<s id="NEST_Infno.s1">Influensa gir feber og smerter i hele kroppen.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s1">Influenza gives you fever and pain all over your body.</s>

<s id="NEST_Infno.s2">Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s2">Usually between five to ten per cent of the people get sick during the winter season.</s>

<s id="NEST_Infno.s3">Viruset kan enkelte år gi verdensomspennende epidemier med mange dødsfall og er derfor under nøye overvåkning.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s3">Certain years the virus can give worldwide epidemics with many deaths and is therefore under close monitoring.</s>

<s id="NEST_Infno.s4">Faglig revidert: 26.06.2007.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s4">Professionally audited: 06.26.2007.</s>

<s id="NEST_Infno.s5">Lenker vedr. influensa A(H1N1) – svineinfluensa langt til 30.04.2009.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s5">Links about influenza A(H1N1) – swine flue added 4.30.2009.</s>

<s id="NEST_Inf_150en.s6">Section treatment updated 11.27.2009.</s>

<s id="NEST_Infno.s6">Oppdatert avsnitt vaksine 22.12.2010.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s7">Updated section vaccine 12.22.2010.</s>

<s id="NEST_Infno.s7">Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av smittsomme influensaepidemier.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s8">Each year people on the Northern Hemisphere are hit by infectious influenza epidemics.</s>

<s id="NEST_Infno.s8">Dette kalles sesonginfluensa.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s9">This is called season flue.</s>

<s id="NEST_Infno.s9">De vanligste influensatypene som gir epidemier, er type A og B.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s10">The most common flue types that give epidemics are type A and B.</s>

<s id="NEST_Infno.s10">Nye varianter av type A og B kommer hvert år.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s11">Each year new variants of type A and B come.</s>

<s id="NEST_Infno.s11">Nye stammer får navn etter stedet hvor de først ble oppdaget, f.eks type A/Sydney.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s12">New strains are named after the place they were first discovered, for instance type A/Sydney.</s>

<s id="NEST_Infno.s12">Influensa kommer av det latinske ordet influere – flyte inn.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s13">Influenza comes from the Latin word influere – flow into.</s>

<s id="NEST_Infno.s13">Spesielt om influensa A(H1N1) – svineinfluensa, se rammen til høyre.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s14">Especially about influenza A(H1N1) – swine flu, see the column on the right side.</s>

<s id="NEST_Infno.s14">Influensa A(H1N1) – svineinfluensa</s> <s id="NEST_Inf_150en.s15">Influenza (AH1N1) – swine flue</s>

<s id="NEST_Infno.s15">- Se spørsmål og svar</s> <s id="NEST_Inf_150en.s16">See question and answer</s>

<s id="NEST_Infno.s16">- Se temaside</s> <s id="NEST_Inf_150en.s17">See the theme site</s>

<s id="NEST_Infno.s17">Fugleinfluensa</s> <s id="NEST_Inf_150en.s18">Bird flue</s>

<s id="NEST_Infno.s18">Fugle-influensa smitter sjelden til mennesker.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s19">Bird flu seldom infects human beings.</s>

<s id="NEST_Infno.s19">Men dersom det skjer, og disse menneskene samtidig smittes av vanlig influensa, kan infiserte celler i kroppen produsere en krysning mellom de to virusene.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s20">But if this happens and these people get infected by the normal flue, infected cells in their body might produce an intersection between the two viruses.</s>

<s id="NEST_Infno.s20">Da kan vi teoretisk få et nytt virus som få eller ingen er immune mot.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s21">Theoretically we can get a new virus that few or no one is immune to.</s>

<s id="NEST_Infno.s21">Historie</s> <s id="NEST_Inf_150en.s22">History</s>

<s id="NEST_Infno.s22">Til sammen 18 verdensomfattende influensaepidemier er kjent fra historien.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s23">From the history a total of 18 worldwide influenza epidemics are known.</s>

<s id="NEST_Infno.s23">Den første pandemien ble beskrevet i 1580.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s24">The first pandemic was described in 1580.</s>

<s id="NEST_Infno.s24">Den største var Spanskesyken i 1918-1919, som førte til 25-40 millioner dødsfall i verden.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s25">The biggest one was the Spanish flue in 1918-1919, that led to 25-40 millions world deaths.</s>

<s id="NEST_Infno.s25">I Norge døde ca. 15 000 personer.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s26">In Norway aprox. 15 000 people died.</s>

<s id="NEST_Infno.s26">De to siste større pandemiene var Asiasyken i 1957 og Hong Kong-syken i 1968.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s27">The two previous big pandemics were the Asian flu in 1957 and the Hong Kong flue in 1968.</s>

<s id="NEST_Infno.s27">Influensavirus av type A ble første gang påvist i 1933 og type B i 1940.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s28">The influenza virus of type A was first proven in 1933 and type B in 1940.</s>

<s id="NEST_Infno.s28">På slutten av 1940-tallet ble den første vaksinen utviklet.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s29">In the end of the 1940s the first vaccine was developed.</s>

<s id="NEST_Infno.s29">Dråpe- og kontaktsmitte</s> <s id="NEST_Inf_150en.s30">Drop infection and infection by contact</s>

<s id="NEST_Infno.s30">Influensa smitter hvis man puster inn dråper med influensavirus fra smittede personer som hoster eller nyser, såkalt nærdråpesmitte.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s31">Influenza infects if you breathe in drops of the influenza virus from infected people who coughs or sneezes, the so-called close drop infection.</s>

<s id="NEST_Infno.s31">Man kan også smittes ved direkte kontakt.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s32">You can also be infected with direct contact.</s>

<s id="NEST_Infno.s32">En liten smittedose er nok for å gi sykdom.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s33">A small infectious dose is enough to get the disease.</s>

<s id="NEST_Infno.s33">Inkubasjonstiden fra smitte til symptomer er vanligvis to dager, men varierer fra en til tre dager.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s34">Usually the incubation time from infection to symptoms are two days, but vary from one to three days.</s>

<s id="NEST_Infno.s34">Man er smitteførende fra den dagen symptomene viser seg og i tre-fem dager etterpå.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s35">You are bacillary the day the symptoms show up and three-five days after.</s>

<s id="NEST_Infno.s35">Når man har gjennomgått influensasykdom med én virusstamme, er man vanligvis immun i mange år etterpå mot denne stammen.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s36">When you have been through an influenza disease with one virus strain you are usually immune for many years towards this strain.</s>

<s id="NEST_Infno.s36">Man kan også være immun mot lignende stammer, såkalt kryssimmunitet.</s> <s id="NEST_Inf_150en.s37">You can also be immune to similar strains, so-called cross-immunity.</s>

<s id="NEST_Infno.s1">Influensa gir feber og smerter i hele kroppen.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s1">Influenza gives you fever and pain all over your body.</s>
<s id="NEST_Infno.s2">Vanligvis blir mellom fem og ti prosent av befolkningen syke i løpet av en vintersesong.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s2">Usually between five to ten per cent of the people get sick during the winter season.</s>
<s id="NEST_Infno.s3">Viruset kan enkelte år gi verdensomspennende epidemier med mange dødsfall og er derfor under nøye overvåkning.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s3">Certain years the virus can give worldwide epidemics with many deaths and is therefore under close monitoring.</s>
<s id="NEST_Infno.s4">Faglig revidert: 26.06.2007.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s4">Professionally audited: 06.26.2007.</s>
<s id="NEST_Infno.s5">Lenker vedr. influensa A(H1N1) – svineinfluensa langt til 30.04.2009.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s5">Links about influenza A(H1N1) – swine flue added 4.30.2009.</s>
	<s id="NEST_Inf_150en.s6">Section treatment updated 11.27.2009.</s>
<s id="NEST_Infno.s6">Oppdatert avsnitt vaksine 22.12.2010.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s7">Updated section vaccine 12.22.2010.</s>
<s id="NEST_Infno.s7">Hvert år i perioden desember til april rammes befolkningen på den nordlige halvkule av smittsomme influensaepidemier.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s8">Each year people on the Northern Hemisphere are hit by infectious influenza epidemics.</s>
<s id="NEST_Infno.s8">Dette kalles sesonginfluensa.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s9">This is called season flue.</s>
<s id="NEST_Infno.s9">De vanligste influensatypene som gir epidemier, er type A og B.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s10">The most common flue types that give epidemics are type A and B.</s>
<s id="NEST_Infno.s10">Nye varianter av type A og B kommer hvert år.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s11">Each year new variants of type A and B come.</s>
<s id="NEST_Infno.s11">Nye stammer får navn etter stedet hvor de først ble oppdaget, f.eks type A/Sydney.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s12">New strains are named after the place they were first discovered, for instance type A/Sydney.</s>
<s id="NEST_Infno.s12">Influensa kommer av det latinske ordet influere – flyte inn.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s13">Influenza comes from the Latin word influere – flow into.</s>
<s id="NEST_Infno.s13">Spesielt om influensa A(H1N1) – svineinfluensa, se rammen til høyre.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s14">Especially about influenza A(H1N1) – swine flu, see the column on the right side.</s>
<s id="NEST_Infno.s14">Influensa A(H1N1) – svineinfluensa</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s15">Influenza (AH1N1) – swine flue</s>
<s id="NEST_Infno.s15">- Se spørsmål og svar</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s16">See question and answer</s>
<s id="NEST_Infno.s16">- Se temaside</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s17">See the theme site</s>
<s id="NEST_Infno.s17">Fugleinfluensa</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s18">Bird flue</s>
<s id="NEST_Infno.s18">Fugle-influensa smitter sjelden til mennesker.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s19">Bird flu seldom infects human beings.</s>
<s id="NEST_Infno.s19">Men dersom det skjer, og disse menneskene samtidig smittes av vanlig influensa, kan infiserte celler i kroppen produsere en krysning mellom de to virusene.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s20">But if this happens and these people get infected by the normal flue, infected cells in their body might produce an intersection between the two viruses.</s>
<s id="NEST_Infno.s20">Da kan vi teoretisk få et nytt virus som få eller ingen er immune mot.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s21">Theoretically we can get a new virus that few or no one is immune to.</s>
<s id="NEST_Infno.s21">Historie</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s22">History</s>
<s id="NEST_Infno.s22">Til sammen 18 verdensomfattende influensaepidemier er kjent fra historien.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s23">From the history a total of 18 worldwide influenza epidemics are known.</s>
<s id="NEST_Infno.s23">Den første pandemien ble beskrevet i 1580.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s24">The first pandemic was described in 1580.</s>
<s id="NEST_Infno.s24">Den største var Spanskesyken i 1918-1919, som førte til 25-40 millioner dødsfall i verden.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s25">The biggest one was the Spanish flue in 1918-1919, that led to 25-40 millions world deaths.</s>
<s id="NEST_Infno.s25">I Norge døde ca. 15 000 personer.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s26">In Norway aprox. 15 000 people died.</s>
<s id="NEST_Infno.s26">De to siste større pandemiene var Asiasyken i 1957 og Hong Kong-syken i 1968.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s27">The two previous big pandemics were the Asian flu in 1957 and the Hong Kong flue in 1968.</s>
<s id="NEST_Infno.s27">Influensavirus av type A ble første gang påvist i 1933 og type B i 1940.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s28">The influenza virus of type A was first proven in 1933 and type B in 1940.</s>
<s id="NEST_Infno.s28">På slutten av 1940-tallet ble den første vaksinen utviklet.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s29">In the end of the 1940s the first vaccine was developed.</s>
<s id="NEST_Infno.s29">Dråpe- og kontaktsmitte</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s30">Drop infection and infection by contact</s>
<s id="NEST_Infno.s30">Influensa smitter hvis man puster inn dråper med influensavirus fra smittede personer som hoster eller nyser, såkalt nærdråpesmitte.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s31">Influenza infects if you breathe in drops of the influenza virus from infected people who coughs or sneezes, the so-called close drop infection.</s>
<s id="NEST_Infno.s31">Man kan også smittes ved direkte kontakt.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s32">You can also be infected with direct contact.</s>
<s id="NEST_Infno.s32">En liten smittedose er nok for å gi sykdom.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s33">A small infectious dose is enough to get the disease.</s>
<s id="NEST_Infno.s33">Inkubasjonstiden fra smitte til symptomer er vanligvis to dager, men varierer fra en til tre dager.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s34">Usually the incubation time from infection to symptoms are two days, but vary from one to three days.</s>
<s id="NEST_Infno.s34">Man er smitteførende fra den dagen symptomene viser seg og i tre-fem dager etterpå.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s35">You are bacillary the day the symptoms show up and three-five days after.</s>
<s id="NEST_Infno.s35">Når man har gjennomgått influensasykdom med én virusstamme, er man vanligvis immun i mange år etterpå mot denne stammen.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s36">When you have been through an influenza disease with one virus strain you are usually immune for many years towards this strain.</s>
<s id="NEST_Infno.s36">Man kan også være immun mot lignende stammer, såkalt kryssimmunitet.</s>	<s id="NEST_Inf_150en.s37">You can also be immune to similar strains, so-called cross-immunity.</s>