<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head> | <head id="NEST_Ber_143en.h1">”The Bunad” – a national or an international costume?</head> |
<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s1">A young lady is on her way to church somewhere in the western parts of Norway on a Sunday in the early 1800s.</s> |
<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s2">The fog lies between the mountaintops, but is blocked out by a jumper she carries over her Sunday clothes.</s> |
<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s3">The clothes were hand-me-downs from home, altered into new ones from older garments to fit her body and the time period.</s> |
<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s4">The history of the Norwegian national costume, the bunad, is also the history of the Industrial Revolution in England and of spice-trade with the Far East.</s> |
<s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s5">The textile she is wearing is in fact not just from Norway.</s> |
<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s6">The waistline in woollen damask is woven in England.</s> |
<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s7">The silk scarves are from France and Austria.</s> |
<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s8">Perhaps she carries, if this is the day of her marriage, silk bands from China or a bridal waistline dyed in colours from India.</s> |
<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s9">Today, the Norwegian national costumes are reconstructed, best suited for festive occasions as it always has been.</s> |
<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s> <s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s> <s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s10">Kari-Anne Pedersen, the curator at the Norwegian Folk Museum, located at Bygdøy in Oslo, tells us that the use of bunad was a counter cultural movement.</s> <s id="NEST_Ber_143en.s11">It was a part of the national Romantic Movement in Norway.</s> <s id="NEST_Ber_143en.s12">To the Norwegian writer Hulda Garborg, the costumes were supposed to be woven at home, with Norwegian wool from Norwegian sheep.</s> |
<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s13">Wool – both rough and fine</s> |
<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s14">Pedersen points to the many bunads that were designed in the early 1900s and shows us that they were a part of an ideological battle that was all about reproducing what was genuinely Norwegian, not necessarily redesigning the historical outfits that was in usage around the country.</s> |
<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s15">Hulda Garborg (1862-1934), often called “the mother of the Norwegian bunad”, presented her first costumes in 1903, based on outfits from Gol in Hallingdal, which is a valley rich in Norwegian traditions.</s> |
<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s16">At that time, it already existed a national costume with pearl embroideries based on the bunad from Hardanger, known for its characteristic and beautiful fjords.</s> |
<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s17">Garborgs ideal was embroidery with local roots - patterns were found on old costume parts, woollen slippers, rose-painted chests and horse blankets.</s> |
<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s18">There were different types of wool; rough, soft and fine treads.</s> |
<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s19">- They chose to use wool and fabrics that fitted in with the ideology, they produced fabrics that they believed looked the same as the foreign fabrics, but that did not resemble it at all.</s> |
<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s20">It was not until the 1970s that one started to make costumes based on historical source material, Pedersen explains.</s> |
<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s21">As the curator for the biggest collection of national costumes in Norway, Pedersen provides a good starting point for reconstructing old historical costumes.</s> |
<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s22">Redesigned old costumes are gradually becoming more popular as bunads in Norway, and it separates from the many constructed bunads from the early 1900s by having a greater variety in materials and cut.</s> |
<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s23">Even Kari-Anne Pedersen herself has reconstructed the traditional bunads with a wide belted skirt from Telemark, the so-called beltestakk, and she can tell us about great variations in the use of fabrics, even though the cut and garment has a local touch.</s> |
<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s24">In the collection at the Folk Museum, she has, among other things, a waistline for one of these bunads from Telemark, done with a fine yellow silk from China.</s> |
<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s> | <s id="NEST_Ber_143en.s25">The museum is also in possession of outfits made with fabrics that were restricted only to the nobility and the royal in the rest of Europe in the 1700s.</s> |