<head id="NEST_Svano.h1">Svartedauen</head> <head id="NEST_Sva_134en.h1">The Black Death</head>

<s id="NEST_Svano.s1">Øyenvitner</s> <s id="NEST_Sva_134en.s1">Eyewitnesses</s>

<s id="NEST_Svano.s2">«Min bror!</s> <s id="NEST_Sva_134en.s2">‘My brother!</s>

<s id="NEST_Svano.s3">Hva skal jeg si?</s> <s id="NEST_Sva_134en.s3">What shall I say?</s>

<s id="NEST_Svano.s4">Hvordan skal jeg begynne?</s> <s id="NEST_Sva_134en.s4">Where shall I start?</s>

<s id="NEST_Svano.s5">Hvor skal jeg vende meg hen?</s> <s id="NEST_Sva_134en.s5">Where shall I turn?</s>

<s id="NEST_Svano.s6">På alle kanter hersker sorg.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s6">From all directions a rule of grief.</s>

<s id="NEST_Svano.s7">Overalt rår angst og frykt.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s7">Fear and anxiety rule everywhere.</s>

<s id="NEST_Svano.s8">Min bror, jeg ønsker at jeg aldri var blitt født eller i det minste hadde fått dø før denne tid.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s8">My brother, I wish I had never been born or at least have been granted death before this time.</s>

<s id="NEST_Svano.s9">Hvordan skal kommende slekter kunne tro at det en gang fantes en tid da alle mennesker var døde, da nesten hele jorden var uten innbyggere?</s> <s id="NEST_Sva_134en.s9">How shall the following generations believe that there was a time where all men were dead, when almost the entire world was without inhabitants?</s>

<s id="NEST_Svano.s10">Da den forferdelige og altomfattende ensomhet hersket?»</s> <s id="NEST_Sva_134en.s10">When the awful and all consuming loneliness ruled?’</s>

<s id="NEST_Svano.s11">Den italienske dikteren Francesco Petrarca kunne ikke finne ord som var sterke nok når han skulle fortelle sin bror i Frankrike om tilstanden i Italia omkring 1350.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s11">The Italian poet Francesco Petrarca could not find the words strong enough when he was going to tell his brother in France about the conditions in Italy around 1350.</s>

<s id="NEST_Svano.s12">Som hele det øvrige Europa hadde landet gjennomlevd en folkeulykke av forferdelige dimensjoner, en tragedie så stor at den for alle tider prentet seg inn i folkets bevissthet.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s12">Like the rest of Europe the country had gone through a pandemic of terrible dimensions, a tragedy so comprehensive it would forever be imprinted in peoples consciousness.</s>

<s id="NEST_Svano.s13">Høsten 1350 var Europa å ligne nærmest med en sammenhengende kirkegård, en likhaug, et kjempemessig gravkammer.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s13">In the autumn of 1350 Europe was most alike a continuous graveyard, a pile of corpses, a gigantic tomb.</s>

<s id="NEST_Svano.s14">Fra Lofoten i nord til Malaga i sør, fra Irland i vest til Novgorod i øst – overalt hopet likene seg opp i titusenvis, overalt hersket død og oppløsning.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s14">From Lofoten in the north to Malaga in the south, from Ireland in the vest to Novgorod in the east – everywhere tens of thousands of bodies where piling up, death and dissolution ruled all over.</s>

<s id="NEST_Svano.s15">Og dog var Europa ikke egentlig noen slagmark.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s15">But Europe was not really a battlefield.</s>

<s id="NEST_Svano.s16">Tvertom: alle arméer hadde vært trukket tilbake.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s16">On the contrary: all armies had been withdrawn.</s>

<s id="NEST_Svano.s17">Ikke et eneste slag var blitt utkjempet.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s17">Not a single battle had been fought.</s>

<s id="NEST_Svano.s18">Hverken sverd eller lanser, piler, buer eller kniver hadde vært brukt.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s18">Neither swords nor lances, arrows, bows or knives had been used.</s>

<s id="NEST_Svano.s19">Soldatene hadde mønstret av.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s19">Soldiers had signed off.</s>

<s id="NEST_Svano.s20">Tallrike beleiringer var blitt hevet, kriger avblåst.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s20">Countless sieges were dissolved and wars called off.</s>

<s id="NEST_Svano.s21">Ikke et eneste hus var blitt ødelagt.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s21">Not a single house was ruined.</s>

<s id="NEST_Svano.s22">Alt var intakt, byer og landsbyer, festninger og katedraler, stuer og hytter, fjøs og låver.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s22">All was intact, cities and villages, fortresses and cathedrals, cottages and cabins, cowsheds and barns.</s>

<s id="NEST_Svano.s23">Men mange av menneskene som hadde bodd i dem, var døde.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s23">But many of the people that had lived in them were dead.</s>

<s id="NEST_Svano.s24">De lå livløse i sengene sine.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s24">They were lying lifeless in their beds.</s>

<s id="NEST_Svano.s25">Eller ute på veiene.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s25">Or out on the roads.</s>

<s id="NEST_Svano.s26">Eller i store massegraver, stablet tett i tett, lag på lag, like utenfor bymurene der myndighetene mange steder hadde beslaglagt store jordarealer til begravelsesformål.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s26">Or in large mass graves, stacked close together, layer on layer, just outside the city walls where the government many places had confiscated large areas of land with intent to use it as burial ground.</s>

<s id="NEST_Svano.s27">Dødslukten drev tungt over Europa.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s27">The stench of death lay heavy over Europe.</s>

<s id="NEST_Svano.s28">Millioner av nyoppslåtte graver vitnet om at en katastrofe hadde gjort verdensdelen til et døende kontinent.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s28">Millions of newly made graves bore witness of a disaster that had made this continent to a dying one.</s>

<s id="NEST_Svano.s29">25 millioner mennesker var blitt revet bort på en pinefull og uhyggelig måte.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s29">25 million people had been torn away in an agonizing and terrible way.</s>

<s id="NEST_Svano.s30">Bare i løpet av noen måneder.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s30">In the course of only a few of months.</s>

<s id="NEST_Svano.s31">Hvert tredje menneske hadde måttet dø.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s31">Every third person had to die.</s>

<s id="NEST_Svano.s32">En stillhet senket seg over den europeiske landsbygda som i seg selv må ha vært svært uhyggelig.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s32">A quietness lay over European countryside, which in it self must have been very unsettling.</s>

<s id="NEST_Svano.s33">Tusener på tusener av landsbygder lå mennesketomme og spøkelsesaktige igjen i landskapet.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s33">Thousands and thousands of villages were left abandoned and ghost like in the landscape.</s>

<s id="NEST_Svano.s34">Kirkene stod tomme, klokkene ringte ikke mer, og gudstjenester fant ikke sted.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s34">The churches were empty, the bells did not ring anymore, and church service did not take place.</s>

<s id="NEST_Svano.s35">Prestene og kannikene var døde, og lys kunne ikke tennes på grunn av trekken fra de glassløse vinduene.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s35">The priests and the canons were dead, and light could not be lit because of the draught from the glassless windows.</s>

<s id="NEST_Svano.s36">Takene lekket, det regnet inn på altrene, treverket råtnet opp.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s36">The roofs leaked, it was raining in on the altars, and the woodwork was rotting.</s>

<s id="NEST_Svano.s37">Enkelte av byene hadde hatt så mange døde at de overlevende flyktet i redsel.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s37">Some of the cities had so many dead that the survivors fled in fear.</s>

<s id="NEST_Svano.s38">Tilbake stod bare levninger av noe som viste at dette hadde vært et tilholdssted for mennesker.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s38">Left were only remains of something that showed that this had been a place where people used to live.</s>

<s id="NEST_Svano.s39">Selv i de største byene var ødsligheten og forfallet påtagelig.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s39">Even in the largest cities the desolation and the decay was significant.</s>

<s id="NEST_Svano.s40">Hundrevis av større og mindre hus sto tomme, åpne for bander av tyver som herjet og stjal.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s40">Hundreds of large and smaller houses were empty, open for gangs of thieves who ravaged and stole.</s>

<s id="NEST_Svano.s41">Selv de prektigste og mest storslåtte bygninger forfalt til rene skygger av seg selv.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s41">Even the most magnificent and splendid buildings declined to a mere shadow of themselves.</s>

<s id="NEST_Svano.s42">Mange av katedralene, Europas stolthet, ble merket for alltid.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s42">Many of the cathedrals, Europe’s pride, were marked forever.</s>

<s id="NEST_Svano.s43">Sienadomen ble stående ufullført, Nidarosdomen forfalt og kirkene i den Evige Stad tjente som fjøs for krøtter.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s43">The Siena Cathedral was left unfinished, the Nidaros Cathedral decayed and the churches in the Eternal City served as a cowshed.</s>

<s id="NEST_Svano.s44">På de store torgene i Roma gresset okse og geit; monumentene fra den klassiske storhetstid falt sammen, noen ble ødelagt for alltid.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s44">On the large market places in Rome the bulls and goats would graze; the monuments from the classical days of glory were declining, some were ruined forever.</s>

<s id="NEST_Svano.s45">I byenes by, Paris, var forfallet og ødsligheten åpenbar, selv Louvre så ille ut.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s45">In the city of cities, Paris, the decline and desolation was obvious, even the Louvre looked bad.</s>

<s id="NEST_Svano.s46">En tilreisende beskrev byen som en ruinhaug.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s46">One traveller who visited the city described it as a heap of ruins.</s>

<s id="NEST_Svano.s47">«Til og med Seinen flyter dystert avgårde, som om den føler byens sorg og gråter over hele landets skjebne.»</s> <s id="NEST_Sva_134en.s47">‘ Even the Seine is flowing gloomily along, like it feels the city’s sorrow and cries over the country’s destiny.’</s>

<s id="NEST_Svano.s48">Fra alle kanter lød ropet: «De dødes antall er større enn de levendes!»</s> <s id="NEST_Sva_134en.s48">From all directions one could hear the call: ‘The number of dead is larger than the number of those alive!’</s>

<s id="NEST_Svano.s49">«Vi klager til himlen over vår ulykke – frykter flukten og har heller ikke mot til å bli hvor vi er.»</s> <s id="NEST_Sva_134en.s49">‘We complain to the heavens of our misfortune – we fear the flight and do not have the courage to stay were we are.’</s>

<s id="NEST_Svano.s50">«Når har man tidligere hørt om eller vært vitne til noe slikt?» spurte Petrarca i sitt før nevnte brev til broren.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s50">‘When has one ever before heard or witnessed anything like this?’ Petrarca asked in his before mentioned letter to his brother.</s>

<s id="NEST_Svano.s51">«I hvilken krønike har det noen sinne stått å lese at husene ble forlatt, byene lagt øde, landsbygda forsømt, jordene for små til å romme alle våre døde?</s> <s id="NEST_Sva_134en.s51">‘In what chronicle has there ever been written that the houses was abandoned, cities laid waste, the countryside neglected and the fields to small to hold all of our dead?</s>

<s id="NEST_Svano.s52">Spør historikerne, de tier.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s52">Ask the historians, they will hold their tongue.</s>

<s id="NEST_Svano.s53">Spør legene, de er rådløse.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s53">Ask the doctors, they are at a loss for what to do.</s>

<s id="NEST_Svano.s54">Søk et svar hos filosofene, de trekker på skuldrene og rynker på øyenbrynene – med fingeren på munnen ber de deg om å tie stille.</s> <s id="NEST_Sva_134en.s54">Seek an answer with the philosophers, they shrug their shoulders and knit their eyebrows – with their finger over their lips they will tell you to keep quiet.</s>

<s id="NEST_Svano.s55">Kommer etterverdenen noensinne til å tro på disse ting, når vi som har sett dem knapt våger å tro på dem?</s> <s id="NEST_Sva_134en.s55">Will the world after ours ever believe these things, when we who have seen them hardly dare to believe them?</s>

<s id="NEST_Svano.s56">Vi ville tro vi hadde drømt om vi ikke hadde sett hele ulykken med våre egne øyne.»</s> <s id="NEST_Sva_134en.s56">We would think it all was a dream unless we had seen the whole disaster with our own eyes.’</s>

<head id="NEST_Svano.h1">Svartedauen</head>	<head id="NEST_Sva_134en.h1">The Black Death</head>
<s id="NEST_Svano.s1">Øyenvitner</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s1">Eyewitnesses</s>
<s id="NEST_Svano.s2">«Min bror!</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s2">‘My brother!</s>
<s id="NEST_Svano.s3">Hva skal jeg si?</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s3">What shall I say?</s>
<s id="NEST_Svano.s4">Hvordan skal jeg begynne?</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s4">Where shall I start?</s>
<s id="NEST_Svano.s5">Hvor skal jeg vende meg hen?</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s5">Where shall I turn?</s>
<s id="NEST_Svano.s6">På alle kanter hersker sorg.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s6">From all directions a rule of grief.</s>
<s id="NEST_Svano.s7">Overalt rår angst og frykt.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s7">Fear and anxiety rule everywhere.</s>
<s id="NEST_Svano.s8">Min bror, jeg ønsker at jeg aldri var blitt født eller i det minste hadde fått dø før denne tid.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s8">My brother, I wish I had never been born or at least have been granted death before this time.</s>
<s id="NEST_Svano.s9">Hvordan skal kommende slekter kunne tro at det en gang fantes en tid da alle mennesker var døde, da nesten hele jorden var uten innbyggere?</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s9">How shall the following generations believe that there was a time where all men were dead, when almost the entire world was without inhabitants?</s>
<s id="NEST_Svano.s10">Da den forferdelige og altomfattende ensomhet hersket?»</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s10">When the awful and all consuming loneliness ruled?’</s>
<s id="NEST_Svano.s11">Den italienske dikteren Francesco Petrarca kunne ikke finne ord som var sterke nok når han skulle fortelle sin bror i Frankrike om tilstanden i Italia omkring 1350.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s11">The Italian poet Francesco Petrarca could not find the words strong enough when he was going to tell his brother in France about the conditions in Italy around 1350.</s>
<s id="NEST_Svano.s12">Som hele det øvrige Europa hadde landet gjennomlevd en folkeulykke av forferdelige dimensjoner, en tragedie så stor at den for alle tider prentet seg inn i folkets bevissthet.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s12">Like the rest of Europe the country had gone through a pandemic of terrible dimensions, a tragedy so comprehensive it would forever be imprinted in peoples consciousness.</s>
<s id="NEST_Svano.s13">Høsten 1350 var Europa å ligne nærmest med en sammenhengende kirkegård, en likhaug, et kjempemessig gravkammer.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s13">In the autumn of 1350 Europe was most alike a continuous graveyard, a pile of corpses, a gigantic tomb.</s>
<s id="NEST_Svano.s14">Fra Lofoten i nord til Malaga i sør, fra Irland i vest til Novgorod i øst – overalt hopet likene seg opp i titusenvis, overalt hersket død og oppløsning.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s14">From Lofoten in the north to Malaga in the south, from Ireland in the vest to Novgorod in the east – everywhere tens of thousands of bodies where piling up, death and dissolution ruled all over.</s>
<s id="NEST_Svano.s15">Og dog var Europa ikke egentlig noen slagmark.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s15">But Europe was not really a battlefield.</s>
<s id="NEST_Svano.s16">Tvertom: alle arméer hadde vært trukket tilbake.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s16">On the contrary: all armies had been withdrawn.</s>
<s id="NEST_Svano.s17">Ikke et eneste slag var blitt utkjempet.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s17">Not a single battle had been fought.</s>
<s id="NEST_Svano.s18">Hverken sverd eller lanser, piler, buer eller kniver hadde vært brukt.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s18">Neither swords nor lances, arrows, bows or knives had been used.</s>
<s id="NEST_Svano.s19">Soldatene hadde mønstret av.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s19">Soldiers had signed off.</s>
<s id="NEST_Svano.s20">Tallrike beleiringer var blitt hevet, kriger avblåst.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s20">Countless sieges were dissolved and wars called off.</s>
<s id="NEST_Svano.s21">Ikke et eneste hus var blitt ødelagt.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s21">Not a single house was ruined.</s>
<s id="NEST_Svano.s22">Alt var intakt, byer og landsbyer, festninger og katedraler, stuer og hytter, fjøs og låver.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s22">All was intact, cities and villages, fortresses and cathedrals, cottages and cabins, cowsheds and barns.</s>
<s id="NEST_Svano.s23">Men mange av menneskene som hadde bodd i dem, var døde.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s23">But many of the people that had lived in them were dead.</s>
<s id="NEST_Svano.s24">De lå livløse i sengene sine.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s24">They were lying lifeless in their beds.</s>
<s id="NEST_Svano.s25">Eller ute på veiene.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s25">Or out on the roads.</s>
<s id="NEST_Svano.s26">Eller i store massegraver, stablet tett i tett, lag på lag, like utenfor bymurene der myndighetene mange steder hadde beslaglagt store jordarealer til begravelsesformål.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s26">Or in large mass graves, stacked close together, layer on layer, just outside the city walls where the government many places had confiscated large areas of land with intent to use it as burial ground.</s>
<s id="NEST_Svano.s27">Dødslukten drev tungt over Europa.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s27">The stench of death lay heavy over Europe.</s>
<s id="NEST_Svano.s28">Millioner av nyoppslåtte graver vitnet om at en katastrofe hadde gjort verdensdelen til et døende kontinent.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s28">Millions of newly made graves bore witness of a disaster that had made this continent to a dying one.</s>
<s id="NEST_Svano.s29">25 millioner mennesker var blitt revet bort på en pinefull og uhyggelig måte.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s29">25 million people had been torn away in an agonizing and terrible way.</s>
<s id="NEST_Svano.s30">Bare i løpet av noen måneder.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s30">In the course of only a few of months.</s>
<s id="NEST_Svano.s31">Hvert tredje menneske hadde måttet dø.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s31">Every third person had to die.</s>
<s id="NEST_Svano.s32">En stillhet senket seg over den europeiske landsbygda som i seg selv må ha vært svært uhyggelig.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s32">A quietness lay over European countryside, which in it self must have been very unsettling.</s>
<s id="NEST_Svano.s33">Tusener på tusener av landsbygder lå mennesketomme og spøkelsesaktige igjen i landskapet.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s33">Thousands and thousands of villages were left abandoned and ghost like in the landscape.</s>
<s id="NEST_Svano.s34">Kirkene stod tomme, klokkene ringte ikke mer, og gudstjenester fant ikke sted.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s34">The churches were empty, the bells did not ring anymore, and church service did not take place.</s>
<s id="NEST_Svano.s35">Prestene og kannikene var døde, og lys kunne ikke tennes på grunn av trekken fra de glassløse vinduene.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s35">The priests and the canons were dead, and light could not be lit because of the draught from the glassless windows.</s>
<s id="NEST_Svano.s36">Takene lekket, det regnet inn på altrene, treverket råtnet opp.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s36">The roofs leaked, it was raining in on the altars, and the woodwork was rotting.</s>
<s id="NEST_Svano.s37">Enkelte av byene hadde hatt så mange døde at de overlevende flyktet i redsel.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s37">Some of the cities had so many dead that the survivors fled in fear.</s>
<s id="NEST_Svano.s38">Tilbake stod bare levninger av noe som viste at dette hadde vært et tilholdssted for mennesker.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s38">Left were only remains of something that showed that this had been a place where people used to live.</s>
<s id="NEST_Svano.s39">Selv i de største byene var ødsligheten og forfallet påtagelig.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s39">Even in the largest cities the desolation and the decay was significant.</s>
<s id="NEST_Svano.s40">Hundrevis av større og mindre hus sto tomme, åpne for bander av tyver som herjet og stjal.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s40">Hundreds of large and smaller houses were empty, open for gangs of thieves who ravaged and stole.</s>
<s id="NEST_Svano.s41">Selv de prektigste og mest storslåtte bygninger forfalt til rene skygger av seg selv.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s41">Even the most magnificent and splendid buildings declined to a mere shadow of themselves.</s>
<s id="NEST_Svano.s42">Mange av katedralene, Europas stolthet, ble merket for alltid.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s42">Many of the cathedrals, Europe’s pride, were marked forever.</s>
<s id="NEST_Svano.s43">Sienadomen ble stående ufullført, Nidarosdomen forfalt og kirkene i den Evige Stad tjente som fjøs for krøtter.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s43">The Siena Cathedral was left unfinished, the Nidaros Cathedral decayed and the churches in the Eternal City served as a cowshed.</s>
<s id="NEST_Svano.s44">På de store torgene i Roma gresset okse og geit; monumentene fra den klassiske storhetstid falt sammen, noen ble ødelagt for alltid.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s44">On the large market places in Rome the bulls and goats would graze; the monuments from the classical days of glory were declining, some were ruined forever.</s>
<s id="NEST_Svano.s45">I byenes by, Paris, var forfallet og ødsligheten åpenbar, selv Louvre så ille ut.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s45">In the city of cities, Paris, the decline and desolation was obvious, even the Louvre looked bad.</s>
<s id="NEST_Svano.s46">En tilreisende beskrev byen som en ruinhaug.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s46">One traveller who visited the city described it as a heap of ruins.</s>
<s id="NEST_Svano.s47">«Til og med Seinen flyter dystert avgårde, som om den føler byens sorg og gråter over hele landets skjebne.»</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s47">‘ Even the Seine is flowing gloomily along, like it feels the city’s sorrow and cries over the country’s destiny.’</s>
<s id="NEST_Svano.s48">Fra alle kanter lød ropet: «De dødes antall er større enn de levendes!»</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s48">From all directions one could hear the call: ‘The number of dead is larger than the number of those alive!’</s>
<s id="NEST_Svano.s49">«Vi klager til himlen over vår ulykke – frykter flukten og har heller ikke mot til å bli hvor vi er.»</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s49">‘We complain to the heavens of our misfortune – we fear the flight and do not have the courage to stay were we are.’</s>
<s id="NEST_Svano.s50">«Når har man tidligere hørt om eller vært vitne til noe slikt?» spurte Petrarca i sitt før nevnte brev til broren.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s50">‘When has one ever before heard or witnessed anything like this?’ Petrarca asked in his before mentioned letter to his brother.</s>
<s id="NEST_Svano.s51">«I hvilken krønike har det noen sinne stått å lese at husene ble forlatt, byene lagt øde, landsbygda forsømt, jordene for små til å romme alle våre døde?</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s51">‘In what chronicle has there ever been written that the houses was abandoned, cities laid waste, the countryside neglected and the fields to small to hold all of our dead?</s>
<s id="NEST_Svano.s52">Spør historikerne, de tier.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s52">Ask the historians, they will hold their tongue.</s>
<s id="NEST_Svano.s53">Spør legene, de er rådløse.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s53">Ask the doctors, they are at a loss for what to do.</s>
<s id="NEST_Svano.s54">Søk et svar hos filosofene, de trekker på skuldrene og rynker på øyenbrynene – med fingeren på munnen ber de deg om å tie stille.</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s54">Seek an answer with the philosophers, they shrug their shoulders and knit their eyebrows – with their finger over their lips they will tell you to keep quiet.</s>
<s id="NEST_Svano.s55">Kommer etterverdenen noensinne til å tro på disse ting, når vi som har sett dem knapt våger å tro på dem?</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s55">Will the world after ours ever believe these things, when we who have seen them hardly dare to believe them?</s>
<s id="NEST_Svano.s56">Vi ville tro vi hadde drømt om vi ikke hadde sett hele ulykken med våre egne øyne.»</s>	<s id="NEST_Sva_134en.s56">We would think it all was a dream unless we had seen the whole disaster with our own eyes.’</s>