<head id="NEST_Kanno.h1">Kan laks lide?</head> <head id="NEST_Kan_011en.h1">Can salmon suffer?</head>

<s id="NEST_Kanno.s1">"Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret", slår dyrevernloven fast.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s1">“One shall treat animal well, and show concern about their instincts and natural needs”, states the animal protection act.</s>

<s id="NEST_Kanno.s2">Hvordan dyr behandles har vært på den politiske dagsordenen lenge.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s2">How animals are being treated has been on the political agenda for a long time.</s>

<s id="NEST_Kanno.s3">Påstander om misbruk av dyr i produksjon, industri og forskning har ført til aksjoner, politiske protester og forslag til lovendringer.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s3">Allegations that animals are being abused in manufacturing, in industry and in research have led to campaigns, political protests, and suggestions to change the act.</s>

<s id="NEST_Kanno.s4">Dyr skal altså ikke lide unødvendig.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s4">Animals should not suffer unnecessary.</s>

<s id="NEST_Kanno.s5">Men kan man snakke om fiskens rettigheter i samme åndedrag som dyrerettigheter?</s> <s id="NEST_Kan_011en.s5">But is it appropriate to talk about the fish’s rights in the same breath as animal rights?</s>

<s id="NEST_Kanno.s6">Hvilke kriterier kan vi legge til grunn for behandling av dyr generelt og fisk spesielt ut fra normer og verdivalg, og ut fra hva vi konkret vet om smerte hos fisk?</s> <s id="NEST_Kan_011en.s6">On which criteria can we base the treatment of animals in general and fish especially?</s> <s id="NEST_Kan_011en.s7">Based on a set of norms and values, and from what we know about the sense of pain for fish?</s>

<s id="NEST_Kanno.s7">Er bedøvelse av oppdrettslaks moralsk påkrevd?</s> <s id="NEST_Kan_011en.s8">Are anesthetics on a farmed salmon imperative?</s>

<s id="NEST_Kanno.s8">I Norge er oppdrettsnæringen den nest viktigste eksportkilden.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s9">In Norway the breeding industry is the second most important source of export.</s>

<s id="NEST_Kanno.s9">Av de 140 millioner individene som settes ut hvert år, har ca. 20 prosent misdannelser som direkte følge av forholdene fisken lever under.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s10">From the 140 million specimen placed every year, 20 percent suffers from malformation as a direct result of the conditions the fish is under.</s>

<s id="NEST_Kanno.s10">Innenfor næringen snakker man om produksjonslidelser der biologien strekkes utover det som strengt tatt er naturlig (f.eks. ved sultefôring og lyssetting).</s> <s id="NEST_Kan_011en.s11">Within the industry one talk about production sufferings were the biology is stretched beyond what is even natural (e.g. by starvation feeding and lighting).</s>

<s id="NEST_Kanno.s11">Slike pragmatiske hensyn gjør spørsmålet om dyrevelferd og hvordan man skjøtter fiskenæringen presserende.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s12">Such pragmatic considerations make the question of animal welfare and how one go about in the fish industry urgent.</s>

<s id="NEST_Kanno.s12">Men hvorfor er vi mindre opptatt av fiskens velferd og vern enn pattedyrenes, når det faktisk er store muligheter for at fisk kan føle både smerte og frykt?</s> <s id="NEST_Kan_011en.s13">But why are we less concerned about the welfare and protection of the fish than the mammals, when there are large possibilities that fish can feel both pain and fear?</s>

<s id="NEST_Kanno.s13">- Vår oppfatning av dyr er antroposentrisk, det vil si at vi setter mennesket i sentrum.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s14">Our comprehension of animals is anthropocentric, which means that we place humans in the centre.</s>

<s id="NEST_Kanno.s14">Dermed ser vi enten på dyrene med jegerens eller naturviterens ufølsomhet, eller med omsorg, innlevelse og empati, hevder dr.med.vet. Bergljot Børresen, forfatteren av boken "Den ensomme apen".</s> <s id="NEST_Kan_011en.s15">Consequently we view the animals either with the hunter’s or the nature scientists insensitiveness, or with care, sensitivity and empathy, claims dr.med.vet Bergljot Børresen, the author of the book “The lonely monkey”.</s>

<s id="NEST_Kanno.s16">Grunnen til dette er, ifølge Børresen, at mennesket er utstyrt med en brytermekanisme i hjernen som gjør at vi kan slå av og på evnen til å engasjere oss følelsesmessig i andre individer.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s16">The reason for this, according to Børresen, is that humans are equipped with a switch function in the brain that makes us able to turn on and off the ability to get emotionally involved in other beings.</s>

<s id="NEST_Kanno.s17">En jeger ser f.eks. utelukkende på dyret som bytte og "slår av" medlidenheten under selve jakten, men kan ta med seg byttet hjem, fyre opp i peisen og "skru på" den emosjonelle bryteren igjen når hun kjæler med hunden sin.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s17">A hunter will for instance look upon an animal exclusively as prey and “switches off” the empathy during the hunt.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s18">At the same time the hunter can take the catch home, “switch on” the empathy again and cuddle with his dog in front of the fireplace.</s>

<s id="NEST_Kanno.s18">I forhold til denne bryteren kommer fisken dårlig ut.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s19">In regards to this switch the fish scores quite low.</s>

<s id="NEST_Kanno.s19">Den utveksler ikke kontaktsignaler med mennesket, den gir ikke smertesignaler og vekker derfor ingen empati.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s20">Fish do not exchange signals of contact with humans.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s21">It does not show any signs of pain and therefore does not stir up empathy.</s>

<s id="NEST_Kanno.s20">Fisken har rett og slett en altfor lav "bambifaktor".</s> <s id="NEST_Kan_011en.s22">Bluntly, fish just do not have enough “bambie factor”.</s>

<head id="NEST_Kanno.h1">Kan laks lide?</head>	<head id="NEST_Kan_011en.h1">Can salmon suffer?</head>
<s id="NEST_Kanno.s1">"Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret", slår dyrevernloven fast.</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s1">“One shall treat animal well, and show concern about their instincts and natural needs”, states the animal protection act.</s>
<s id="NEST_Kanno.s2">Hvordan dyr behandles har vært på den politiske dagsordenen lenge.</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s2">How animals are being treated has been on the political agenda for a long time.</s>
<s id="NEST_Kanno.s3">Påstander om misbruk av dyr i produksjon, industri og forskning har ført til aksjoner, politiske protester og forslag til lovendringer.</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s3">Allegations that animals are being abused in manufacturing, in industry and in research have led to campaigns, political protests, and suggestions to change the act.</s>
<s id="NEST_Kanno.s4">Dyr skal altså ikke lide unødvendig.</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s4">Animals should not suffer unnecessary.</s>
<s id="NEST_Kanno.s5">Men kan man snakke om fiskens rettigheter i samme åndedrag som dyrerettigheter?</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s5">But is it appropriate to talk about the fish’s rights in the same breath as animal rights?</s>
<s id="NEST_Kanno.s6">Hvilke kriterier kan vi legge til grunn for behandling av dyr generelt og fisk spesielt ut fra normer og verdivalg, og ut fra hva vi konkret vet om smerte hos fisk?</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s6">On which criteria can we base the treatment of animals in general and fish especially?</s> <s id="NEST_Kan_011en.s7">Based on a set of norms and values, and from what we know about the sense of pain for fish?</s>
<s id="NEST_Kanno.s7">Er bedøvelse av oppdrettslaks moralsk påkrevd?</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s8">Are anesthetics on a farmed salmon imperative?</s>
<s id="NEST_Kanno.s8">I Norge er oppdrettsnæringen den nest viktigste eksportkilden.</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s9">In Norway the breeding industry is the second most important source of export.</s>
<s id="NEST_Kanno.s9">Av de 140 millioner individene som settes ut hvert år, har ca. 20 prosent misdannelser som direkte følge av forholdene fisken lever under.</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s10">From the 140 million specimen placed every year, 20 percent suffers from malformation as a direct result of the conditions the fish is under.</s>
<s id="NEST_Kanno.s10">Innenfor næringen snakker man om produksjonslidelser der biologien strekkes utover det som strengt tatt er naturlig (f.eks. ved sultefôring og lyssetting).</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s11">Within the industry one talk about production sufferings were the biology is stretched beyond what is even natural (e.g. by starvation feeding and lighting).</s>
<s id="NEST_Kanno.s11">Slike pragmatiske hensyn gjør spørsmålet om dyrevelferd og hvordan man skjøtter fiskenæringen presserende.</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s12">Such pragmatic considerations make the question of animal welfare and how one go about in the fish industry urgent.</s>
<s id="NEST_Kanno.s12">Men hvorfor er vi mindre opptatt av fiskens velferd og vern enn pattedyrenes, når det faktisk er store muligheter for at fisk kan føle både smerte og frykt?</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s13">But why are we less concerned about the welfare and protection of the fish than the mammals, when there are large possibilities that fish can feel both pain and fear?</s>
<s id="NEST_Kanno.s13">- Vår oppfatning av dyr er antroposentrisk, det vil si at vi setter mennesket i sentrum.</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s14">Our comprehension of animals is anthropocentric, which means that we place humans in the centre.</s>
<s id="NEST_Kanno.s14">Dermed ser vi enten på dyrene med jegerens eller naturviterens ufølsomhet, eller med omsorg, innlevelse og empati, hevder dr.med.vet. Bergljot Børresen, forfatteren av boken "Den ensomme apen".</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s15">Consequently we view the animals either with the hunter’s or the nature scientists insensitiveness, or with care, sensitivity and empathy, claims dr.med.vet Bergljot Børresen, the author of the book “The lonely monkey”.</s>
<s id="NEST_Kanno.s16">Grunnen til dette er, ifølge Børresen, at mennesket er utstyrt med en brytermekanisme i hjernen som gjør at vi kan slå av og på evnen til å engasjere oss følelsesmessig i andre individer.</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s16">The reason for this, according to Børresen, is that humans are equipped with a switch function in the brain that makes us able to turn on and off the ability to get emotionally involved in other beings.</s>
<s id="NEST_Kanno.s17">En jeger ser f.eks. utelukkende på dyret som bytte og "slår av" medlidenheten under selve jakten, men kan ta med seg byttet hjem, fyre opp i peisen og "skru på" den emosjonelle bryteren igjen når hun kjæler med hunden sin.</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s17">A hunter will for instance look upon an animal exclusively as prey and “switches off” the empathy during the hunt.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s18">At the same time the hunter can take the catch home, “switch on” the empathy again and cuddle with his dog in front of the fireplace.</s>
<s id="NEST_Kanno.s18">I forhold til denne bryteren kommer fisken dårlig ut.</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s19">In regards to this switch the fish scores quite low.</s>
<s id="NEST_Kanno.s19">Den utveksler ikke kontaktsignaler med mennesket, den gir ikke smertesignaler og vekker derfor ingen empati.</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s20">Fish do not exchange signals of contact with humans.</s> <s id="NEST_Kan_011en.s21">It does not show any signs of pain and therefore does not stir up empathy.</s>
<s id="NEST_Kanno.s20">Fisken har rett og slett en altfor lav "bambifaktor".</s>	<s id="NEST_Kan_011en.s22">Bluntly, fish just do not have enough “bambie factor”.</s>