<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head> <head id="NEST_Ber_139en.h1">Norwegian (inter)national costumes</head>

<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s1">It is a Sunday in the early 1800’s and a young lady is walking to church somewhere in the western parts of Norway.</s>

<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s2">The mist has got stuck between the mountains, but she is protected by a jumper that she carries over her Sunday cloths.</s>

<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s3">She has inherited the clothes from her home which have been re-sewed from old garments in order to fit her shape and time.</s>

<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s4">The history of the Norwegian national costume, bunad, is also the story of the industrial revolution in Britain and the trade of spices with the Far East.</s>

<s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s5">For the fabrics she is wearing is not only from Norway.</s>

<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s6">The waistline of wool damask is woven in England.</s>

<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s7">The silk scarves come from France and Austria.</s>

<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s8">Perhaps, if it is the day of her marriage, she is carrying silk cords from China or a bridal waistline colored with dyes from India.</s>

<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s9">Today the Norwegian national costumes are redesigned, now as then best fitted for festive occasions.</s>

<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s10">The curator of the Norwegian Folk Museum, Kari-Anne Pedersen, explains that to Hulda Garborg (1862 – 1934, Norwegian writer) the national costumes were ideally supposed be woven at home, with Norwegian wool from Norwegian sheep.</s>

<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s11">This was a part of the Norwegian national romanticism.</s>

<s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s12">Wearing bunad was a counter culture movement.</s>

<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s> <s id="NEST_Ber_139en.s13">Wool; fine and felted</s>

<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s14">Pedersen refers to the many bunads that were design in the early 1900’s as a part of an ideological struggle in which the aim was to recreate the typical “Norwegian”, and not necessarily to reconstruct the historical costumes as they were used around the country.</s>

<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s15">Hulda Garborg, who is often referred to as the mother of the Norwegian bunad, presented her first costumes in the in 1903 which were based on clothes from Gol in Hallingdal.</s>

<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s16">At that time a costume were already in use which had pearl embroidery based on the bunad from Hardanger.</s>

<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s17">Garborg’s ideal was embroideries with local roots – the patterns were taken from parts of old costumes, woolen slippers, rose-painted chests and horse blankets.</s>

<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s18">There was felted wool, there was wool and there was wool thread.</s>

<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s19">“They decided to use wool and fabrics that suited their ideology and that they thought resembled the traditional costumes, but which actually did not resemble at all.</s>

<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s20">It was not until the 1970’s that they started to make costumes based on historical sources,” explains Pedersen.</s>

<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s21">As the curator of Norway’s greatest collection of costumes Pedersen is in a good position to reconstruct historical costumes.</s>

<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s22">Using reconstructed old costumes as bunads has become increasingly popular in Norway and they separate from many of the constructed bunads from the early 1900’s by a greater variety in material and cut.</s>

<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s23">Herself, Kari-Anne Pedersen has reconstructed the traditional beltestakk (bunad with a wide belted skirt from Telemark) and tells of a great variation in the use of textiles, even though the cut and fabrics has a local touch.</s>

<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s24">Among the Folk Museum’s collections she conserves a waistline from a beltestakk in fine, yellow silks from China.</s>

<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s> <s id="NEST_Ber_139en.s25">The museum also possesses garments with fabrics that were reserved for the noble and royal in the 18th century Europe.</s>

<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head>	<head id="NEST_Ber_139en.h1">Norwegian (inter)national costumes</head>
<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s1">It is a Sunday in the early 1800’s and a young lady is walking to church somewhere in the western parts of Norway.</s>
<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s2">The mist has got stuck between the mountains, but she is protected by a jumper that she carries over her Sunday cloths.</s>
<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s3">She has inherited the clothes from her home which have been re-sewed from old garments in order to fit her shape and time.</s>
<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s4">The history of the Norwegian national costume, bunad, is also the story of the industrial revolution in Britain and the trade of spices with the Far East.</s>
<s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s5">For the fabrics she is wearing is not only from Norway.</s>
<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s6">The waistline of wool damask is woven in England.</s>
<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s7">The silk scarves come from France and Austria.</s>
<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s8">Perhaps, if it is the day of her marriage, she is carrying silk cords from China or a bridal waistline colored with dyes from India.</s>
<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s9">Today the Norwegian national costumes are redesigned, now as then best fitted for festive occasions.</s>
<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s10">The curator of the Norwegian Folk Museum, Kari-Anne Pedersen, explains that to Hulda Garborg (1862 – 1934, Norwegian writer) the national costumes were ideally supposed be woven at home, with Norwegian wool from Norwegian sheep.</s>
<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s11">This was a part of the Norwegian national romanticism.</s>
<s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s12">Wearing bunad was a counter culture movement.</s>
<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s13">Wool; fine and felted</s>
<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s14">Pedersen refers to the many bunads that were design in the early 1900’s as a part of an ideological struggle in which the aim was to recreate the typical “Norwegian”, and not necessarily to reconstruct the historical costumes as they were used around the country.</s>
<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s15">Hulda Garborg, who is often referred to as the mother of the Norwegian bunad, presented her first costumes in the in 1903 which were based on clothes from Gol in Hallingdal.</s>
<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s16">At that time a costume were already in use which had pearl embroidery based on the bunad from Hardanger.</s>
<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s17">Garborg’s ideal was embroideries with local roots – the patterns were taken from parts of old costumes, woolen slippers, rose-painted chests and horse blankets.</s>
<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s18">There was felted wool, there was wool and there was wool thread.</s>
<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s19">“They decided to use wool and fabrics that suited their ideology and that they thought resembled the traditional costumes, but which actually did not resemble at all.</s>
<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s20">It was not until the 1970’s that they started to make costumes based on historical sources,” explains Pedersen.</s>
<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s21">As the curator of Norway’s greatest collection of costumes Pedersen is in a good position to reconstruct historical costumes.</s>
<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s22">Using reconstructed old costumes as bunads has become increasingly popular in Norway and they separate from many of the constructed bunads from the early 1900’s by a greater variety in material and cut.</s>
<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s23">Herself, Kari-Anne Pedersen has reconstructed the traditional beltestakk (bunad with a wide belted skirt from Telemark) and tells of a great variation in the use of textiles, even though the cut and fabrics has a local touch.</s>
<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s24">Among the Folk Museum’s collections she conserves a waistline from a beltestakk in fine, yellow silks from China.</s>
<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s>	<s id="NEST_Ber_139en.s25">The museum also possesses garments with fabrics that were reserved for the noble and royal in the 18th century Europe.</s>