<head id="NEST_Svano.h1">Svartedauen</head> <head id="NEST_Sva_132en.h1">The Black Death</head>

<s id="NEST_Svano.s1">Øyenvitner</s> <s id="NEST_Sva_132en.s1">Eyewitnesses</s>

<s id="NEST_Svano.s2">«Min bror!</s> <s id="NEST_Sva_132en.s2">«My brother!</s>

<s id="NEST_Svano.s3">Hva skal jeg si?</s> <s id="NEST_Sva_132en.s3">What can I say?</s>

<s id="NEST_Svano.s4">Hvordan skal jeg begynne?</s> <s id="NEST_Sva_132en.s4">How to start?</s>

<s id="NEST_Svano.s5">Hvor skal jeg vende meg hen?</s> <s id="NEST_Sva_132en.s5">Where to turn?</s>

<s id="NEST_Svano.s6">På alle kanter hersker sorg.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s6">Sorrow rules on all sides.</s>

<s id="NEST_Svano.s7">Overalt rår angst og frykt.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s7">Anxiety and fear reigns everywhere.</s>

<s id="NEST_Svano.s8">Min bror, jeg ønsker at jeg aldri var blitt født eller i det minste hadde fått dø før denne tid.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s8">My brother – I wish that I had never been born, or at least that I could have died before this time.</s>

<s id="NEST_Svano.s9">Hvordan skal kommende slekter kunne tro at det en gang fantes en tid da alle mennesker var døde, da nesten hele jorden var uten innbyggere?</s> <s id="NEST_Sva_132en.s9">How are future generations supposed to believe that there once was a time when all humans were dead – when almost the whole world was without any inhabitants?</s>

<s id="NEST_Svano.s10">Da den forferdelige og altomfattende ensomhet hersket?»</s> <s id="NEST_Sva_132en.s10">When the terrible and the all-embracing loneliness reigned?”</s>

<s id="NEST_Svano.s11">Den italienske dikteren Francesco Petrarca kunne ikke finne ord som var sterke nok når han skulle fortelle sin bror i Frankrike om tilstanden i Italia omkring 1350.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s11">The Italian poet Francesco Petrarch could not find strong enough words when he was going to tell his brother in France about the condition in Italy around 1350.</s>

<s id="NEST_Svano.s12">Som hele det øvrige Europa hadde landet gjennomlevd en folkeulykke av forferdelige dimensjoner, en tragedie så stor at den for alle tider prentet seg inn i folkets bevissthet.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s12">As with the rest of Europe, the country had gone through a human disaster of terrible dimensions – a tragedy so great that it for all eternity imprinted on people’s mind.</s>

<s id="NEST_Svano.s13">Høsten 1350 var Europa å ligne nærmest med en sammenhengende kirkegård, en likhaug, et kjempemessig gravkammer.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s13">In the fall of 1350 Europe resembled a continuous churchyard, a pile of dead bodies, a gigantic tomb.</s>

<s id="NEST_Svano.s14">Fra Lofoten i nord til Malaga i sør, fra Irland i vest til Novgorod i øst – overalt hopet likene seg opp i titusenvis, overalt hersket død og oppløsning.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s14">From Lofoten in the north to Malaga in the south, from Ireland in the west to Novgorod in the east – everywhere the corpses piled up in thousands, everywhere death and disintegration ruled.</s>

<s id="NEST_Svano.s15">Og dog var Europa ikke egentlig noen slagmark.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s15">And yet, Europe was not really any battlefield.</s>

<s id="NEST_Svano.s16">Tvertom: alle arméer hadde vært trukket tilbake.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s16">On the contrary: all armies had been withdrawn.</s>

<s id="NEST_Svano.s17">Ikke et eneste slag var blitt utkjempet.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s17">Not a single battle had been fought through.</s>

<s id="NEST_Svano.s18">Hverken sverd eller lanser, piler, buer eller kniver hadde vært brukt.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s18">Neither swords nor lances, arrows, bows nor knives had been used.</s>

<s id="NEST_Svano.s19">Soldatene hadde mønstret av.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s19">The soldiers had signed off.</s>

<s id="NEST_Svano.s20">Tallrike beleiringer var blitt hevet, kriger avblåst.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s20">Numerous of sieges had been canceled, wars called off.</s>

<s id="NEST_Svano.s21">Ikke et eneste hus var blitt ødelagt.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s21">Not a single house had been destroyed.</s>

<s id="NEST_Svano.s22">Alt var intakt, byer og landsbyer, festninger og katedraler, stuer og hytter, fjøs og låver.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s22">Everything was intact; cities and villages, forts and cathedrals, cottages and cabins, cowsheds and barns.</s>

<s id="NEST_Svano.s23">Men mange av menneskene som hadde bodd i dem, var døde.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s23">But many of the people who had been living in them were dead.</s>

<s id="NEST_Svano.s24">De lå livløse i sengene sine.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s24">They lay lifeless in their beds.</s>

<s id="NEST_Svano.s25">Eller ute på veiene.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s25">Or out on the roads.</s>

<s id="NEST_Svano.s26">Eller i store massegraver, stablet tett i tett, lag på lag, like utenfor bymurene der myndighetene mange steder hadde beslaglagt store jordarealer til begravelsesformål.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s26">Or in big mass graves, packed cheek by jowl, layer on layer, just outside the city walls where the authorities had confiscated large acreages of land for burial purposes.</s>

<s id="NEST_Svano.s27">Dødslukten drev tungt over Europa.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s27">The smell of death drifted heavily over Europe.</s>

<s id="NEST_Svano.s28">Millioner av nyoppslåtte graver vitnet om at en katastrofe hadde gjort verdensdelen til et døende kontinent.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s28">Millions of newly-put-up graves witnessed to a disaster that had made the continent into a dying continent.</s>

<s id="NEST_Svano.s29">25 millioner mennesker var blitt revet bort på en pinefull og uhyggelig måte.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s29">25 million people had succumbed in a painful and unpleasant way.</s>

<s id="NEST_Svano.s30">Bare i løpet av noen måneder.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s30">Just in a few months.</s>

<s id="NEST_Svano.s31">Hvert tredje menneske hadde måttet dø.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s31">Every third human had had to die.</s>

<s id="NEST_Svano.s32">En stillhet senket seg over den europeiske landsbygda som i seg selv må ha vært svært uhyggelig.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s32">A silence fell over the European rural districts, which in itself must have been very unpleasant.</s>

<s id="NEST_Svano.s33">Tusener på tusener av landsbygder lå mennesketomme og spøkelsesaktige igjen i landskapet.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s33">Thousands upon thousands of rural areas lay deserted and ghostlike behind in the landscape.</s>

<s id="NEST_Svano.s34">Kirkene stod tomme, klokkene ringte ikke mer, og gudstjenester fant ikke sted.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s34">The churches stood empty, the bells rang no more, and no services took place.</s>

<s id="NEST_Svano.s35">Prestene og kannikene var døde, og lys kunne ikke tennes på grunn av trekken fra de glassløse vinduene.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s35">The priests and the canons were dead, and candles could not be lit because of the draft from the windows, which had no windowpanes.</s>

<s id="NEST_Svano.s36">Takene lekket, det regnet inn på altrene, treverket råtnet opp.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s36">The roofs were leaking, it rained in on the altars, and the woodwork rotted away.</s>

<s id="NEST_Svano.s37">Enkelte av byene hadde hatt så mange døde at de overlevende flyktet i redsel.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s37">Some of the cities had had so many dead that the survivors fled in fear.</s>

<s id="NEST_Svano.s38">Tilbake stod bare levninger av noe som viste at dette hadde vært et tilholdssted for mennesker.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s38">Left behind were just remains of something that showed that this had been a whereabouts of humans.</s>

<s id="NEST_Svano.s39">Selv i de største byene var ødsligheten og forfallet påtagelig.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s39">Even in the biggest cities the desolation and decline were significant.</s>

<s id="NEST_Svano.s40">Hundrevis av større og mindre hus sto tomme, åpne for bander av tyver som herjet og stjal.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s40">Hundreds of larger and smaller houses stood empty, open for gangs of thieves who ravaged and stole.</s>

<s id="NEST_Svano.s41">Selv de prektigste og mest storslåtte bygninger forfalt til rene skygger av seg selv.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s41">Even the most magnificent and grand buildings had decayed to mere shadows of themselves.</s>

<s id="NEST_Svano.s42">Mange av katedralene, Europas stolthet, ble merket for alltid.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s42">Many of the cathedrals, Europe’s pride, were marked forever.</s>

<s id="NEST_Svano.s43">Sienadomen ble stående ufullført, Nidarosdomen forfalt og kirkene i den Evige Stad tjente som fjøs for krøtter.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s43">The Cathedral of Siena was standing incomplete, the Nidaros Cathedral decayed, and the churches in the Eternal City served as sheds for cattle.</s>

<s id="NEST_Svano.s44">På de store torgene i Roma gresset okse og geit; monumentene fra den klassiske storhetstid falt sammen, noen ble ødelagt for alltid.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s44">In the big squares in Rome bulls and goats grazed; the monuments from the classical glory days collapsed – some ruined forever.</s>

<s id="NEST_Svano.s45">I byenes by, Paris, var forfallet og ødsligheten åpenbar, selv Louvre så ille ut.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s45">In the city of cities, Paris, the decay and desolation were obvious, even Louvre looked bad.</s>

<s id="NEST_Svano.s46">En tilreisende beskrev byen som en ruinhaug.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s46">A visitor described the city as a heap of rubble.</s>

<s id="NEST_Svano.s47">«Til og med Seinen flyter dystert avgårde, som om den føler byens sorg og gråter over hele landets skjebne.»</s> <s id="NEST_Sva_132en.s47">“Even the Seine floats gloomily on, as if it feels the city’s grief and cries over the whole country’s fate.”</s>

<s id="NEST_Svano.s48">Fra alle kanter lød ropet: «De dødes antall er større enn de levendes!»</s> <s id="NEST_Sva_132en.s48">From all sides the cry sounded:</s> <s id="NEST_Sva_132en.s49">“The numbers of the dead are bigger than that of the living!</s>

<s id="NEST_Svano.s49">«Vi klager til himlen over vår ulykke – frykter flukten og har heller ikke mot til å bli hvor vi er.»</s> <s id="NEST_Sva_132en.s50">We complain to the heaven about our misfortune – fear the flight and neither have the courage to stay where we are.”</s>

<s id="NEST_Svano.s50">«Når har man tidligere hørt om eller vært vitne til noe slikt?» spurte Petrarca i sitt før nevnte brev til broren.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s51">“When have you ever before heard of or been witness to something like this?” Petrarch asked in his above-mentioned letter to his brother.</s>

<s id="NEST_Svano.s51">«I hvilken krønike har det noen sinne stått å lese at husene ble forlatt, byene lagt øde, landsbygda forsømt, jordene for små til å romme alle våre døde?</s> <s id="NEST_Sva_132en.s52">“In which chronicle has it ever been possible to read that the houses were abandoned, the cities deserted, the rural districts neglected, and the fields too small to hold all our dead?</s>

<s id="NEST_Svano.s52">Spør historikerne, de tier.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s53">Ask the historians; they keep silent.</s>

<s id="NEST_Svano.s53">Spør legene, de er rådløse.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s54">Ask the doctors; they do not know what to do.</s>

<s id="NEST_Svano.s54">Søk et svar hos filosofene, de trekker på skuldrene og rynker på øyenbrynene – med fingeren på munnen ber de deg om å tie stille.</s> <s id="NEST_Sva_132en.s55">Seek an answer with the philosophers; they shrug their shoulders and knit their brows – with their finger on their mouths they ask you to keep quiet.</s>

<s id="NEST_Svano.s55">Kommer etterverdenen noensinne til å tro på disse ting, når vi som har sett dem knapt våger å tro på dem?</s> <s id="NEST_Sva_132en.s56">Is the afterworld ever going to believe these things when we who have seen them barely dare to believe them?</s>

<s id="NEST_Svano.s56">Vi ville tro vi hadde drømt om vi ikke hadde sett hele ulykken med våre egne øyne.»</s> <s id="NEST_Sva_132en.s57">We would think that we had been dreaming if we had not seen the whole disaster with our own eyes.”</s>

<head id="NEST_Svano.h1">Svartedauen</head>	<head id="NEST_Sva_132en.h1">The Black Death</head>
<s id="NEST_Svano.s1">Øyenvitner</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s1">Eyewitnesses</s>
<s id="NEST_Svano.s2">«Min bror!</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s2">«My brother!</s>
<s id="NEST_Svano.s3">Hva skal jeg si?</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s3">What can I say?</s>
<s id="NEST_Svano.s4">Hvordan skal jeg begynne?</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s4">How to start?</s>
<s id="NEST_Svano.s5">Hvor skal jeg vende meg hen?</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s5">Where to turn?</s>
<s id="NEST_Svano.s6">På alle kanter hersker sorg.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s6">Sorrow rules on all sides.</s>
<s id="NEST_Svano.s7">Overalt rår angst og frykt.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s7">Anxiety and fear reigns everywhere.</s>
<s id="NEST_Svano.s8">Min bror, jeg ønsker at jeg aldri var blitt født eller i det minste hadde fått dø før denne tid.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s8">My brother – I wish that I had never been born, or at least that I could have died before this time.</s>
<s id="NEST_Svano.s9">Hvordan skal kommende slekter kunne tro at det en gang fantes en tid da alle mennesker var døde, da nesten hele jorden var uten innbyggere?</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s9">How are future generations supposed to believe that there once was a time when all humans were dead – when almost the whole world was without any inhabitants?</s>
<s id="NEST_Svano.s10">Da den forferdelige og altomfattende ensomhet hersket?»</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s10">When the terrible and the all-embracing loneliness reigned?”</s>
<s id="NEST_Svano.s11">Den italienske dikteren Francesco Petrarca kunne ikke finne ord som var sterke nok når han skulle fortelle sin bror i Frankrike om tilstanden i Italia omkring 1350.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s11">The Italian poet Francesco Petrarch could not find strong enough words when he was going to tell his brother in France about the condition in Italy around 1350.</s>
<s id="NEST_Svano.s12">Som hele det øvrige Europa hadde landet gjennomlevd en folkeulykke av forferdelige dimensjoner, en tragedie så stor at den for alle tider prentet seg inn i folkets bevissthet.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s12">As with the rest of Europe, the country had gone through a human disaster of terrible dimensions – a tragedy so great that it for all eternity imprinted on people’s mind.</s>
<s id="NEST_Svano.s13">Høsten 1350 var Europa å ligne nærmest med en sammenhengende kirkegård, en likhaug, et kjempemessig gravkammer.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s13">In the fall of 1350 Europe resembled a continuous churchyard, a pile of dead bodies, a gigantic tomb.</s>
<s id="NEST_Svano.s14">Fra Lofoten i nord til Malaga i sør, fra Irland i vest til Novgorod i øst – overalt hopet likene seg opp i titusenvis, overalt hersket død og oppløsning.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s14">From Lofoten in the north to Malaga in the south, from Ireland in the west to Novgorod in the east – everywhere the corpses piled up in thousands, everywhere death and disintegration ruled.</s>
<s id="NEST_Svano.s15">Og dog var Europa ikke egentlig noen slagmark.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s15">And yet, Europe was not really any battlefield.</s>
<s id="NEST_Svano.s16">Tvertom: alle arméer hadde vært trukket tilbake.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s16">On the contrary: all armies had been withdrawn.</s>
<s id="NEST_Svano.s17">Ikke et eneste slag var blitt utkjempet.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s17">Not a single battle had been fought through.</s>
<s id="NEST_Svano.s18">Hverken sverd eller lanser, piler, buer eller kniver hadde vært brukt.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s18">Neither swords nor lances, arrows, bows nor knives had been used.</s>
<s id="NEST_Svano.s19">Soldatene hadde mønstret av.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s19">The soldiers had signed off.</s>
<s id="NEST_Svano.s20">Tallrike beleiringer var blitt hevet, kriger avblåst.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s20">Numerous of sieges had been canceled, wars called off.</s>
<s id="NEST_Svano.s21">Ikke et eneste hus var blitt ødelagt.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s21">Not a single house had been destroyed.</s>
<s id="NEST_Svano.s22">Alt var intakt, byer og landsbyer, festninger og katedraler, stuer og hytter, fjøs og låver.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s22">Everything was intact; cities and villages, forts and cathedrals, cottages and cabins, cowsheds and barns.</s>
<s id="NEST_Svano.s23">Men mange av menneskene som hadde bodd i dem, var døde.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s23">But many of the people who had been living in them were dead.</s>
<s id="NEST_Svano.s24">De lå livløse i sengene sine.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s24">They lay lifeless in their beds.</s>
<s id="NEST_Svano.s25">Eller ute på veiene.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s25">Or out on the roads.</s>
<s id="NEST_Svano.s26">Eller i store massegraver, stablet tett i tett, lag på lag, like utenfor bymurene der myndighetene mange steder hadde beslaglagt store jordarealer til begravelsesformål.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s26">Or in big mass graves, packed cheek by jowl, layer on layer, just outside the city walls where the authorities had confiscated large acreages of land for burial purposes.</s>
<s id="NEST_Svano.s27">Dødslukten drev tungt over Europa.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s27">The smell of death drifted heavily over Europe.</s>
<s id="NEST_Svano.s28">Millioner av nyoppslåtte graver vitnet om at en katastrofe hadde gjort verdensdelen til et døende kontinent.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s28">Millions of newly-put-up graves witnessed to a disaster that had made the continent into a dying continent.</s>
<s id="NEST_Svano.s29">25 millioner mennesker var blitt revet bort på en pinefull og uhyggelig måte.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s29">25 million people had succumbed in a painful and unpleasant way.</s>
<s id="NEST_Svano.s30">Bare i løpet av noen måneder.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s30">Just in a few months.</s>
<s id="NEST_Svano.s31">Hvert tredje menneske hadde måttet dø.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s31">Every third human had had to die.</s>
<s id="NEST_Svano.s32">En stillhet senket seg over den europeiske landsbygda som i seg selv må ha vært svært uhyggelig.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s32">A silence fell over the European rural districts, which in itself must have been very unpleasant.</s>
<s id="NEST_Svano.s33">Tusener på tusener av landsbygder lå mennesketomme og spøkelsesaktige igjen i landskapet.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s33">Thousands upon thousands of rural areas lay deserted and ghostlike behind in the landscape.</s>
<s id="NEST_Svano.s34">Kirkene stod tomme, klokkene ringte ikke mer, og gudstjenester fant ikke sted.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s34">The churches stood empty, the bells rang no more, and no services took place.</s>
<s id="NEST_Svano.s35">Prestene og kannikene var døde, og lys kunne ikke tennes på grunn av trekken fra de glassløse vinduene.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s35">The priests and the canons were dead, and candles could not be lit because of the draft from the windows, which had no windowpanes.</s>
<s id="NEST_Svano.s36">Takene lekket, det regnet inn på altrene, treverket råtnet opp.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s36">The roofs were leaking, it rained in on the altars, and the woodwork rotted away.</s>
<s id="NEST_Svano.s37">Enkelte av byene hadde hatt så mange døde at de overlevende flyktet i redsel.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s37">Some of the cities had had so many dead that the survivors fled in fear.</s>
<s id="NEST_Svano.s38">Tilbake stod bare levninger av noe som viste at dette hadde vært et tilholdssted for mennesker.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s38">Left behind were just remains of something that showed that this had been a whereabouts of humans.</s>
<s id="NEST_Svano.s39">Selv i de største byene var ødsligheten og forfallet påtagelig.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s39">Even in the biggest cities the desolation and decline were significant.</s>
<s id="NEST_Svano.s40">Hundrevis av større og mindre hus sto tomme, åpne for bander av tyver som herjet og stjal.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s40">Hundreds of larger and smaller houses stood empty, open for gangs of thieves who ravaged and stole.</s>
<s id="NEST_Svano.s41">Selv de prektigste og mest storslåtte bygninger forfalt til rene skygger av seg selv.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s41">Even the most magnificent and grand buildings had decayed to mere shadows of themselves.</s>
<s id="NEST_Svano.s42">Mange av katedralene, Europas stolthet, ble merket for alltid.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s42">Many of the cathedrals, Europe’s pride, were marked forever.</s>
<s id="NEST_Svano.s43">Sienadomen ble stående ufullført, Nidarosdomen forfalt og kirkene i den Evige Stad tjente som fjøs for krøtter.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s43">The Cathedral of Siena was standing incomplete, the Nidaros Cathedral decayed, and the churches in the Eternal City served as sheds for cattle.</s>
<s id="NEST_Svano.s44">På de store torgene i Roma gresset okse og geit; monumentene fra den klassiske storhetstid falt sammen, noen ble ødelagt for alltid.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s44">In the big squares in Rome bulls and goats grazed; the monuments from the classical glory days collapsed – some ruined forever.</s>
<s id="NEST_Svano.s45">I byenes by, Paris, var forfallet og ødsligheten åpenbar, selv Louvre så ille ut.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s45">In the city of cities, Paris, the decay and desolation were obvious, even Louvre looked bad.</s>
<s id="NEST_Svano.s46">En tilreisende beskrev byen som en ruinhaug.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s46">A visitor described the city as a heap of rubble.</s>
<s id="NEST_Svano.s47">«Til og med Seinen flyter dystert avgårde, som om den føler byens sorg og gråter over hele landets skjebne.»</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s47">“Even the Seine floats gloomily on, as if it feels the city’s grief and cries over the whole country’s fate.”</s>
<s id="NEST_Svano.s48">Fra alle kanter lød ropet: «De dødes antall er større enn de levendes!»</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s48">From all sides the cry sounded:</s> <s id="NEST_Sva_132en.s49">“The numbers of the dead are bigger than that of the living!</s>
<s id="NEST_Svano.s49">«Vi klager til himlen over vår ulykke – frykter flukten og har heller ikke mot til å bli hvor vi er.»</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s50">We complain to the heaven about our misfortune – fear the flight and neither have the courage to stay where we are.”</s>
<s id="NEST_Svano.s50">«Når har man tidligere hørt om eller vært vitne til noe slikt?» spurte Petrarca i sitt før nevnte brev til broren.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s51">“When have you ever before heard of or been witness to something like this?” Petrarch asked in his above-mentioned letter to his brother.</s>
<s id="NEST_Svano.s51">«I hvilken krønike har det noen sinne stått å lese at husene ble forlatt, byene lagt øde, landsbygda forsømt, jordene for små til å romme alle våre døde?</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s52">“In which chronicle has it ever been possible to read that the houses were abandoned, the cities deserted, the rural districts neglected, and the fields too small to hold all our dead?</s>
<s id="NEST_Svano.s52">Spør historikerne, de tier.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s53">Ask the historians; they keep silent.</s>
<s id="NEST_Svano.s53">Spør legene, de er rådløse.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s54">Ask the doctors; they do not know what to do.</s>
<s id="NEST_Svano.s54">Søk et svar hos filosofene, de trekker på skuldrene og rynker på øyenbrynene – med fingeren på munnen ber de deg om å tie stille.</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s55">Seek an answer with the philosophers; they shrug their shoulders and knit their brows – with their finger on their mouths they ask you to keep quiet.</s>
<s id="NEST_Svano.s55">Kommer etterverdenen noensinne til å tro på disse ting, når vi som har sett dem knapt våger å tro på dem?</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s56">Is the afterworld ever going to believe these things when we who have seen them barely dare to believe them?</s>
<s id="NEST_Svano.s56">Vi ville tro vi hadde drømt om vi ikke hadde sett hele ulykken med våre egne øyne.»</s>	<s id="NEST_Sva_132en.s57">We would think that we had been dreaming if we had not seen the whole disaster with our own eyes.”</s>