the Norwegian Folk history museum, Kari Anne Pedersen tells us.</s> |
<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s11">Homespun wool</s> |
<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s12">She tells us that the many “Bunads” that were composed at the beginning of the 20th century were done so as part of an ideological struggle concerned with recreating the genuinely Norwegian, and not necessarily with reconstruction of the historical garments that were in use throughout the country.</s> |
<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s13">Hulda Garborg (1862 – 1934) presented her first designs in 1903.</s> <s id="NEST_Ber_145en.s14">They were based on garments from Gol, in Hallingdal.</s> |
<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s15">By that time there was already a festive garments with pearl embroidery in use, which was based on the “Bunad” from Hardanger.</s> |
<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s16">Garborgs ideal was locally inspired embroidery.</s> <s id="NEST_Ber_145en.s17">The patterns were found on old part of folk costumes, slippers, chests and horse covers.</s> |
<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s18">They were to be made from homespun wool fabric, wool and woollen lacing.</s> |
<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s19">“They chose to use wool and fabrics that fit the ideology, they produced fabrics that they thought were similar, but that in actual fact were very different from the traditional fabrics used.</s> |
<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s20">It was not until the 1970’s that people started making costumes based on historic evidence” Pedersen tells us.</s> |
<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s21">As curator for one of Norway’s largest folk costume collections Pedersen has a good starting point for reconstructing old folk costume history.</s> |
<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s22">Reconstructed old folk costumes are becoming more and more popular as “Bunads” in this country, and differ from many of the composed “Bunads” of the 1900s because they have greater variations in the fabrics used and the cut.</s> |
<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s23">Kari Anne herself has reconstructed the traditional skirts with wide belts from Telemark, known as “Beltestakk”, and informs us of great variations in fabric use, although the cuts and garments have a local flavour.</s> |
<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s24">In the Folk History Museum’s collections she has, amongst other things, a waistcoat for a “Beltestakk” made up of fine yellow silk from China.</s> |
<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s> | <s id="NEST_Ber_145en.s25">She also has garments in fine materials, which in the 1700’s in Europe only were meant for royalty, in her collections at the museum.</s> |