<head id="NEST_Aul2no.h1">Aulestad</head> <head id="NEST_Aul2_133en.h1">Aulestad — the estate of the Norwegian Nobel Laureate Bjørnstjerne Bjørnson</head>

<s id="NEST_Aul2no.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnsom med hele sin familie til Aulestad.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s1">An afternoon in June 1875, the poet Bjørnstjerne Bjørnson came to the estate Aulestad with his whole family.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s2">The year before, Bjørnson, who then resided in Italy, learned from his friends at the folk high school, a non-degree granting school, Vonheim, near by Aulestad, that the estate was for sale.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s3">After careful consideration of the pros and cons and a strong desire to acquire Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnson bought the estate for 16,000 Spd.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s4">Aulestad, which judging by its name must date back to the Viking Period, is a proper estate of in total about 20000 ares.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s5">Of this, 1.500 ares was cultivated in 1874.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s6">The rest was outlying fields and prime forest.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s7">It appears from the poet’s own description of the estate that he had big plans for his estate — land was being cultivated and stone taken away.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s8">The outhouses were repaired and afterwards rebuilt little by little.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s9">A new storehouse designed by Bjørnson himself and inspired by buildings on estates in southern areas, replaced the old one.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s10">Already before he came home, Bjørnson also had had plans for a new main building, which should be located down by the woods.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s11">The Swedish architect Gegerfelt made designs in ancient-Nordic style with dragonheads and ornaments according to current trends.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s12">Luckily the economy never allowed its construction.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s13">Before the family came to Aulestad, the estate had already been a coach station for some time.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s14">During that time Bjørnson had, as a matter of fact, stayed overnight there once, an experience that Bjørnson remembered in bright colours, whereas Mrs Karoline — Bjørnson’s wife — recollected it as considerably gloomier.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av de typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s15">The main building at Aulestad actually consists of two buildings of the type one can study, among other places, in Maihaugen, one of Northern Europe's largest open-air museums with comprehensive folk art and close to 200 traditional Norwegian buildings.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s16">These two buildings were early in the 19th century placed next to each other and joined under the same roof — following a building plan found in the ranches in the rural communities.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s17">In 1875, most rooms still had dark timber walls inside, and small, green, vague windowpanes made the impression even more dismal.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s18">Small scale renovations and the changing of doors and windows were soon started, but the major alterations first came in the winter of 1880-81 while Bjørnson was on a lecture tour in America.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s19">For the Bjørnson family, Aulestad soon became the fixed point in their life.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s20">«Also when I stay abroad, my thoughts are at Aulestad.»</s>

<s id="NEST_Aul2no.s20">Vi må se Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til Aulestad som et ledd i hans fedrelandskjærlighet.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s21">We must view Bjørnstjerne Bjørnson’s relationship to Aulestad as part of his patriotism.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s21">Det var for ham et evangelium å dyrke norsk jord og å dyrke den godt.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s22">For him, cultivating Norwegian land and cultivating it well was a gospel.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s22">Hver ny teig som ble ryddet, var en provins til landet lagt, og betydde framgang for Norge.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s23">Every new strip of land that was tidied up, made a province of the country, and meant progress for Norway.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s23">Med sine bondetradisjoner – Bjørnsons far, presten Peder Bjørnson, var gårdmanssønn – har han vel også lengtet etter en gård hvor slekten kunne fortsette.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s24">With his peasant traditions — Bjørnson’s father, the priest Peder Bjørnson, was the son of peasant — he has certainly also longed for an estate where his kin could carry on.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s24">«Et steds må familien samles også efter våre dager, og det blir vel så Aulestad.»</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s25">«Somewhere the family must gather also after our days, and it will no doubt be at Aulestad.»</s>

<s id="NEST_Aul2no.s25">Vi som i dag står med tilbakeblikket, vet at Aulestad ble Bjørnson til velsignelse.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s26">In retrospect, we know that Aulestad turned out to be a blessing for Bjørnson.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s26">Fra da av hadde han et sted i Norge han kunne kalle sitt.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s27">Since then he had a place in Norway he could call his.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s27">En gård hvor han kunne forankre sine lengsler, når han var borte fra den og ta sin glede når han var der.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s28">An estate where he could anchor his longing when being away from it and take pleasure in when being there.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s28">De ble sanne de ord han få dager etter ankomsten skrev til sin forlegger:</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s29">True became the words he wrote to his publisher a few days after his arrival:</s>

<s id="NEST_Aul2no.s29">«Da jeg for første gang gikk over terskelen som eier, da følte jeg så visst: Her er din fremtid.»</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s30">«When I for the first time stepped across the threshold as an owner, I indeed felt certain: Here is your future. »</s>

<head id="NEST_Aul2no.h1">Aulestad</head>	<head id="NEST_Aul2_133en.h1">Aulestad — the estate of the Norwegian Nobel Laureate Bjørnstjerne Bjørnson</head>
<s id="NEST_Aul2no.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnsom med hele sin familie til Aulestad.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s1">An afternoon in June 1875, the poet Bjørnstjerne Bjørnson came to the estate Aulestad with his whole family.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s2">The year before, Bjørnson, who then resided in Italy, learned from his friends at the folk high school, a non-degree granting school, Vonheim, near by Aulestad, that the estate was for sale.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s3">After careful consideration of the pros and cons and a strong desire to acquire Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnson bought the estate for 16,000 Spd.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s4">Aulestad, which judging by its name must date back to the Viking Period, is a proper estate of in total about 20000 ares.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s5">Of this, 1.500 ares was cultivated in 1874.</s> <s id="NEST_Aul2_133en.s6">The rest was outlying fields and prime forest.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s7">It appears from the poet’s own description of the estate that he had big plans for his estate — land was being cultivated and stone taken away.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s8">The outhouses were repaired and afterwards rebuilt little by little.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s9">A new storehouse designed by Bjørnson himself and inspired by buildings on estates in southern areas, replaced the old one.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s10">Already before he came home, Bjørnson also had had plans for a new main building, which should be located down by the woods.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s11">The Swedish architect Gegerfelt made designs in ancient-Nordic style with dragonheads and ornaments according to current trends.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s12">Luckily the economy never allowed its construction.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s13">Before the family came to Aulestad, the estate had already been a coach station for some time.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s14">During that time Bjørnson had, as a matter of fact, stayed overnight there once, an experience that Bjørnson remembered in bright colours, whereas Mrs Karoline — Bjørnson’s wife — recollected it as considerably gloomier.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av de typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s15">The main building at Aulestad actually consists of two buildings of the type one can study, among other places, in Maihaugen, one of Northern Europe's largest open-air museums with comprehensive folk art and close to 200 traditional Norwegian buildings.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s16">These two buildings were early in the 19th century placed next to each other and joined under the same roof — following a building plan found in the ranches in the rural communities.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s17">In 1875, most rooms still had dark timber walls inside, and small, green, vague windowpanes made the impression even more dismal.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s18">Small scale renovations and the changing of doors and windows were soon started, but the major alterations first came in the winter of 1880-81 while Bjørnson was on a lecture tour in America.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s19">For the Bjørnson family, Aulestad soon became the fixed point in their life.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s20">«Also when I stay abroad, my thoughts are at Aulestad.»</s>
<s id="NEST_Aul2no.s20">Vi må se Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til Aulestad som et ledd i hans fedrelandskjærlighet.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s21">We must view Bjørnstjerne Bjørnson’s relationship to Aulestad as part of his patriotism.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s21">Det var for ham et evangelium å dyrke norsk jord og å dyrke den godt.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s22">For him, cultivating Norwegian land and cultivating it well was a gospel.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s22">Hver ny teig som ble ryddet, var en provins til landet lagt, og betydde framgang for Norge.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s23">Every new strip of land that was tidied up, made a province of the country, and meant progress for Norway.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s23">Med sine bondetradisjoner – Bjørnsons far, presten Peder Bjørnson, var gårdmanssønn – har han vel også lengtet etter en gård hvor slekten kunne fortsette.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s24">With his peasant traditions — Bjørnson’s father, the priest Peder Bjørnson, was the son of peasant — he has certainly also longed for an estate where his kin could carry on.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s24">«Et steds må familien samles også efter våre dager, og det blir vel så Aulestad.»</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s25">«Somewhere the family must gather also after our days, and it will no doubt be at Aulestad.»</s>
<s id="NEST_Aul2no.s25">Vi som i dag står med tilbakeblikket, vet at Aulestad ble Bjørnson til velsignelse.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s26">In retrospect, we know that Aulestad turned out to be a blessing for Bjørnson.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s26">Fra da av hadde han et sted i Norge han kunne kalle sitt.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s27">Since then he had a place in Norway he could call his.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s27">En gård hvor han kunne forankre sine lengsler, når han var borte fra den og ta sin glede når han var der.</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s28">An estate where he could anchor his longing when being away from it and take pleasure in when being there.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s28">De ble sanne de ord han få dager etter ankomsten skrev til sin forlegger:</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s29">True became the words he wrote to his publisher a few days after his arrival:</s>
<s id="NEST_Aul2no.s29">«Da jeg for første gang gikk over terskelen som eier, da følte jeg så visst: Her er din fremtid.»</s>	<s id="NEST_Aul2_133en.s30">«When I for the first time stepped across the threshold as an owner, I indeed felt certain: Here is your future. »</s>