<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head> | <head id="NEST_Ber_126en.h1">The International, National costume</head> |
<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s1">Somewhere on the West coast of Norway a young girl goes to church on a Sunday in the beginning of the 19th century.</s> |
<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s2">The mist has settled in between the mountain peaks, but is shrouded by a shirt that she is wearing on top of her Sunday clothes.</s> |
<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s3">Her clothes have been inherited from home, sewed by older clothing in a cut suitable for her body and fashion at the time.</s> |
<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s4">The history of the Norwegian national costumes is also the history of the industrial revolution in England and the spice trade with the Far East.</s> |
<s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s5">Because the fabrics she's wearing are not just from Norway.</s> |
<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s6">Bodice of woolen satin is woven in England.</s> |
<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s7">The silk shawls are from France and Austria.</s> |
<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s8">Perhaps on her wedding day she is wearing silk cords from China or a bridal bodice colored with pigments from India.</s> |
<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s9">These days the Norwegian National costumes are reconstructed, and they are, as before, best suited for festive occasions.</s> |
<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s10">"With Hulda Garborg every part of the costumes should be home-spun, by wool of Norwegian sheep.</s> |
<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s11">This was part of the movement for Norwegianness.</s> |
<s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s12">The use of national costumes was an anti-cultural movement", says the curator Kari Anne-Pedersen at the Norwegian Museum of Cultural History.</s> |
<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s13">Homespun and wool</s> |
<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s14">She elaborates that many of the National costumes that were composed in the early 20th century were of an ideological struggle, in order to recreate the original 'Norwegian', not necessarily about reconstructing the historical clothing that was in use in the country.</s> |
<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s15">Hulda Garborg (1862-1934), often referred to as the mother of the Norwegian National costume, introduced her first costumes in 1903, based on traditional clothing from Gol in Hallingdal.</s> |
<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s16">At that time there was already costumes with pearl broidery for festivities based on the the traditional costumes from Hardanger.</s> |
<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s17">Garborg's ideal was embroidery with local affiliation, the designs were found from old costume parts, slippers, chests and horse covers.</s> |
<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s18">There was homespun, there was wool and there was wool thread.</s> |
<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s19">"They chose to use wool and other materials that fitted the ideology, they produced fabrics that they thought looked alike, but rather didn't look alike at all.</s> |
<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s20">It is only from the 1970s they started to make costumes based on historical sources," says Pedersen.</s> |
<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s21">Being a curator at the largest costume collection in Norway Pedersen has a good starting point to reconstruct old costume history.</s> |
<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s22">Reconstructed old costumes are becoming increasingly popular as National costumes in this country.</s> <s id="NEST_Ber_126en.s23">With a greater variety in choice of materials and cut, they are distinguished from the many composed costumes of the early 20th century.</s> |
<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s24">Kari-Anne Pedersen has herself reconstructed the traditional dresses from Telemark, called "beltestakk" and tells of great variations in textile usage, even though the cut and the material bears local marks.</s> |
<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s25">At the collection of the Norwegian Museum of Cultural History she has, among other things, a bodice for a "beltestakk", made in fine, yellow silk from China.</s> |
<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s> | <s id="NEST_Ber_126en.s26">At the museum there are also costumes with garments which were reserved for the nobility and royalty in Europe in the 18th century.</s> |