<head id="NEST_Aul2no.h1">Aulestad</head> <head id="NEST_Aul2_132en.h1">Aulestad</head>

<s id="NEST_Aul2no.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnsom med hele sin familie til Aulestad.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s1">An evening in June in 1875 the poet Bjørnstjerne Bjørnson came with his whole family to Aulestad.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s2">The year before, Bjørnson, who at that time stayed in Italy, had learned from his friends at Vonheim Folk High School, nearby Aulestad, that the farm was for sale.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s3">After careful considerations, arguing for and against, and having an intense desire to acquire Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnson bought the farm for 16.000 Norwegian speciedaler.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s4">Aulestad, which judging from the name has to derive from the Viking Period, is a nice farm of altogether about 500 acres.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s5">Of this, 37,5 acres was cultivated in 1874 – the rest of it was outlying fields and first-class woods.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s6">It is appears from the poet’s own description of the farm that he had big plans with it – soil was cultivated and rocks were removed.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s7">The outhouses were repaired and later rebuilt, little by little.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s8">A new storehouse, drawn by Bjørnson himself and inspired by buildings on farms in southern districts, replaced the old one.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s9">Also, already before he came home, Bjørnson had had plans about a new main building, which were to be located down in the woods.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s10">The Swedish architect Gegerfelt made drawings in old Nordic style with dragonheads and ornaments to the time’s liking.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s11">Fortunately, the finances never permitted it to be built.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s12">Before the family came to Aulestad, the farm had also been a coaching inn one time.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s13">At that time, Bjørnson had as a matter of fact spent the night there once – an experience Bjørnson recalled in light colors, while Ms. Karoline remembered it considerably more somber.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av de typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s14">The main building at Aulestad originally consists of two buildings of the type one can study, among other places, at Maihaugen.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s15">These two buildings was early in the 19th century put closely next to each other under the same roof, based on a floor plan which was used at the large farms in the scattered, rural districts.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s16">In 1875 most of the rooms still had dark timber walls inside, and small, green cloudy windowpanes made the impression even darker.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s17">A certain redecoration and changing of doors and windows was soon set to, but the big changes came in the winter of 1880-81 when Bjørnson was in America on a lecturing tour.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s18">Aulestad soon became the fixed point in life.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s19">“Also when I stay outside Norway/abroad, my thoughts are at Aulestad.”</s>

<s id="NEST_Aul2no.s20">Vi må se Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til Aulestad som et ledd i hans fedrelandskjærlighet.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s20">We have to se Bjørnstjerne Bjørnson’s relation to Aulestad as a part of his patriotism.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s21">Det var for ham et evangelium å dyrke norsk jord og å dyrke den godt.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s21">For him, it was a gospel to worship Norwegian soil and to worship it well.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s22">Hver ny teig som ble ryddet, var en provins til landet lagt, og betydde framgang for Norge.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s22">Every new strip of land that was cleared, was a province added to the country, and that meant prosperity to Norway.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s23">Med sine bondetradisjoner – Bjørnsons far, presten Peder Bjørnson, var gårdmanssønn – har han vel også lengtet etter en gård hvor slekten kunne fortsette.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s23">With his farming traditions – Bjørnson’s father, the clergyman Peder Bjørnson, was the son of a farmer – he has also probably longed for a farm where his family could continue to be farmers.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s24">«Et steds må familien samles også efter våre dager, og det blir vel så Aulestad.»</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s24">“Somewhere the family has to gather after our days, and that place, I dare say, will be Aulestad.”</s>

<s id="NEST_Aul2no.s25">Vi som i dag står med tilbakeblikket, vet at Aulestad ble Bjørnson til velsignelse.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s25">We, who today have the retrospective view, know that Aulestad proved to be a blessing to Bjørnson.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s26">Fra da av hadde han et sted i Norge han kunne kalle sitt.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s26">From then on he had a place in Norway he could call his own.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s27">En gård hvor han kunne forankre sine lengsler, når han var borte fra den og ta sin glede når han var der.</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s27">A farm where he could anchor his longings when he was away from it, and take delight in when he was there.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s28">De ble sanne de ord han få dager etter ankomsten skrev til sin forlegger:</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s28">The words he wrote to his publisher a few days after his arrival became true:</s>

<s id="NEST_Aul2no.s29">«Da jeg for første gang gikk over terskelen som eier, da følte jeg så visst: Her er din fremtid.»</s> <s id="NEST_Aul2_132en.s29">“When I stepped across the threshold as the owner for the first time, then I certainly felt: here is your future.”</s>

<head id="NEST_Aul2no.h1">Aulestad</head>	<head id="NEST_Aul2_132en.h1">Aulestad</head>
<s id="NEST_Aul2no.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnsom med hele sin familie til Aulestad.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s1">An evening in June in 1875 the poet Bjørnstjerne Bjørnson came with his whole family to Aulestad.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s2">The year before, Bjørnson, who at that time stayed in Italy, had learned from his friends at Vonheim Folk High School, nearby Aulestad, that the farm was for sale.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s3">After careful considerations, arguing for and against, and having an intense desire to acquire Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnson bought the farm for 16.000 Norwegian speciedaler.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s4">Aulestad, which judging from the name has to derive from the Viking Period, is a nice farm of altogether about 500 acres.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s5">Of this, 37,5 acres was cultivated in 1874 – the rest of it was outlying fields and first-class woods.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s6">It is appears from the poet’s own description of the farm that he had big plans with it – soil was cultivated and rocks were removed.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s7">The outhouses were repaired and later rebuilt, little by little.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s8">A new storehouse, drawn by Bjørnson himself and inspired by buildings on farms in southern districts, replaced the old one.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s9">Also, already before he came home, Bjørnson had had plans about a new main building, which were to be located down in the woods.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s10">The Swedish architect Gegerfelt made drawings in old Nordic style with dragonheads and ornaments to the time’s liking.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s11">Fortunately, the finances never permitted it to be built.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s12">Before the family came to Aulestad, the farm had also been a coaching inn one time.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s13">At that time, Bjørnson had as a matter of fact spent the night there once – an experience Bjørnson recalled in light colors, while Ms. Karoline remembered it considerably more somber.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av de typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s14">The main building at Aulestad originally consists of two buildings of the type one can study, among other places, at Maihaugen.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s15">These two buildings was early in the 19th century put closely next to each other under the same roof, based on a floor plan which was used at the large farms in the scattered, rural districts.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s16">In 1875 most of the rooms still had dark timber walls inside, and small, green cloudy windowpanes made the impression even darker.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s17">A certain redecoration and changing of doors and windows was soon set to, but the big changes came in the winter of 1880-81 when Bjørnson was in America on a lecturing tour.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s18">Aulestad soon became the fixed point in life.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s19">“Also when I stay outside Norway/abroad, my thoughts are at Aulestad.”</s>
<s id="NEST_Aul2no.s20">Vi må se Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til Aulestad som et ledd i hans fedrelandskjærlighet.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s20">We have to se Bjørnstjerne Bjørnson’s relation to Aulestad as a part of his patriotism.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s21">Det var for ham et evangelium å dyrke norsk jord og å dyrke den godt.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s21">For him, it was a gospel to worship Norwegian soil and to worship it well.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s22">Hver ny teig som ble ryddet, var en provins til landet lagt, og betydde framgang for Norge.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s22">Every new strip of land that was cleared, was a province added to the country, and that meant prosperity to Norway.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s23">Med sine bondetradisjoner – Bjørnsons far, presten Peder Bjørnson, var gårdmanssønn – har han vel også lengtet etter en gård hvor slekten kunne fortsette.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s23">With his farming traditions – Bjørnson’s father, the clergyman Peder Bjørnson, was the son of a farmer – he has also probably longed for a farm where his family could continue to be farmers.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s24">«Et steds må familien samles også efter våre dager, og det blir vel så Aulestad.»</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s24">“Somewhere the family has to gather after our days, and that place, I dare say, will be Aulestad.”</s>
<s id="NEST_Aul2no.s25">Vi som i dag står med tilbakeblikket, vet at Aulestad ble Bjørnson til velsignelse.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s25">We, who today have the retrospective view, know that Aulestad proved to be a blessing to Bjørnson.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s26">Fra da av hadde han et sted i Norge han kunne kalle sitt.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s26">From then on he had a place in Norway he could call his own.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s27">En gård hvor han kunne forankre sine lengsler, når han var borte fra den og ta sin glede når han var der.</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s27">A farm where he could anchor his longings when he was away from it, and take delight in when he was there.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s28">De ble sanne de ord han få dager etter ankomsten skrev til sin forlegger:</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s28">The words he wrote to his publisher a few days after his arrival became true:</s>
<s id="NEST_Aul2no.s29">«Da jeg for første gang gikk over terskelen som eier, da følte jeg så visst: Her er din fremtid.»</s>	<s id="NEST_Aul2_132en.s29">“When I stepped across the threshold as the owner for the first time, then I certainly felt: here is your future.”</s>