<head id="NEST_Aulno.h1">Aulestad</head> | <head id="NEST_Aul_110en.h1">Aulestad farm</head> |
<s id="NEST_Aulno.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnson med hele sin familie til Aulestad.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s1">On an evening in June 1875, the Norwegian poet and nobel prize winner Bjørnstjerne Bjørnson came with all of his family to Aulestad farm.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s2">The year before, while Bjørnson lived in Italy, he had heard from his boarding school friends that this farm was for sale.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s3">After a careful consideration of arguments for and against, having a strong desire to acquire purchasing Aulestad farm, Bjørnstjerne Bjørnson finally purchased it at the price of 16,000 Norwegian speciedaler.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s4">Aulestad, which, judged by its name, seems to be from the Viking Period, is a large farm of 2,000 acres.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s5">150 of these were cultivated in 1874; the rest was outfields and excellent forest area.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s6">It is clear from the poet's own description of the farm that he had great plans for it; the soil was being cultivated and stones were being removed.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s7">The farm buildings were repaired, and later converted.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s8">A new farm storehouse, designed in old style by Bjørnson himself, inspired by farm buildings from regions further south, now replaced the old one.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s9">Already before he came home, Bjørnson had had plans of a new main building to be situated close to the forest.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s10">The Swedish architect Gegerfelt made drawings in Old-Nordic style with dragon heads and ornaments suiting to the time.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s11">Fortunately, financial problems never allowed this to be built.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s12">For a time, before the Aulestad family lived there, this farm had also been a posting inn.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s13">Bjørnson did in fact spend one night there at that time; a bright and positive experience in Bjørnson's memory, but far gloomier in his wife Karoline's.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av den typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s14">The main building on Aulestad actually consists of two buildings of the same type that can be seen for instance at Maihaugen Open Air Museum in Lillehammer.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s15">These two buildings were joined together by a common roof early in the nineteenth century.</s> <s id="NEST_Aul_110en.s16">This technique was according to a floor plan found on larger farms in the surrounding rural villages.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s17">In 1875, most rooms still had dark timber walls inside, and their small, green, dim windows made the impression even gloomier.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s18">Some renovation, as well as some changing of doors and windows were initiated, but no great change really happened until the winter of 1880-81 while Bjørnson was in America on a lecture tour.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s19">For the Bjørnson family, Aulestad soon became their fixed point in life.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s> | <s id="NEST_Aul_110en.s20">”Even when I am away from Norway, Aulestad is on my mind.”</s> |