<head id="NEST_Kanno.h1">Kan laks lide?</head> <head id="NEST_Kan_130en.h1">CAN SALMON SUFFER?</head>

<s id="NEST_Kanno.s1">"Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret", slår dyrevernloven fast.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s1">The Animal Welfare Act states;” The welfare of animals and their natural needs and instincts must be taken care of”.</s>

<s id="NEST_Kanno.s2">Hvordan dyr behandles har vært på den politiske dagsordenen lenge.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s2">The treatment of animals has been on the political agenda for a long time.</s>

<s id="NEST_Kanno.s3">Påstander om misbruk av dyr i produksjon, industri og forskning har ført til aksjoner, politiske protester og forslag til lovendringer.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s3">Claims being made about the abuse of animals in production, industry and science have led to demonstrations, political protests and suggestions on amendments.</s>

<s id="NEST_Kanno.s4">Dyr skal altså ikke lide unødvendig.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s4">Animals should not suffer unnecessarily.</s>

<s id="NEST_Kanno.s5">Men kan man snakke om fiskens rettigheter i samme åndedrag som dyrerettigheter?</s> <s id="NEST_Kan_130en.s5">But can fish’s rights be mentioned in the same breath as animal rights?</s>

<s id="NEST_Kanno.s6">Hvilke kriterier kan vi legge til grunn for behandling av dyr generelt og fisk spesielt ut fra normer og verdivalg, og ut fra hva vi konkret vet om smerte hos fisk?</s> <s id="NEST_Kan_130en.s6">On which criteria can we base our general treatment of animals, and fish especially, on the basis of conventions and values, and on our concrete knowledge about fish’s pain?</s>

<s id="NEST_Kanno.s7">Er bedøvelse av oppdrettslaks moralsk påkrevd?</s> <s id="NEST_Kan_130en.s7">Is anaesthetization of farmed salmon morally demanded?</s>

<s id="NEST_Kanno.s8">I Norge er oppdrettsnæringen den nest viktigste eksportkilden.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s8">In Norway the breeding industry is the second most important source of export.</s>

<s id="NEST_Kanno.s9">Av de 140 millioner individene som settes ut hvert år, har ca. 20 prosent misdannelser som direkte følge av forholdene fisken lever under.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s9">Of the 140 million fish that are put out each year, approximately 20 per cent has deformities as a direct cause of their living conditions.</s>

<s id="NEST_Kanno.s10">Innenfor næringen snakker man om produksjonslidelser der biologien strekkes utover det som strengt tatt er naturlig (f.eks. ved sultefôring og lyssetting).</s> <s id="NEST_Kan_130en.s10">Within the industry, there’s talk about suffering in the production where biology is stretched beyond what is natural.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s11">(Starving and lighting, for example).</s>

<s id="NEST_Kanno.s11">Slike pragmatiske hensyn gjør spørsmålet om dyrevelferd og hvordan man skjøtter fiskenæringen presserende.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s12">Pragmatic considerations like these make the question of animal welfare and how to handle the fish industry pressing.</s>

<s id="NEST_Kanno.s12">Men hvorfor er vi mindre opptatt av fiskens velferd og vern enn pattedyrenes, når det faktisk er store muligheter for at fisk kan føle både smerte og frykt?</s> <s id="NEST_Kan_130en.s13">But why are we less concerned about fish’s welfare and protection than the mammals, when there is actually a possibility of fish being able to feel both pain and fear?</s>

<s id="NEST_Kanno.s13">- Vår oppfatning av dyr er antroposentrisk, det vil si at vi setter mennesket i sentrum.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s14">--Our perception of animals is anthropocentric, meaning that we place the humans in the centre.</s>

<s id="NEST_Kanno.s14">Dermed ser vi enten på dyrene med jegerens eller naturviterens ufølsomhet, eller med omsorg, innlevelse og empati, hevder dr.med.vet. Bergljot Børresen, forfatteren av boken "Den ensomme apen".</s> <s id="NEST_Kan_130en.s15">Therefore we see the animals with the insensitivity of a hunter or scientist, or with consideration, sensitivity and empathy, claims Dr.med.vet. Bergljot Børresen, author of the book “Den ensomme apen” (“The lonely monkey”).</s>

<s id="NEST_Kanno.s16">Grunnen til dette er, ifølge Børresen, at mennesket er utstyrt med en brytermekanisme i hjernen som gjør at vi kan slå av og på evnen til å engasjere oss følelsesmessig i andre individer.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s16">The reason is, according to Børresen, that humans are equipped with a switch mechanism in our brains that makes us able to turn on and off our ability to involve ourselves emotionally in other individuals.</s>

<s id="NEST_Kanno.s17">En jeger ser f.eks. utelukkende på dyret som bytte og "slår av" medlidenheten under selve jakten, men kan ta med seg byttet hjem, fyre opp i peisen og "skru på" den emosjonelle bryteren igjen når hun kjæler med hunden sin.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s17">A hunter for instance only sees the animal as prey and “turns off” the emotional switch during hunting, but can take the animal home with him, light the fire and “turn on” his emotional switch again when petting his dog.</s>

<s id="NEST_Kanno.s18">I forhold til denne bryteren kommer fisken dårlig ut.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s18">Considering this switch, the fish’s odds are low.</s>

<s id="NEST_Kanno.s19">Den utveksler ikke kontaktsignaler med mennesket, den gir ikke smertesignaler og vekker derfor ingen empati.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s19">They don’t exchange contact signals with humans, they don’t show any signs of pain and therefore don’t arouse empathy.</s>

<s id="NEST_Kanno.s20">Fisken har rett og slett en altfor lav "bambifaktor".</s> <s id="NEST_Kan_130en.s20">The fish’s “Bambi-factor” is too low.</s>

<head id="NEST_Kanno.h1">Kan laks lide?</head>	<head id="NEST_Kan_130en.h1">CAN SALMON SUFFER?</head>
<s id="NEST_Kanno.s1">"Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret", slår dyrevernloven fast.</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s1">The Animal Welfare Act states;” The welfare of animals and their natural needs and instincts must be taken care of”.</s>
<s id="NEST_Kanno.s2">Hvordan dyr behandles har vært på den politiske dagsordenen lenge.</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s2">The treatment of animals has been on the political agenda for a long time.</s>
<s id="NEST_Kanno.s3">Påstander om misbruk av dyr i produksjon, industri og forskning har ført til aksjoner, politiske protester og forslag til lovendringer.</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s3">Claims being made about the abuse of animals in production, industry and science have led to demonstrations, political protests and suggestions on amendments.</s>
<s id="NEST_Kanno.s4">Dyr skal altså ikke lide unødvendig.</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s4">Animals should not suffer unnecessarily.</s>
<s id="NEST_Kanno.s5">Men kan man snakke om fiskens rettigheter i samme åndedrag som dyrerettigheter?</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s5">But can fish’s rights be mentioned in the same breath as animal rights?</s>
<s id="NEST_Kanno.s6">Hvilke kriterier kan vi legge til grunn for behandling av dyr generelt og fisk spesielt ut fra normer og verdivalg, og ut fra hva vi konkret vet om smerte hos fisk?</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s6">On which criteria can we base our general treatment of animals, and fish especially, on the basis of conventions and values, and on our concrete knowledge about fish’s pain?</s>
<s id="NEST_Kanno.s7">Er bedøvelse av oppdrettslaks moralsk påkrevd?</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s7">Is anaesthetization of farmed salmon morally demanded?</s>
<s id="NEST_Kanno.s8">I Norge er oppdrettsnæringen den nest viktigste eksportkilden.</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s8">In Norway the breeding industry is the second most important source of export.</s>
<s id="NEST_Kanno.s9">Av de 140 millioner individene som settes ut hvert år, har ca. 20 prosent misdannelser som direkte følge av forholdene fisken lever under.</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s9">Of the 140 million fish that are put out each year, approximately 20 per cent has deformities as a direct cause of their living conditions.</s>
<s id="NEST_Kanno.s10">Innenfor næringen snakker man om produksjonslidelser der biologien strekkes utover det som strengt tatt er naturlig (f.eks. ved sultefôring og lyssetting).</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s10">Within the industry, there’s talk about suffering in the production where biology is stretched beyond what is natural.</s> <s id="NEST_Kan_130en.s11">(Starving and lighting, for example).</s>
<s id="NEST_Kanno.s11">Slike pragmatiske hensyn gjør spørsmålet om dyrevelferd og hvordan man skjøtter fiskenæringen presserende.</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s12">Pragmatic considerations like these make the question of animal welfare and how to handle the fish industry pressing.</s>
<s id="NEST_Kanno.s12">Men hvorfor er vi mindre opptatt av fiskens velferd og vern enn pattedyrenes, når det faktisk er store muligheter for at fisk kan føle både smerte og frykt?</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s13">But why are we less concerned about fish’s welfare and protection than the mammals, when there is actually a possibility of fish being able to feel both pain and fear?</s>
<s id="NEST_Kanno.s13">- Vår oppfatning av dyr er antroposentrisk, det vil si at vi setter mennesket i sentrum.</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s14">--Our perception of animals is anthropocentric, meaning that we place the humans in the centre.</s>
<s id="NEST_Kanno.s14">Dermed ser vi enten på dyrene med jegerens eller naturviterens ufølsomhet, eller med omsorg, innlevelse og empati, hevder dr.med.vet. Bergljot Børresen, forfatteren av boken "Den ensomme apen".</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s15">Therefore we see the animals with the insensitivity of a hunter or scientist, or with consideration, sensitivity and empathy, claims Dr.med.vet. Bergljot Børresen, author of the book “Den ensomme apen” (“The lonely monkey”).</s>
<s id="NEST_Kanno.s16">Grunnen til dette er, ifølge Børresen, at mennesket er utstyrt med en brytermekanisme i hjernen som gjør at vi kan slå av og på evnen til å engasjere oss følelsesmessig i andre individer.</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s16">The reason is, according to Børresen, that humans are equipped with a switch mechanism in our brains that makes us able to turn on and off our ability to involve ourselves emotionally in other individuals.</s>
<s id="NEST_Kanno.s17">En jeger ser f.eks. utelukkende på dyret som bytte og "slår av" medlidenheten under selve jakten, men kan ta med seg byttet hjem, fyre opp i peisen og "skru på" den emosjonelle bryteren igjen når hun kjæler med hunden sin.</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s17">A hunter for instance only sees the animal as prey and “turns off” the emotional switch during hunting, but can take the animal home with him, light the fire and “turn on” his emotional switch again when petting his dog.</s>
<s id="NEST_Kanno.s18">I forhold til denne bryteren kommer fisken dårlig ut.</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s18">Considering this switch, the fish’s odds are low.</s>
<s id="NEST_Kanno.s19">Den utveksler ikke kontaktsignaler med mennesket, den gir ikke smertesignaler og vekker derfor ingen empati.</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s19">They don’t exchange contact signals with humans, they don’t show any signs of pain and therefore don’t arouse empathy.</s>
<s id="NEST_Kanno.s20">Fisken har rett og slett en altfor lav "bambifaktor".</s>	<s id="NEST_Kan_130en.s20">The fish’s “Bambi-factor” is too low.</s>