<head id="NEST_Kanno.h1">Kan laks lide?</head> <head id="NEST_Kan_007en.h1">Do the salmon suffer?</head>

<s id="NEST_Kanno.s1">"Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret", slår dyrevernloven fast.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s1">“You should take good care of the animals and consider their instincts and natural needs”, demands the law of animal rights.</s>

<s id="NEST_Kanno.s2">Hvordan dyr behandles har vært på den politiske dagsordenen lenge.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s2">How animals are treated has been on the politic agenda for a long time.</s>

<s id="NEST_Kanno.s3">Påstander om misbruk av dyr i produksjon, industri og forskning har ført til aksjoner, politiske protester og forslag til lovendringer.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s3">Statements about animal abuse in production, industry and research work has led to protests, political protests and suggestion about changes in the law.</s>

<s id="NEST_Kanno.s4">Dyr skal altså ikke lide unødvendig.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s4">Animals shall not suffer unnecessary.</s>

<s id="NEST_Kanno.s5">Men kan man snakke om fiskens rettigheter i samme åndedrag som dyrerettigheter?</s> <s id="NEST_Kan_007en.s5">But can we speak of the fish rights in the same breath as the animals’ rights?</s>

<s id="NEST_Kanno.s6">Hvilke kriterier kan vi legge til grunn for behandling av dyr generelt og fisk spesielt ut fra normer og verdivalg, og ut fra hva vi konkret vet om smerte hos fisk?</s> <s id="NEST_Kan_007en.s6">Which criteria could we use for the treatment of all animals generally and fish especially from the norms and the choices of our personal values.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s7">What do we know about the fish suffering?</s>

<s id="NEST_Kanno.s7">Er bedøvelse av oppdrettslaks moralsk påkrevd?</s> <s id="NEST_Kan_007en.s8">Is drugging the salmon in the fish farms morally demanded?</s>

<s id="NEST_Kanno.s8">I Norge er oppdrettsnæringen den nest viktigste eksportkilden.</s> <s id="NEST_Kanno.s9">Av de 140 millioner individene som settes ut hvert år, har ca. 20 prosent misdannelser som direkte følge av forholdene fisken lever under.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s9">In Norway the fish farming is one of the most important sources of export. 20 per cent of the 140 million individuals that they set out every year have deformity caused by their living conditions.</s>

<s id="NEST_Kanno.s10">Innenfor næringen snakker man om produksjonslidelser der biologien strekkes utover det som strengt tatt er naturlig (f.eks. ved sultefôring og lyssetting).</s> <s id="NEST_Kan_007en.s10">Within the business they discuss the fish which suffers in the production more than it is natural necessary and needed (e.g. starving and wrong lighting).</s>

<s id="NEST_Kanno.s11">Slike pragmatiske hensyn gjør spørsmålet om dyrevelferd og hvordan man skjøtter fiskenæringen presserende.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s11">A pragmatic consideration like this creates the question about animal welfare and especially how they look after the fish in the fish farms.</s>

<s id="NEST_Kanno.s12">Men hvorfor er vi mindre opptatt av fiskens velferd og vern enn pattedyrenes, når det faktisk er store muligheter for at fisk kan føle både smerte og frykt?</s> <s id="NEST_Kan_007en.s12">But why are we less concerned about the fish then we are about mammals when there is a big possibility that the fish do feel pain and fear?</s>

<s id="NEST_Kanno.s13">- Vår oppfatning av dyr er antroposentrisk, det vil si at vi setter mennesket i sentrum.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s13">-- Our comprehension of animals are anthropocentric, this would say that we put the human being in centre.</s>

<s id="NEST_Kanno.s14">Dermed ser vi enten på dyrene med jegerens eller naturviterens ufølsomhet, eller med omsorg, innlevelse og empati, hevder dr.med.vet. Bergljot Børresen, forfatteren av boken "Den ensomme apen".</s> <s id="NEST_Kan_007en.s14">Therefore we look at the animals with the hunters’ insensibility, or with care, insight and empathy, claims dr.med.vet. Bergljot Børresen, the author of the book “The lonely monkey”.</s>

<s id="NEST_Kanno.s16">Grunnen til dette er, ifølge Børresen, at mennesket er utstyrt med en brytermekanisme i hjernen som gjør at vi kan slå av og på evnen til å engasjere oss følelsesmessig i andre individer.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s15">According to Børresen the reason to this is that the human being is provided with a turn off and on switch in the brain.</s>

<s id="NEST_Kanno.s17">En jeger ser f.eks. utelukkende på dyret som bytte og "slår av" medlidenheten under selve jakten, men kan ta med seg byttet hjem, fyre opp i peisen og "skru på" den emosjonelle bryteren igjen når hun kjæler med hunden sin.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s16">Then we can turn the switch involvement in other individuals off.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s17">E.g. a hunter sees only the animal itself and turns off the switch of compassion during the actual hunt.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s18">Then the hunter can take the dead animal home, light the fireplace and cuddle with his dog.</s>

<s id="NEST_Kanno.s18">I forhold til denne bryteren kommer fisken dårlig ut.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s19">In comparison to this switch the fish makes a poor outcome.</s>

<s id="NEST_Kanno.s19">Den utveksler ikke kontaktsignaler med mennesket, den gir ikke smertesignaler og vekker derfor ingen empati.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s20">The fish do not exchange signals of contact with humans, it do not give us signals if it is in pain and therefore we feel no empathy.</s>

<s id="NEST_Kanno.s20">Fisken har rett og slett en altfor lav "bambifaktor".</s> <s id="NEST_Kan_007en.s21">Quite simply the fish has a way to low factor of “Bambi”.</s>

<head id="NEST_Kanno.h1">Kan laks lide?</head>	<head id="NEST_Kan_007en.h1">Do the salmon suffer?</head>
<s id="NEST_Kanno.s1">"Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret", slår dyrevernloven fast.</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s1">“You should take good care of the animals and consider their instincts and natural needs”, demands the law of animal rights.</s>
<s id="NEST_Kanno.s2">Hvordan dyr behandles har vært på den politiske dagsordenen lenge.</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s2">How animals are treated has been on the politic agenda for a long time.</s>
<s id="NEST_Kanno.s3">Påstander om misbruk av dyr i produksjon, industri og forskning har ført til aksjoner, politiske protester og forslag til lovendringer.</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s3">Statements about animal abuse in production, industry and research work has led to protests, political protests and suggestion about changes in the law.</s>
<s id="NEST_Kanno.s4">Dyr skal altså ikke lide unødvendig.</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s4">Animals shall not suffer unnecessary.</s>
<s id="NEST_Kanno.s5">Men kan man snakke om fiskens rettigheter i samme åndedrag som dyrerettigheter?</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s5">But can we speak of the fish rights in the same breath as the animals’ rights?</s>
<s id="NEST_Kanno.s6">Hvilke kriterier kan vi legge til grunn for behandling av dyr generelt og fisk spesielt ut fra normer og verdivalg, og ut fra hva vi konkret vet om smerte hos fisk?</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s6">Which criteria could we use for the treatment of all animals generally and fish especially from the norms and the choices of our personal values.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s7">What do we know about the fish suffering?</s>
<s id="NEST_Kanno.s7">Er bedøvelse av oppdrettslaks moralsk påkrevd?</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s8">Is drugging the salmon in the fish farms morally demanded?</s>
<s id="NEST_Kanno.s8">I Norge er oppdrettsnæringen den nest viktigste eksportkilden.</s> <s id="NEST_Kanno.s9">Av de 140 millioner individene som settes ut hvert år, har ca. 20 prosent misdannelser som direkte følge av forholdene fisken lever under.</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s9">In Norway the fish farming is one of the most important sources of export. 20 per cent of the 140 million individuals that they set out every year have deformity caused by their living conditions.</s>
<s id="NEST_Kanno.s10">Innenfor næringen snakker man om produksjonslidelser der biologien strekkes utover det som strengt tatt er naturlig (f.eks. ved sultefôring og lyssetting).</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s10">Within the business they discuss the fish which suffers in the production more than it is natural necessary and needed (e.g. starving and wrong lighting).</s>
<s id="NEST_Kanno.s11">Slike pragmatiske hensyn gjør spørsmålet om dyrevelferd og hvordan man skjøtter fiskenæringen presserende.</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s11">A pragmatic consideration like this creates the question about animal welfare and especially how they look after the fish in the fish farms.</s>
<s id="NEST_Kanno.s12">Men hvorfor er vi mindre opptatt av fiskens velferd og vern enn pattedyrenes, når det faktisk er store muligheter for at fisk kan føle både smerte og frykt?</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s12">But why are we less concerned about the fish then we are about mammals when there is a big possibility that the fish do feel pain and fear?</s>
<s id="NEST_Kanno.s13">- Vår oppfatning av dyr er antroposentrisk, det vil si at vi setter mennesket i sentrum.</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s13">-- Our comprehension of animals are anthropocentric, this would say that we put the human being in centre.</s>
<s id="NEST_Kanno.s14">Dermed ser vi enten på dyrene med jegerens eller naturviterens ufølsomhet, eller med omsorg, innlevelse og empati, hevder dr.med.vet. Bergljot Børresen, forfatteren av boken "Den ensomme apen".</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s14">Therefore we look at the animals with the hunters’ insensibility, or with care, insight and empathy, claims dr.med.vet. Bergljot Børresen, the author of the book “The lonely monkey”.</s>
<s id="NEST_Kanno.s16">Grunnen til dette er, ifølge Børresen, at mennesket er utstyrt med en brytermekanisme i hjernen som gjør at vi kan slå av og på evnen til å engasjere oss følelsesmessig i andre individer.</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s15">According to Børresen the reason to this is that the human being is provided with a turn off and on switch in the brain.</s>
<s id="NEST_Kanno.s17">En jeger ser f.eks. utelukkende på dyret som bytte og "slår av" medlidenheten under selve jakten, men kan ta med seg byttet hjem, fyre opp i peisen og "skru på" den emosjonelle bryteren igjen når hun kjæler med hunden sin.</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s16">Then we can turn the switch involvement in other individuals off.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s17">E.g. a hunter sees only the animal itself and turns off the switch of compassion during the actual hunt.</s> <s id="NEST_Kan_007en.s18">Then the hunter can take the dead animal home, light the fireplace and cuddle with his dog.</s>
<s id="NEST_Kanno.s18">I forhold til denne bryteren kommer fisken dårlig ut.</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s19">In comparison to this switch the fish makes a poor outcome.</s>
<s id="NEST_Kanno.s19">Den utveksler ikke kontaktsignaler med mennesket, den gir ikke smertesignaler og vekker derfor ingen empati.</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s20">The fish do not exchange signals of contact with humans, it do not give us signals if it is in pain and therefore we feel no empathy.</s>
<s id="NEST_Kanno.s20">Fisken har rett og slett en altfor lav "bambifaktor".</s>	<s id="NEST_Kan_007en.s21">Quite simply the fish has a way to low factor of “Bambi”.</s>