<head id="NEST_Kanno.h1">Kan laks lide?</head> <head id="NEST_Kan_125en.h1">Can salmon suffer?</head>

<s id="NEST_Kanno.s1">"Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret", slår dyrevernloven fast.</s> <s id="NEST_Kan_125en.s1">“There should be dealt tenderly with animals in respect of instinct and natural need of the animal” the law of prevention of cruelty to animals ascertained.</s>

<s id="NEST_Kanno.s2">Hvordan dyr behandles har vært på den politiske dagsordenen lenge.</s> <s id="NEST_Kan_125en.s2">How animals are being treated has been on the political agenda for long time.</s>

<s id="NEST_Kanno.s3">Påstander om misbruk av dyr i produksjon, industri og forskning har ført til aksjoner, politiske protester og forslag til lovendringer.</s> <s id="NEST_Kan_125en.s3">Assertions about misuse of animals in production, industry, and science have led to campaigns, political protests and suggestions for amendments.</s>

<s id="NEST_Kanno.s4">Dyr skal altså ikke lide unødvendig.</s> <s id="NEST_Kan_125en.s4">Animals should therefore not suffer unnecessarily.</s>

<s id="NEST_Kanno.s5">Men kan man snakke om fiskens rettigheter i samme åndedrag som dyrerettigheter?</s> <s id="NEST_Kan_125en.s5">But can we talk about the fish’s rights in the same breath as animal rights?</s>

<s id="NEST_Kanno.s6">Hvilke kriterier kan vi legge til grunn for behandling av dyr generelt og fisk spesielt ut fra normer og verdivalg, og ut fra hva vi konkret vet om smerte hos fisk?</s> <s id="NEST_Kan_125en.s6">Which criteria can we make the basis of treatment of generally and especially fish out of norms and choice of values and out of what we know about pain at fish.</s>

<s id="NEST_Kanno.s7">Er bedøvelse av oppdrettslaks moralsk påkrevd?</s> <s id="NEST_Kan_125en.s7">Is anaesthetization of farmed salmon morally necessary?</s>

<s id="NEST_Kanno.s8">I Norge er oppdrettsnæringen den nest viktigste eksportkilden.</s> <s id="NEST_Kan_125en.s8">In Norway, the breeding industry is the second important export source.</s>

<s id="NEST_Kanno.s9">Av de 140 millioner individene som settes ut hvert år, har ca. 20 prosent misdannelser som direkte følge av forholdene fisken lever under.</s> <s id="NEST_Kan_125en.s9">Of those 140 millions individuals who are being set out every year, 20 per cent have deformations because of the conditions fish lives by.</s>

<s id="NEST_Kanno.s10">Innenfor næringen snakker man om produksjonslidelser der biologien strekkes utover det som strengt tatt er naturlig (f.eks. ved sultefôring og lyssetting).</s> <s id="NEST_Kan_125en.s10">Within the industry, we can talk about production sufferings where the biology stretches across of what is strictly speaking natural e.g. underfed and lighting.</s>

<s id="NEST_Kanno.s11">Slike pragmatiske hensyn gjør spørsmålet om dyrevelferd og hvordan man skjøtter fiskenæringen presserende.</s> <s id="NEST_Kan_125en.s11">Such pragmatic considerations do the question about animals’ welfare and how you take care of the fish industry urgent.</s>

<s id="NEST_Kanno.s12">Men hvorfor er vi mindre opptatt av fiskens velferd og vern enn pattedyrenes, når det faktisk er store muligheter for at fisk kan føle både smerte og frykt?</s> <s id="NEST_Kan_125en.s12">But why are we less focused on fish welfare and protection than mammals’ when it actually are big possibilities that fish can feel both pain and fear?</s>

<s id="NEST_Kanno.s13">- Vår oppfatning av dyr er antroposentrisk, det vil si at vi setter mennesket i sentrum.</s> <s id="NEST_Kan_125en.s13">Our comprehensions of animals are anthropocentric which means that we put the humans’ in the centre.</s>

<s id="NEST_Kanno.s14">Dermed ser vi enten på dyrene med jegerens eller naturviterens ufølsomhet, eller med omsorg, innlevelse og empati, hevder dr.med.vet. Bergljot Børresen, forfatteren av boken "Den ensomme apen".</s> <s id="NEST_Kan_125en.s14">Therefore we look at animals with either the hunters’ or the scientists’ insensitiveness, or with care, sensitiveness and empathy, claims dr.med.vet. Bergljot Børresen, the author of the book, The lonely monkey.</s>

<s id="NEST_Kanno.s16">Grunnen til dette er, ifølge Børresen, at mennesket er utstyrt med en brytermekanisme i hjernen som gjør at vi kan slå av og på evnen til å engasjere oss følelsesmessig i andre individer.</s> <s id="NEST_Kan_125en.s15">The reason of this is according to Børresen, that humans are equipped with a switch mechanism in the brain which functions that we can turn on and off the ability to become emotional involved with other individuals.</s>

<s id="NEST_Kanno.s17">En jeger ser f.eks. utelukkende på dyret som bytte og "slår av" medlidenheten under selve jakten, men kan ta med seg byttet hjem, fyre opp i peisen og "skru på" den emosjonelle bryteren igjen når hun kjæler med hunden sin.</s> <s id="NEST_Kan_125en.s16">A hunter looks at for example exclusively on the animal just as prey and “turn off” the sympathy during the hunt, but can after taking home the prey, set fire in the fire place and “turn on” the emotional switch again when she cuddles her dog.</s>

<s id="NEST_Kanno.s18">I forhold til denne bryteren kommer fisken dårlig ut.</s> <s id="NEST_Kan_125en.s17">In addition, to this switch, a fish comes badly off.</s>

<s id="NEST_Kanno.s19">Den utveksler ikke kontaktsignaler med mennesket, den gir ikke smertesignaler og vekker derfor ingen empati.</s> <s id="NEST_Kan_125en.s18">It does not exchange connection with the human, it returns no pain signals and attracts therefore no empathy.</s>

<s id="NEST_Kanno.s20">Fisken har rett og slett en altfor lav "bambifaktor".</s> <s id="NEST_Kan_125en.s19">The fish have simply far too low “Bambi factor”</s>

<head id="NEST_Kanno.h1">Kan laks lide?</head>	<head id="NEST_Kan_125en.h1">Can salmon suffer?</head>
<s id="NEST_Kanno.s1">"Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret", slår dyrevernloven fast.</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s1">“There should be dealt tenderly with animals in respect of instinct and natural need of the animal” the law of prevention of cruelty to animals ascertained.</s>
<s id="NEST_Kanno.s2">Hvordan dyr behandles har vært på den politiske dagsordenen lenge.</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s2">How animals are being treated has been on the political agenda for long time.</s>
<s id="NEST_Kanno.s3">Påstander om misbruk av dyr i produksjon, industri og forskning har ført til aksjoner, politiske protester og forslag til lovendringer.</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s3">Assertions about misuse of animals in production, industry, and science have led to campaigns, political protests and suggestions for amendments.</s>
<s id="NEST_Kanno.s4">Dyr skal altså ikke lide unødvendig.</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s4">Animals should therefore not suffer unnecessarily.</s>
<s id="NEST_Kanno.s5">Men kan man snakke om fiskens rettigheter i samme åndedrag som dyrerettigheter?</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s5">But can we talk about the fish’s rights in the same breath as animal rights?</s>
<s id="NEST_Kanno.s6">Hvilke kriterier kan vi legge til grunn for behandling av dyr generelt og fisk spesielt ut fra normer og verdivalg, og ut fra hva vi konkret vet om smerte hos fisk?</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s6">Which criteria can we make the basis of treatment of generally and especially fish out of norms and choice of values and out of what we know about pain at fish.</s>
<s id="NEST_Kanno.s7">Er bedøvelse av oppdrettslaks moralsk påkrevd?</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s7">Is anaesthetization of farmed salmon morally necessary?</s>
<s id="NEST_Kanno.s8">I Norge er oppdrettsnæringen den nest viktigste eksportkilden.</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s8">In Norway, the breeding industry is the second important export source.</s>
<s id="NEST_Kanno.s9">Av de 140 millioner individene som settes ut hvert år, har ca. 20 prosent misdannelser som direkte følge av forholdene fisken lever under.</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s9">Of those 140 millions individuals who are being set out every year, 20 per cent have deformations because of the conditions fish lives by.</s>
<s id="NEST_Kanno.s10">Innenfor næringen snakker man om produksjonslidelser der biologien strekkes utover det som strengt tatt er naturlig (f.eks. ved sultefôring og lyssetting).</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s10">Within the industry, we can talk about production sufferings where the biology stretches across of what is strictly speaking natural e.g. underfed and lighting.</s>
<s id="NEST_Kanno.s11">Slike pragmatiske hensyn gjør spørsmålet om dyrevelferd og hvordan man skjøtter fiskenæringen presserende.</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s11">Such pragmatic considerations do the question about animals’ welfare and how you take care of the fish industry urgent.</s>
<s id="NEST_Kanno.s12">Men hvorfor er vi mindre opptatt av fiskens velferd og vern enn pattedyrenes, når det faktisk er store muligheter for at fisk kan føle både smerte og frykt?</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s12">But why are we less focused on fish welfare and protection than mammals’ when it actually are big possibilities that fish can feel both pain and fear?</s>
<s id="NEST_Kanno.s13">- Vår oppfatning av dyr er antroposentrisk, det vil si at vi setter mennesket i sentrum.</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s13">Our comprehensions of animals are anthropocentric which means that we put the humans’ in the centre.</s>
<s id="NEST_Kanno.s14">Dermed ser vi enten på dyrene med jegerens eller naturviterens ufølsomhet, eller med omsorg, innlevelse og empati, hevder dr.med.vet. Bergljot Børresen, forfatteren av boken "Den ensomme apen".</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s14">Therefore we look at animals with either the hunters’ or the scientists’ insensitiveness, or with care, sensitiveness and empathy, claims dr.med.vet. Bergljot Børresen, the author of the book, The lonely monkey.</s>
<s id="NEST_Kanno.s16">Grunnen til dette er, ifølge Børresen, at mennesket er utstyrt med en brytermekanisme i hjernen som gjør at vi kan slå av og på evnen til å engasjere oss følelsesmessig i andre individer.</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s15">The reason of this is according to Børresen, that humans are equipped with a switch mechanism in the brain which functions that we can turn on and off the ability to become emotional involved with other individuals.</s>
<s id="NEST_Kanno.s17">En jeger ser f.eks. utelukkende på dyret som bytte og "slår av" medlidenheten under selve jakten, men kan ta med seg byttet hjem, fyre opp i peisen og "skru på" den emosjonelle bryteren igjen når hun kjæler med hunden sin.</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s16">A hunter looks at for example exclusively on the animal just as prey and “turn off” the sympathy during the hunt, but can after taking home the prey, set fire in the fire place and “turn on” the emotional switch again when she cuddles her dog.</s>
<s id="NEST_Kanno.s18">I forhold til denne bryteren kommer fisken dårlig ut.</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s17">In addition, to this switch, a fish comes badly off.</s>
<s id="NEST_Kanno.s19">Den utveksler ikke kontaktsignaler med mennesket, den gir ikke smertesignaler og vekker derfor ingen empati.</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s18">It does not exchange connection with the human, it returns no pain signals and attracts therefore no empathy.</s>
<s id="NEST_Kanno.s20">Fisken har rett og slett en altfor lav "bambifaktor".</s>	<s id="NEST_Kan_125en.s19">The fish have simply far too low “Bambi factor”</s>