<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head> | <head id="NEST_Ber_142en.h1">Widely travelled bunads</head> |
<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s1">A young girl goes to church somewhere in Western Norway on a Sunday early in the 19th century.</s> |
<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s2">The fog is captured between the mountain tops but is shut out by a shirt she is carrying over her Sunday best.</s> |
<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s3">She has inherited the clothes at home, they are older garments altered in the cut that fits her body and the time.</s> |
<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s4">The history of the Norwegian folk costumes bunad is also the history of the Industrial Revolution in England and the spice trade with the Far East.</s> |
<s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s5">Because the textiles she is carrying are not only from Norway.</s> |
<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s6">The bodice made of damask wool is woven in England.</s> |
<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s7">The neckerchiefs of silk come from France and Austria.</s> |
<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s8">If this is the day she is getting married maybe she is carrying silk strings from China or a bridal bodice dyed with dyes from India.</s> |
<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s9">Today the Norwegian folk costumes are reconstructed and they are most suitable for formal occasions, like they were before.</s> |
<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s10">‘Hulda Garborg wanted every part of the costumes to be like home woven, by Norwegian wool from Norwegian sheep.</s> |
<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s11">This was a part of the Norwegian National Movement.</s> |
<s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s12">The use of bunads was an anti-cultural movement,’ keeper at the Norwegian Folk Museum, Kari-Anne Pedersen says.</s> |
<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s13">Frieze and wool</s> |
<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s14">She refers to the many bunads that were designed in the beginning of the 20th century and functioned as a part of a battle of ideologies; it was about recreating the original “Norwegian”, not necessarily reconstructing the historical garments that were used around the country.</s> |
<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s15">Hulda Garborg (1862-1934), often called the mother of the Norwegian bunads, presented her first costumes in 1903, based on garments from Gol in Hallingdal.</s> |
<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s16">At that time there was already in use a festive costume with pearl embroideries based on the Hardanger bunad.</s> |
<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s17">Garborg’s ideal was embroidery with a local foundation, the patterns were found on old costume parts, slippers, chests and horse cloth.</s> |
<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s18">It was frieze, it was wool and it was wool string.</s> |
<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s19">‘They chose to use wool and fabric that fitted into the ideology, they produced fabric which they thought resembled but which did not resemble at all.</s> |
<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s20">It was not until the 1970s that people started making costumes based on historical source material,’ Pedersen says.</s> |
<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s21">As a keeper at Norway’s largest collection of costumes, Pedersen has a good starting point for reconstructing old history of costumes.</s> |
<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s22">Reconstructed old costumes are becoming more and more popular as bunads in this country, and stand out from many of the composed bunads from the early 1900s by having a greater variation in materials and cut.</s> |
<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s23">Kari-Anne Pedersen has herself reconstructed the traditional beltestakk, a Norwegian bunad with wide-belted skirt, from Telemark and she can tell us about huge variations in the use of textile, even though cuts and garments have a local character.</s> |
<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s24">In the collections of the Folk Museum she has, among other things, a bodice of a beltestakk, made of fine yellow silk from China.</s> |
<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s> | <s id="NEST_Ber_142en.s25">There are also garments made of fabrics that were reserved for the nobility and royal families in Europe in the 18th century.</s> |