<head id="NEST_Fjeno.h1">En fjellvandrers bekjennelser</head><head id="NEST_Fje_133en.h1">The confessions of a mountain hiker</head>
<s id="NEST_Fjeno.s1">Jeg låser bildøra, kler på meg sekken, snubler i den første trerota, dunker kikkert og kinn mot bakken og lurer på hva som egentlig trekker meg til fjells.</s><s id="NEST_Fje_133en.s1">I lock the car door, carry my backpack, stumble and fall over the first tree root where I thump my binoculars and my cheek against the ground and wonder what exactly it is that draws me to the mountains.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s2">Hvorfor lar jeg meg utsette for sur vind og svett rygg?</s><s id="NEST_Fje_133en.s2">Why do I let myself expose to biting winds and a sweaty back?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s3">Er det for å få fri fra klokka?</s><s id="NEST_Fje_133en.s3">Is it for the sake of taking a time-out?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s4">Komme bort fra en oppstykket hverdag?</s><s id="NEST_Fje_133en.s4">Getting away from a fragmented everyday life?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s5">Ja, kanskje det.</s><s id="NEST_Fje_133en.s5">Yes, maybe it is.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s6">Men det er ikke tap av tidsbevisstheten som fascinerer meg mest med en fjelltur.</s><s id="NEST_Fje_133en.s6">But it is not the loss of time perception that fascinates me the most about a mountain hike.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s7">Jeg har allerede kommet et godt stykke høyere enn der jeg parkerte bilen.</s><s id="NEST_Fje_133en.s7">I have already come a long way up from where I parked the car.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s8">Gran og bjørk slipper taket og jeg ser Høgfjellet ligge der som før.</s><s id="NEST_Fje_133en.s8">Spruce and birch loosen their grip and I see “Høgfjellet”, a massif in southern Norway, standing there like before.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s9">Hvis det er slik at vi mennesker har behov for noe som ligger fast, i en tumultaktig verden, så er vi heldige her i fjellandet Norge.</s><s id="NEST_Fje_133en.s9">If it is true that we humans have a need for something that stands firm, in a tumultuous world, then we are lucky here in the mountainous country of Norway.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s10">Norge er Europas Tibet.</s><s id="NEST_Fje_133en.s10">Norway is Europe’s Tibet.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s11">Men det er heller ikke fjellets uforanderlighet som først og fremst trekker meg opp dit.</s><s id="NEST_Fje_133en.s11">But it is neither the immutability of the mountain that first and foremost draws me up there.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s12">Kan det være mestringsgleden som gjør at jeg snører på meg fjellstøvlene med forventning?</s><s id="NEST_Fje_133en.s12">Can that be the pleasure of mastery that makes me lace up my mountain boots with expectation?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s13">Ja, jeg syns det er godt å kjenne kroppen fungere.</s><s id="NEST_Fje_133en.s13">Yes, I think it is good to feel the body working.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s14">Godt er det også å oppdage at jeg finner fram dit jeg skal – og at jeg tør bevege meg opp på høye topper.</s><s id="NEST_Fje_133en.s14">It is also good to discover that I manage to find my way to the place I am going — and that I dare to climb high peaks.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s15">Jeg er likevel ikke avhengig av fjellet for å oppleve den gode følelsen av å mestre noe.</s><s id="NEST_Fje_133en.s15">I am, however, not dependent on the mountain to experience the good feeling of mastering something.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s16">Jeg kan like gjerne klippe plenen.</s><s id="NEST_Fje_133en.s16">I can as well mow the lawn.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s17">Heller ikke fjellenes pirrende skummelhet bergtar meg mest.</s><s id="NEST_Fje_133en.s17">Neither the exciting gloom of the mountains enchants me the most.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s18">Vi mennesker tar gjerne sjanser.</s><s id="NEST_Fje_133en.s18">We humans love to take chances.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s19">Når livet blir for trygt oppsøker vi ting som kan spenne beina under oss.</s><s id="NEST_Fje_133en.s19">When life becomes too secure, we seek out things that can spoil it for ourselves.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s20">Men du må ikke til fjells for å risikere noe.</s> <s id="NEST_Fjeno.s21">Å sykle i bytrafikk kan være nok.</s><s id="NEST_Fje_133en.s20">However, you do not have to go to the mountains to risk something; cycling in city traffic can be as satisfactory.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s22">Kontraster fengsler meg.</s><s id="NEST_Fje_133en.s21">Contrasts fascinate me.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s23">Fjellets kontrast til hav og fjord, fjellets kontrast til menneskevrimmel og støy i byen og fjellets kontrast til barskogens mørke.</s><s id="NEST_Fje_133en.s22">The contrast of mountain with sea and fjord, the contrast of mountain with busy crowd and city noise and the contrast of mountain with the darkness of coniferous forest.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s24">Vi sanser gjennom kontraster.</s><s id="NEST_Fje_133en.s23">We sense through contrast.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s25">Derfor stimulerer fjellet sansene våre.</s><s id="NEST_Fje_133en.s24">Therefore, the mountain stimulates our senses.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s26">Det er likevel noe annet ved fjellet som interesserer meg mest.</s><s id="NEST_Fje_133en.s25">However, there is something else about the mountain that interests me the most.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s27">Kan det være at jeg blir liten i det veldige fjellet?</s><s id="NEST_Fje_133en.s26">Can it be that I become small in that enormous mountain?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s28">Kan det være at fjellet får tak i meg og gjør meg til en del av sitt eget element?</s><s id="NEST_Fje_133en.s27">Can it be that the mountain gets hold of me and makes me a part of its own element?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s29">Nei, neppe.</s><s id="NEST_Fje_133en.s28">No, probably not.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s30">Selv om det er godt innimellom å vandre ut av menneskesamfunnet og inn i en annen virkelighet.</s><s id="NEST_Fje_133en.s29">Even though, occasionally, it is good to get away from human society and enter a different reality, as wandering in the mountains.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s31">En fjelltur gir meg adgang til tanker som hverdagen stenger ute for meg.</s><s id="NEST_Fje_133en.s30">A mountain hike gives me access to thoughts that everyday life shuts out for me.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s32">Sensuren slipper taket på vei oppover.</s><s id="NEST_Fje_133en.s31">Censorship loosens its grip as I walk uphill.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s33">Jeg frigjøres.</s><s id="NEST_Fje_133en.s32">I am liberated.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s34">Beina løfter hjernen min opp og gir den bedre oversikt.</s><s id="NEST_Fje_133en.s33">My legs lift my brain up and give it a better view.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s35">Det blir lettere å se stort på ting – bli mer sjenerøs.</s><s id="NEST_Fje_133en.s34">It becomes easier to take a broad view of things — become more liberal.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s36">Jeg liker det, men…</s><s id="NEST_Fje_133en.s35">I like that, but…</s>
<s id="NEST_Fjeno.s37">Er beseiringen av topper fjellturens største glede for meg?</s><s id="NEST_Fje_133en.s36">Is the conquering of peaks for me the biggest joy of mountain hiking?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s38">Vi som liker å bestige fjell har våre forbilder:</s><s id="NEST_Fje_133en.s37">We who love to climb mountains have our role models:</s>
<s id="NEST_Fjeno.s39">«Blandt de tidlige pionerer kan vi notere Moses, Noa (første bestigning med skib), Petrarca og Henrik Ibsen, den sidste dog væsentlig in abstracto», skriver Zapffe.</s><s id="NEST_Fje_133en.s38">«Among the early pioneers we can mention Moses, Noah (the first person climbing with a ship), Petrarch and Henrik Ibsen, the last one yet fundamentally in an abstract sense», writes Zapffe, the Norwegian metaphysician, author and mountaineer.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s40">Også jeg liker å nå til topps.</s><s id="NEST_Fje_133en.s39">I also like to reach summits.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s41">Det mest fascinerende for meg med fjellet er likevel de ekstreme skapninger.</s><s id="NEST_Fje_133en.s40">For me, the most fascinating things about mountains are after all those extreme creatures.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s42">Jeg tenker på dyr og planter som lever der «ingen skulle tru at nokon kunne bu».</s><s id="NEST_Fje_133en.s41">I am thinking of animals and plants that live in places where «no one would believe that anyone could live» — a lyric from a popular Norwegian ballad.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s43">Fjellet er ødslig, sier vi, mens vi ryggsekktunge går og tramper på mengder av imponerende livsformer.</s><s id="NEST_Fje_133en.s42">Mountains are bleak, we say, while we hiking junkies walk and tramp on great numbers of impressive life forms.</s>