<s id="NEST_Oppno.s1">Oppe paa Aulestad, under sit elskede Hjems beskyttende Tag, lever og virker Bjørnstjerne Bjørnson i stolt Uafhængighed, som en Jarl paa sit Herresæde.</s><s id="NEST_Opp_010en.s1">At Aulestad, under his beloved home’s protective ceiling, Bjørnstjerne Bjørnson lives and acts in proud independence, like an earl on his country estate.</s>
<s id="NEST_Oppno.s2">Med et Ørneblik følger han alle Tidens foreteelser ude og hjemme.</s><s id="NEST_Opp_010en.s2">With the eyes of an eagle he follows every occurrence both at abroad and at home.</s>
<s id="NEST_Oppno.s3">Naar det synes ham nødvendigt, griber han ind med sin Vilje og myndige Stemme.</s><s id="NEST_Opp_010en.s3">When he finds it necessary he will intervene using his will and authoritative voice.</s>
<s id="NEST_Oppno.s4">Dér sidder han fri og stærk, urokkelig trods Alt, beskyttet mod alle Samtidens giftige Pile ved det Panser, han har i Bevidstheden om sin Mission og sine Hensigters uskrømtede Ærlighed.</s><s id="NEST_Opp_010en.s4">He is free and strong where he sits, firm in spite of everything, protected against his contemporaries’ poisonous arrows with an armor in his conviction about his mission and by his intention’s fearless honesty.</s>
<s id="NEST_Oppno.s5">Og det er fra de rene Kilder af godt anvendte Levnetsdage, at hans altoverskyllende, frodige Uforfærdethed vælder frem.</s><s id="NEST_Opp_010en.s5">And from the pure sources of well spent days of his life, the dominant great fearlessness emerges.</s>
<s id="NEST_Oppno.s6">De strænge Sæder og de regelmæssige Vaner og denne ædle husholderiske Nøgternhed, der vidner om en udviklet Ansvarsfølelse, er det, som giver ham det sublime Alvor og det moralske Fodfæste, og derfra henter han op Renhed i Viljen og en Indignation, der er ægte.</s><s id="NEST_Opp_010en.s6">The strict standards, and regular routines and this honorable austere household, show the well developed sense of responsibility, and that, which gives him the sublime serious and moral convictions, and from there he gets his pureness of will and an indignation, which is real.</s>
<s id="NEST_Oppno.s7">Amalie Skram</s><s id="NEST_Opp_010en.s7">Amalie Skram</s>
<s id="NEST_Oppno.s8">Gjestene kommer</s><s id="NEST_Opp_010en.s8">The guests arrive</s>
<s id="NEST_Oppno.s9">Det er sommer på Aulestad, en godværsdag med lett bris.</s><s id="NEST_Opp_010en.s9">It is summer at Aulestad, a sunny day with a light breeze.</s>
<s id="NEST_Oppno.s10">Fra stengene vaier ni nasjoners flagg; det norske, danske, svenske, finske, engelske, hollandske, amerikanske, franske og russiske.</s><s id="NEST_Opp_010en.s10">From the flagpoles, nine national flags are waving in the wind; Norwegian, Swedish, Finnish, English, Dutch, American, French and Russian.</s>
<s id="NEST_Oppno.s11">De to siste heises vanligvis på samme stang som symbol på alliansen mellom de to landene.</s><s id="NEST_Opp_010en.s11">The final two are usually raised up the same flagpole as a symbol of the alliance between the two countries.</s>
<s id="NEST_Oppno.s12">Kusken Petter er reist til Fåberg stasjon for å hente gjestene for flere timer siden, men først har han vært fremme foran døren for å vise at seletøy og landauer er blanke og fine.</s><s id="NEST_Opp_010en.s12">The coachman Petter has left for Fåberg station to pick up the guests several hours ago, but before he set off he stopped at the main entrance to show off how shiny the harness and landaus were.</s>
<s id="NEST_Oppno.s13">Det er en seremoni Bjørnson bruker som påskudd til å gi hestene Esau og Jakob sukker.</s><s id="NEST_Opp_010en.s13">This ceremony gave Bjørnson an excuse to give the horses Esau and Jakob sugar.</s>
<s id="NEST_Oppno.s14">Dette visste Petter, derfor var pussingen av seletøyet prikkfri på den siden Bjørnstjerne inspiserte, mens den kunne være litt mindre forseggjort på den andre.</s><s id="NEST_Opp_010en.s14">Petter knew this, so he polished the side which Bjørnstjerne inspected perfectly, but the other side might have been less painstakingly prepared.</s>
<s id="NEST_Oppno.s15">Inne i hovedhuset er alt gjort i stand til gjestebud, og alt skinner i sin fineste puss.</s><s id="NEST_Opp_010en.s15">In the main house, everything has been made ready for a feast and everything polished to a high shine.</s>
<s id="NEST_Oppno.s16">Et syn for seg er spisebordet, som glimter i sølv og krystall.</s><s id="NEST_Opp_010en.s16">The dining table is a sight for sore eyes, as it sparkles in silver and crystal.</s>
<s id="NEST_Oppno.s17">Og vasene med blåklokker og prestekrager møter sitt eget speilbilde i glassbrettet de er plassert på.</s><s id="NEST_Opp_010en.s17">And the vases with bluebells and daisies that can see their own reflection in the mirrored glass tray they are placed upon.</s>
<s id="NEST_Oppno.s18">Barnebarnas øyne har allerede mange ganger søkt viserne på det store tårnuret.</s><s id="NEST_Opp_010en.s18">The grandchildren’s eyes have several times sought the hands of the large tower clock.</s>
<s id="NEST_Oppno.s19">Endelig ringer telefonen.</s><s id="NEST_Opp_010en.s19">Finally, the phone rings.</s>
<s id="NEST_Oppno.s20">Det er gamle Lisa på sentralen som har utnevnt seg selv til herold som meddeler at i dette øyeblikk kjørte vognen forbi.</s><s id="NEST_Opp_010en.s20">Old Lisa at the switchboard who appointed herself to herald, reports that the carriage is passing this minute.</s>
<s id="NEST_Oppno.s21">Meldingen sprer seg til hele huset og setter alle i bevegelse.</s><s id="NEST_Opp_010en.s21">The message spreads to everybody in the house and puts everything in motion.</s>
<s id="NEST_Oppno.s22">Ute i kjøkkenet forter Pariser-Karen seg med å gi ørretvannet et oppkok, og barna stormer ut på verandaen for å sette i et rungende hurra idet vognen svinger opp alléen.</s><s id="NEST_Opp_010en.s22">Pariser-Karen in the kitchen hurries and parboils the water for the brown trout, and the children race out on the front porch and start a resounding hooray when the carriage comes up the alley.</s>
<s id="NEST_Oppno.s23">Hengebjerkene danner en portal mot den store, rødmalte låvebygningen med tårnur og matklokke midt imot, og nå svinger vognen til venstre langs de gamle stabbesteinene inn på tunet der hovedbygningen ligger ruvende og festlig, klar til å ta imot gjestene.</s><s id="NEST_Opp_010en.s23">The weeping birches make a portal towards the large red barn with tower clock and dinner bell directly in the middle, and the carriage turns left by the old guard stones and stops in front of the main building which is towering and festive and ready for welcoming the guests.</s>
<s id="NEST_Oppno.s24">En lignende velkomst hadde Bjørnsonfamilien fått første gangen de kom til Aulestad en junidag i 1875.</s><s id="NEST_Opp_010en.s24">The Bjørnson family received a similar welcoming the first time they came to Aulestad, on a day in June in 1875.</s>
<s id="NEST_Oppno.s25">Familien hadde kjøpt gården året før mens de ennå bodde i Italia.</s><s id="NEST_Opp_010en.s25">The family had bought the farm a year earlier while they still lived in Italy.</s>
<s id="NEST_Oppno.s26">Det var deres venner i folkehøyskolemiljøet rundt Vonheim, med Karl Seip i spissen, som hadde stått for kjøpet.</s><s id="NEST_Opp_010en.s26">It was their friends in the Vonheim folk high school* community, with Karl Seip in the lead who had executed the purchase.</s>
<s id="NEST_Oppno.s27">Familien Bjørnson hadde blitt hentet på Lillehammer brygge etter en lang og strabasiøs reise med tog fra Oslo til Minne.</s> <s id="NEST_Oppno.s28">Videre hadde turen gått med båt over Mjøsa til Lillehammer.</s><s id="NEST_Opp_010en.s27">The Bjørnsons were picked up at the dock in Lillehammer after a long and strenuousjourney, first by train from Oslo to Minne and then by boat on lake Mjøsa to Lillehammer.</s>
<s id="NEST_Oppno.s29">Der hadde naboen Per Bø ventet med nyinnkjøpt trille forspent med Storrauden og Jegerhesten for å kjøre dem de to siste milene hjem.</s><s id="NEST_Opp_010en.s28">Their neighbor, Per Bø, waited at the dock with a newly bought buggy with the horses Storrauden and Jegerhesten in front, to drive them the last twenty kilometers home.</s>
<s id="NEST_Oppno.s30">Karl Seip var selv kusk, og da de passerte den nye folkehøyskolebygningen og veien svinget over Neveråa, forkynte han at nå var Bjørnson på egen grunn.</s><s id="NEST_Opp_010en.s29">Karl Sneip was a coachman himself, and when they passed the new building for the folk high school and the road turn at Neveråa, he declared that Bjørnson was on his own property.</s>
<s id="NEST_Oppno.s31">Da ble Bjørnson så rørt at han tok av hatten, grep sin hustru Karoline i hånden og utbrøt:</s> <s id="NEST_Oppno.s32">”I Jesu navn”.</s><s id="NEST_Opp_010en.s30">Bjørnson felt very touched and removed his hat, grabbed his wife Karoline by the hand and announced: “ in Jesus’ name”.</s>
<s id="NEST_Oppno.s33">Dette var imidlertid ikke første gangen familien besøkte Aulestad.</s><s id="NEST_Opp_010en.s31">This was, however, not the first time the family visited Aulestad.</s>
<s id="NEST_Oppno.s34">De hadde besøkt folkehøyskolevennene noen år tidligere, og da hadde de overnattet på gården.</s><s id="NEST_Opp_010en.s32">They had visited their friends from the folk high school a couple of years earlier, and they stayed at the farm.</s>
<s id="NEST_Oppno.s35">I Bjørnsons hukommelse hadde stedet stått som et hus med mange store værelser, mens den mer nøkterne Karoline best hadde husket de smårutete vinduene, som etter hennes smak slapp inn for lite lys.</s><s id="NEST_Opp_010en.s33">In Bjørnson’s recollection the house had many large rooms, while the more level-headed Karoline remembered the latticed windows, which, in her opinion, did not let light in.</s>
<s id="NEST_Oppno.s36">Det hadde derfor vært adskillige drøftelser mellom ektefellene før de endelig bestemte seg for å kjøpe stedet.</s><s id="NEST_Opp_010en.s34">There were several discussions between husband and wife before they finally decided to buy the place.</s>
<s id="NEST_Oppno.s37">Livet gjennom hadde Bjørnson vært en selvstendig individualist.</s><s id="NEST_Opp_010en.s35">Bjørnson was throughout his life an independent individualist.</s>
<s id="NEST_Oppno.s38">Det var derfor karakteristisk for hans ”kjerringa-mot-strømmen-holdning” at han kjøpte gård på landet i en periode hvor flytting fra landsbygda til byene eller til Amerika var det vanlige.</s><s id="NEST_Opp_010en.s36">It was therefore characteristic for his go against the grain-attitude that he bought a farm in countryside at a time when it was common to move from the countryside to the cities or to America.</s>
<s id="NEST_Oppno.s39">Matskildringer har ingen fremtredende plass i Bjørnstjerne Bjørnsons diktning.</s><s id="NEST_Opp_010en.s37">Descriptions of food had no prominent space in Bjørnstjerne Bjørnson’s works.</s>
<s id="NEST_Oppno.s40">Det har også vært hevdet at Bjørnson ikke var særlig opptatt av mat.</s><s id="NEST_Opp_010en.s38">It has been claimed that Bjørnson did not care that much about food.</s>
<s id="NEST_Oppno.s41">Oppfatningen har vært at yndlingsretten var blåbærpannekaker og at han ellers foretrakk vanlig landsens kost.</s><s id="NEST_Opp_010en.s39">The general understanding was that his favorite meal was blueberry pancakes and that he preferred traditional country cooking.</s>
<s id="NEST_Oppno.s42">Dette er en forenkling og gir på ingen måte noe korrekt bilde av Bjørnsons forhold til bordets gleder.</s><s id="NEST_Opp_010en.s40">This is a simplification and does not give a correct picture of Bjørnson’s relations to the joys of the table.</s>
<s id="NEST_Oppno.s43">På Aulestad ble det tradisjonelle norske landsens kjøkken med sin tilgang på gode råvarer og generasjoners erfaring i utnyttelse og tilberedning holdt i hevd.</s><s id="NEST_Opp_010en.s41">At Aulestad with its access to fresh ingredients and generations of experience in utilization and preparation, the country cooking traditions were preserved.</s>
<s id="NEST_Oppno.s44">Og på kjøkkenet ble det praktisert kokekunst som gav mange fine smaksopplevelser for Bjørnson-familien og deres gjester.</s><s id="NEST_Opp_010en.s42">Culinary skills that were realized in the kitchen gave the Bjørnson family and their guests many fine culinary experiences.</s>
<s id="NEST_Oppno.s45">Følgende oppskrift på krumkaker kunne serveres både til selskaps og til jul.</s><s id="NEST_Opp_010en.s43">The following recipe for wafer cones may be served both at parties and for Christmas.</s>
<s id="NEST_Oppno.s46">Gammel oppskrift på krumkaker</s><s id="NEST_Opp_010en.s44">Old recipe for wafer cones</s>
<s id="NEST_Oppno.s47">Snaut 5 dl fløte, vel 2 ½ dl sukker.</s><s id="NEST_Opp_010en.s45">Approximately 2 cups of cream, about 1 cup of sugar.</s>
<s id="NEST_Oppno.s48">Dette piskes godt.</s><s id="NEST_Opp_010en.s46">Whipped together well.</s>
<s id="NEST_Oppno.s49">Deretter tar man i ca. 5 dl mel, ¼ ts ingefær eller kanel, et par sitrondråper Jernet varmes godt og smøres med flesk.</s><s id="NEST_Opp_010en.s47">Then add about 2 cups of flour, ¼ teaspoon of ginger or cinnamon, a couple of drops of lemon.</s> <s id="NEST_Opp_010en.s48">The iron must be well heated and smeared with bacon grease.</s>
<s id="NEST_Oppno.s50">Så legger man i en full spiseskje av røren, jernet trykkes sammen, men så lett at røren ikke tyter ut på sidene.</s><s id="NEST_Opp_010en.s49">Then pour a full tablespoon with batter, push the iron together, but be careful so that the batter doesn’t ooze out the sides.</s>
<s id="NEST_Oppno.s51">Jernet legges på varmen et par minutter, deretter vendes det.</s><s id="NEST_Opp_010en.s50">The iron is placed on the heat for a couple of minutes and then turned.</s>
<s id="NEST_Oppno.s52">Er kaken lysebrun, tas den raskt av og rulles på et kremmerhus mens den er varm.</s><s id="NEST_Opp_010en.s51">When the pastry is light brown, remove it quickly and roll it on a cornet while it is hot.</s>
<s id="NEST_Oppno.s53">Man kan også ha mer mel i røren så kakene blir tykkere.</s><s id="NEST_Opp_010en.s52">You may add more flour to the batter to make the cornets thicker.</s>
<s id="NEST_Oppno.s54">Da ruller man dem ikke, og slike kaker kalles ”avletter”.</s><s id="NEST_Opp_010en.s53">Then you don’t roll them, and these cakes are called “avletter”.</s>