<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head> | <head id="NEST_Ber_141en.h1">Well-Travelled Norwegian Folk Costumes</head> |
<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s1">In the beginning of the 19th century, somewhere in Western Norway, a young girl goes to church.</s> |
<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s2">Fog has been stuck between mountain tops, but is locked out by the jacket she wears over her Sunday clothes.</s> |
<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s3">They were hand-me-downs, made over from older garments to fit her body and be up-to-date with fashion.</s> |
<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s> <s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s4">The history of the Norwegian folk costumes is also the history of the industrial revolution in England and of the spice trade with the Far East, for the fabric she wears isn't only from Norway.</s> |
<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s5">The wool damask bodice is woven in England.</s> |
<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s6">The silk kerchiefs are from France and Austria.</s> |
<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s7">Perhaps she wears - if this is her wedding day - Chinese silk cords or a bridal bodice dyed with Indian dyes.</s> |
<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s8">Nowadays the folk costumes, so-called bunads, are reconstructed.</s> |
<s id="NEST_Ber_141en.s9">Then as now, they are most suitable for celebrations.</s> | |
<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s10">One of those who popularised them was the writer Hulda Garborg.</s> <s id="NEST_Ber_141en.s11">‘She wanted everything to be home woven, from Norwegian wool, from Norwegian sheep.</s> |
<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s12">It was part of the Norwegian national movement.</s> |
<s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s13">The use of bunads was a counter-cultural activity’, says Kari-Anne Pedersen, keeper of Norsk Folkemuseum, the Norwegian Museum of Cultural History.</s> |
<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s14">Wadmal and Wool</s> |
<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s15">She points out that that the multitude of costumes designed at the turn of the 20th century were part of an ideological struggle that concerned recreation of what was truly Norwegian, not necessarily reconstruction of the historic garments that had been used across the country.</s> |
<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s16">Hulda Galborg (1862- 1934), often called ‘the mother of Norwegian bunads’, presented her first costumes in 1903, based on clothing from Gol in the Hallingdal region.</s> |
<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s17">There was already festive dress in use at that time, with beadwork based on the costume from the Hardanger district.</s> |
<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s18">Garborg's ideal was embroidery with local roots; patterns were taken from old pieces of clothing, slippers, coffins and horse blankets.</s> |
<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s19">Wool was the ideal material, as it was used for producing traditional Scandinavian fabric, wadmal.</s> |
<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s20">‘They chose to use wool and other textiles that fitted into their ideology, they produced textiles that they thought were similar, but in fact were not.</s> |
<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s21">It was only in the 1970s that costumes began to be made based on historical data’, says Pedersen.</s> |
<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s22">As a keeper of Norway's largest costume collection, Pedersen has a good basis to reconstruct the history of traditional garments.</s> |
<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s23">Old, reconstructed costumes are becoming more and more popular as bunads in Norway, and stand out from many of the ones that were designed in the early 20th century by having more diversity of materials and shapes.</s> |
<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s24">Kari-Anne Pedersen herself has reconstructed the traditional beltestakk costumes from the Telemark region and can say much about the variety of the materials used to make them, even though they are cut in the local style.</s> |
<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s25">The collection of the museum has, among other things, a beltestakk bodice, made from yellow silk from China.</s> |
<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s> | <s id="NEST_Ber_141en.s26">Some of other garments there are made from fabrics that elsewhere in Europe were reserved for royalty and aristocracy.</s> |