<head id="NEST_Aul2no.h1">Aulestad</head> | <head id="NEST_Aul2_125en.h1">Aulestad Farm</head> |
<s id="NEST_Aul2no.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnsom med hele sin familie til Aulestad.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s1">A night in June 1875, the poet Bjørnstjerne Bjørnson came with his family to Aulestad Farm.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s2">Bjørnson, who resided in Italy, got to know the year before by his friends at Vonheim folk high school that the farm was for sale.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s3">After highly considerations with arguments for and against; and an intense desire to acquire Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnson bought the farm for 16,000 Norwegian speciedaler.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s> <s id="NEST_Aul2no.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s4">Aulestad, as after the name to judge dates from the Viking Age, is a good farm on altogether 200 hectare of this 15 hectare were cultivated in 1874 the rest were outlying fields and excellent forest.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s5">It is being evident from the poet’s own description of the farm that he had big plans with his farm, soil were cultivated and rock was carried away.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s6">The outhouses were being repaired and later renovated or rebuild.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s7">A new granary, draw by Bjørnson himself inspired by buildings at farms in southern areas, was given the same place as the old one.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s8">Bjørnson had also before he come home plans about a new main building that should lying down near the forest.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s9">The Swedish architect, Gregefelt, made drawings in an old-Nordic style with dragon ornamentation and decoration after the style of the present time.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s10">Fortunately, the economy did not allowed it to be build.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s11">Before the family arrived at Aulestad, the farm had a time functioned as a station.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s12">By the way, Bjørnson had in one time spend the night once, an experience Bjørnson remembered in light colours, while Mrs Karoline remembered it considerably gloomy.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av de typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s13">The main buildings at Aulestad consists originally of two buildings of the same kind you can study at Maihaugen.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s14">These two buildings were early in the 19th century build together under the same roof – after a plan of house as you could find at the manors in small villages.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s15">In 1875, the most of the rooms had still dark timber walls inside and little, green unclear windowpanes in windows making the impression even gloomy.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s16">A certain redecoration and changing doors and windows were soon get going, but the big changes came in the winter of 1880-81 when Bjørnson was in America on a lecture tour.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s17">For the Bjørnson family, Aulestad soon become the fixed point in life.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s18">“Even when I reside outside Norway, my thoughts are on Aulestad.”</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s20">Vi må se Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til Aulestad som et ledd i hans fedrelandskjærlighet.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s19">We have to see Bjørnstjerne Bjørnson’s relationship to Aulestad as apart of his patriotism.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s21">Det var for ham et evangelium å dyrke norsk jord og å dyrke den godt.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s20">For him it was a gospel to cultivate Norwegian land and cultivate it properly.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s22">Hver ny teig som ble ryddet, var en provins til landet lagt, og betydde framgang for Norge.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s21">Every new strip of field that were cleaned was a part of the country and mean progress for Norway.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s23">Med sine bondetradisjoner – Bjørnsons far, presten Peder Bjørnson, var gårdmanssønn – har han vel også lengtet etter en gård hvor slekten kunne fortsette.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s22">With its peasant culture, Bjørnson’s father, parson, Peder Bjørnson was a farmer’s son – he has also longed for a farm where the family could continue.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s24">«Et steds må familien samles også efter våre dager, og det blir vel så Aulestad.»</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s23">“A place must the family gather even after our days, and it looks like it is Aulestad.”</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s25">Vi som i dag står med tilbakeblikket, vet at Aulestad ble Bjørnson til velsignelse.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s24">We, who stands retrospective, know that Aulestad become Bjørnson’s blessing.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s26">Fra da av hadde han et sted i Norge han kunne kalle sitt.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s25">From that time he had a place in Norway he could call its own.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s27">En gård hvor han kunne forankre sine lengsler, når han var borte fra den og ta sin glede når han var der.</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s26">Aulestad was a farm where he could anchor his longings, when he was gone away from it and grab its pleasure when he was there.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s28">De ble sanne de ord han få dager etter ankomsten skrev til sin forlegger:</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s27">It becomes true words when he wrote to his publisher days after his arrival:</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s29">«Da jeg for første gang gikk over terskelen som eier, da følte jeg så visst: Her er din fremtid.»</s> | <s id="NEST_Aul2_125en.s28">“When I for the first time crossed the threshold as an owner, then I just felt, here is your future.”</s> |