<head id="NEST_Aul2no.h1">Aulestad</head>

<s id="NEST_Aul2no.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnsom med hele sin familie til Aulestad.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s1">In 1895, on an afternoon in June, the poet Bjørnstjerne Bjørnson and his family arrived at Aulestad.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s2">The year before, when Bjørnson was staying in Italy, his friends told him that Aulestad farm was for sale.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s3">They went to the school Vonheim, which was not far away from Aulestad.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s4">After a lot of consideration with arguments for and against and an immense desire make Aulestad his own, Bjørnstjerne Bjørnson purchased the farm for 16.000 Spd.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s5">Aulestad, which after its name should date back from the Viking age, is a fine farm, measuring about 500 acres.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s6">From this, 37, 5 acres were cultivated in 1874; the rest was rough grazing and a great forest area.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s7">From the poet’s personal description, it appears that he had great plans for his farm, soil was cultivated and rock was transported away.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s8">The outhouses were fixed, and later also reconstructed.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s9">A new storehouse took the old one’s place.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s10">It was designed by Bjørnson himself and inspired by buildings in the southern areas.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s11">Already before he came home, Bjørnson had plans of a new main building that he wanted located down in the forest.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s12">Swedish architect Gegerfelt drew sketches in an old Nordic style with dragonheads and ornaments suiting that time’s style.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s13">Fortunately, the economy never allowed it to be built.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s14">The time before the family arrived at Aulestad, the farm had also been a conveyance station.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s15">At that time, Bjørnson had even spent the night there once; an incident Bjørnson had fair memories of, while Mrs. Karoline remembered it as rather gloomy.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av de typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s16">The main building of Aulestad actually exists of two buildings of that kind one can find at for instance Marihaugen.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s17">Early in the 19th century, these two buildings were placed next to each other, sharing the roof – after a layout one could find at the bigger farms in the rural flatland community.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s18">In 1875, most rooms still had dark wooden walls inside the houses, and small green blurred windows made the impression even dimmer.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s19">Soon, some renovation and replacement of doors and windows was to be taken place, however the main changes came the winter of 1880-81 when Bjørnson was on a lecture tour in America.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s20">For the Bjørnson family, Aulestad soon became a solid base in their life.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s21">‘Even when I find myself outside of Norway, my thoughts are still at Aulestad.’</s>

<s id="NEST_Aul2no.s20">Vi må se Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til Aulestad som et ledd i hans fedrelandskjærlighet.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s22">We have to recognize Bjørnstjerne Bjørnson’s relationship to Aulestad as a part of his love for the country.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s21">Det var for ham et evangelium å dyrke norsk jord og å dyrke den godt.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s23">For him, it was a ritual to cultivate the Norwegian soil, and to cultivate it well.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s22">Hver ny teig som ble ryddet, var en provins til landet lagt, og betydde framgang for Norge.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s24">Every strip of field that was cleared up, was another province for the country, and meant a growth for Norway.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s23">Med sine bondetradisjoner – Bjørnsons far, presten Peder Bjørnson, var gårdmanssønn – har han vel også lengtet etter en gård hvor slekten kunne fortsette.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s25">Bjørnson’s father, the priest Peder Bjørnson, was a son of a farmer.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s26">With his rural traditions he as well must have dreamt of a farm where the family could continue living.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s24">«Et steds må familien samles også efter våre dager, og det blir vel så Aulestad.»</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s27">‘The family needs one place where it can come together, even when our days are over, and this place will be Aulestad.’</s>

<s id="NEST_Aul2no.s25">Vi som i dag står med tilbakeblikket, vet at Aulestad ble Bjørnson til velsignelse.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s28">We who today know the history know that Aulestad came to be a blessing for him.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s26">Fra da av hadde han et sted i Norge han kunne kalle sitt.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s29">From then on, he had a place in Norway he could call his very own.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s27">En gård hvor han kunne forankre sine lengsler, når han var borte fra den og ta sin glede når han var der.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s30">A farm where he could long back to, when he was away from it and enjoy when he was there.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s28">De ble sanne de ord han få dager etter ankomsten skrev til sin forlegger:</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s31">A few days after his arrival, he wrote to his publisher and these words he wrote became true:</s>

<s id="NEST_Aul2no.s29">«Da jeg for første gang gikk over terskelen som eier, da følte jeg så visst: Her er din fremtid.»</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s32">“When I first crossed the threshold as the owner, then I felt it: Here is your future.”</s>

<head id="NEST_Aul2no.h1">Aulestad</head>
<s id="NEST_Aul2no.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnsom med hele sin familie til Aulestad.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s1">In 1895, on an afternoon in June, the poet Bjørnstjerne Bjørnson and his family arrived at Aulestad.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s2">The year before, when Bjørnson was staying in Italy, his friends told him that Aulestad farm was for sale.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s3">They went to the school Vonheim, which was not far away from Aulestad.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s4">After a lot of consideration with arguments for and against and an immense desire make Aulestad his own, Bjørnstjerne Bjørnson purchased the farm for 16.000 Spd.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s5">Aulestad, which after its name should date back from the Viking age, is a fine farm, measuring about 500 acres.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s6">From this, 37, 5 acres were cultivated in 1874; the rest was rough grazing and a great forest area.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s7">From the poet’s personal description, it appears that he had great plans for his farm, soil was cultivated and rock was transported away.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s8">The outhouses were fixed, and later also reconstructed.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s9">A new storehouse took the old one’s place.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s10">It was designed by Bjørnson himself and inspired by buildings in the southern areas.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s11">Already before he came home, Bjørnson had plans of a new main building that he wanted located down in the forest.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s12">Swedish architect Gegerfelt drew sketches in an old Nordic style with dragonheads and ornaments suiting that time’s style.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s13">Fortunately, the economy never allowed it to be built.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s14">The time before the family arrived at Aulestad, the farm had also been a conveyance station.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s15">At that time, Bjørnson had even spent the night there once; an incident Bjørnson had fair memories of, while Mrs. Karoline remembered it as rather gloomy.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av de typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s16">The main building of Aulestad actually exists of two buildings of that kind one can find at for instance Marihaugen.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s17">Early in the 19th century, these two buildings were placed next to each other, sharing the roof – after a layout one could find at the bigger farms in the rural flatland community.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s18">In 1875, most rooms still had dark wooden walls inside the houses, and small green blurred windows made the impression even dimmer.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s19">Soon, some renovation and replacement of doors and windows was to be taken place, however the main changes came the winter of 1880-81 when Bjørnson was on a lecture tour in America.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s20">For the Bjørnson family, Aulestad soon became a solid base in their life.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s21">‘Even when I find myself outside of Norway, my thoughts are still at Aulestad.’</s>
<s id="NEST_Aul2no.s20">Vi må se Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til Aulestad som et ledd i hans fedrelandskjærlighet.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s22">We have to recognize Bjørnstjerne Bjørnson’s relationship to Aulestad as a part of his love for the country.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s21">Det var for ham et evangelium å dyrke norsk jord og å dyrke den godt.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s23">For him, it was a ritual to cultivate the Norwegian soil, and to cultivate it well.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s22">Hver ny teig som ble ryddet, var en provins til landet lagt, og betydde framgang for Norge.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s24">Every strip of field that was cleared up, was another province for the country, and meant a growth for Norway.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s23">Med sine bondetradisjoner – Bjørnsons far, presten Peder Bjørnson, var gårdmanssønn – har han vel også lengtet etter en gård hvor slekten kunne fortsette.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s25">Bjørnson’s father, the priest Peder Bjørnson, was a son of a farmer.</s> <s id="NEST_Aul2_113en.s26">With his rural traditions he as well must have dreamt of a farm where the family could continue living.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s24">«Et steds må familien samles også efter våre dager, og det blir vel så Aulestad.»</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s27">‘The family needs one place where it can come together, even when our days are over, and this place will be Aulestad.’</s>
<s id="NEST_Aul2no.s25">Vi som i dag står med tilbakeblikket, vet at Aulestad ble Bjørnson til velsignelse.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s28">We who today know the history know that Aulestad came to be a blessing for him.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s26">Fra da av hadde han et sted i Norge han kunne kalle sitt.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s29">From then on, he had a place in Norway he could call his very own.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s27">En gård hvor han kunne forankre sine lengsler, når han var borte fra den og ta sin glede når han var der.</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s30">A farm where he could long back to, when he was away from it and enjoy when he was there.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s28">De ble sanne de ord han få dager etter ankomsten skrev til sin forlegger:</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s31">A few days after his arrival, he wrote to his publisher and these words he wrote became true:</s>
<s id="NEST_Aul2no.s29">«Da jeg for første gang gikk over terskelen som eier, da følte jeg så visst: Her er din fremtid.»</s>	<s id="NEST_Aul2_113en.s32">“When I first crossed the threshold as the owner, then I felt it: Here is your future.”</s>