<head id="NEST_Fjeno.h1">En fjellvandrers bekjennelser</head><head id="NEST_Fje_125en.h1">The confessions of a mountain hiker</head>
<s id="NEST_Fjeno.s1">Jeg låser bildøra, kler på meg sekken, snubler i den første trerota, dunker kikkert og kinn mot bakken og lurer på hva som egentlig trekker meg til fjells.</s><s id="NEST_Fje_125en.s1">I lock the car door, carry my backpack, stumble and fall over the first tree root, and my binoculars and my cheek against the ground and wonder on what exactly it is that draws me to the mountain.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s2">Hvorfor lar jeg meg utsette for sur vind og svett rygg?</s><s id="NEST_Fje_125en.s2">Why do I let myself expose to biting winds and a sweaty back?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s3">Er det for å få fri fra klokka?</s><s id="NEST_Fje_125en.s3">Is it for the sake of taking a time-out?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s4">Komme bort fra en oppstykket hverdag?</s><s id="NEST_Fje_125en.s4">Getting away from a fragmented everyday life?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s5">Ja, kanskje det.</s><s id="NEST_Fje_125en.s5">Yes, maybe it is.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s6">Men det er ikke tap av tidsbevisstheten som fascinerer meg mest med en fjelltur.</s><s id="NEST_Fje_125en.s6">But it is not the loss of time perception that fascinates me most about a mountain hike.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s7">Jeg har allerede kommet et godt stykke høyere enn der jeg parkerte bilen.</s><s id="NEST_Fje_125en.s7">I have already come a long way up from where I parked the car.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s8">Gran og bjørk slipper taket og jeg ser Høgfjellet ligge der som før.</s><s id="NEST_Fje_125en.s8">Spruce and birch loosen their grip and I can see the mountain plateau lie there as before.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s9">Hvis det er slik at vi mennesker har behov for noe som ligger fast, i en tumultaktig verden, så er vi heldige her i fjellandet Norge.</s><s id="NEST_Fje_125en.s9">If it is true that we humans have a need for something that stands firm, in a bustling world, then we are lucky here in Norway.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s10">Norge er Europas Tibet.</s><s id="NEST_Fje_125en.s10">Norway is Europe’s Tibet.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s11">Men det er heller ikke fjellets uforanderlighet som først og fremst trekker meg opp dit.</s><s id="NEST_Fje_125en.s11">But it is neither the immutability of the mountain that first and foremost draws me up there.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s12">Kan det være mestringsgleden som gjør at jeg snører på meg fjellstøvlene med forventning?</s><s id="NEST_Fje_125en.s12">Can it be the pleasure of mastery that makes me lace up my mountain boots with expectation?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s13">Ja, jeg syns det er godt å kjenne kroppen fungere.</s><s id="NEST_Fje_125en.s13">Yes, I think it is good to feel the body working.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s14">Godt er det også å oppdage at jeg finner fram dit jeg skal – og at jeg tør bevege meg opp på høye topper.</s><s id="NEST_Fje_125en.s14">It is also good to discover that I manage to find my way to the place I am going – and that I dare to climb on high peaks.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s15">Jeg er likevel ikke avhengig av fjellet for å oppleve den gode følelsen av å mestre noe.</s><s id="NEST_Fje_125en.s15">I am, however, not dependent on the mountain to experience the good feeling of mastering something.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s16">Jeg kan like gjerne klippe plenen.</s><s id="NEST_Fje_125en.s16">I can as well mow the lawn.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s17">Heller ikke fjellenes pirrende skummelhet bergtar meg mest.</s><s id="NEST_Fje_125en.s17">Neither the exciting gloom of the mountains enchants me the most.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s18">Vi mennesker tar gjerne sjanser.</s><s id="NEST_Fje_125en.s18">We humans love to take chances.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s19">Når livet blir for trygt oppsøker vi ting som kan spenne beina under oss.</s><s id="NEST_Fje_125en.s19">When life becomes too secure, we seek out things that can spoil it for ourselves.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s20">Men du må ikke til fjells for å risikere noe.</s><s id="NEST_Fje_125en.s20">However, you do no have to go to the mountains to risk something.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s21">Å sykle i bytrafikk kan være nok.</s><s id="NEST_Fje_125en.s21">Riding a bicycle in urban traffic can be enough.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s22">Kontraster fengsler meg.</s><s id="NEST_Fje_125en.s22">The contrasts challenge me.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s23">Fjellets kontrast til hav og fjord, fjellets kontrast til menneskevrimmel og støy i byen og fjellets kontrast til barskogens mørke.</s> <s id="NEST_Fjeno.s24">Vi sanser gjennom kontraster.</s><s id="NEST_Fje_125en.s23">The contrast between mountain and the seas and fjords, and the crowds and noise in city and between the mountain and the darkness of coniferous forest, we feel through contrasts.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s25">Derfor stimulerer fjellet sansene våre.</s><s id="NEST_Fje_125en.s24">Therefore the mountain stimulates our senses.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s26">Det er likevel noe annet ved fjellet som interesserer meg mest.</s><s id="NEST_Fje_125en.s25">However, there is something else about the mountain that interests me the most.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s27">Kan det være at jeg blir liten i det veldige fjellet?</s><s id="NEST_Fje_125en.s26">Can it be that I become small in that enormous mountain?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s28">Kan det være at fjellet får tak i meg og gjør meg til en del av sitt eget element?</s><s id="NEST_Fje_125en.s27">Can it be that the mountain grabs me and makes me a part of its own element?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s29">Nei, neppe.</s><s id="NEST_Fje_125en.s28">No, probably not.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s30">Selv om det er godt innimellom å vandre ut av menneskesamfunnet og inn i en annen virkelighet.</s><s id="NEST_Fje_125en.s29">Even though, occasionally, it is good to walk out of the human society and into another reality.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s31">En fjelltur gir meg adgang til tanker som hverdagen stenger ute for meg.</s><s id="NEST_Fje_125en.s30">Hiking gives me access to feelings that was shut out for me.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s32">Sensuren slipper taket på vei oppover.</s><s id="NEST_Fje_125en.s31">The supervision let go on the way up.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s33">Jeg frigjøres.</s><s id="NEST_Fje_125en.s32">I become released.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s34">Beina løfter hjernen min opp og gir den bedre oversikt.</s><s id="NEST_Fje_125en.s33">My legs lift my brain up and give it a better view.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s35">Det blir lettere å se stort på ting – bli mer sjenerøs.</s><s id="NEST_Fje_125en.s34">It becomes easier to look bigger on things – become more generous.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s36">Jeg liker det, men…</s><s id="NEST_Fje_125en.s35">I do like it, but…</s>
<s id="NEST_Fjeno.s37">Er beseiringen av topper fjellturens største glede for meg?</s><s id="NEST_Fje_125en.s36">Is it the defeating of peaks the hiking’s biggest joy for me?</s>
<s id="NEST_Fjeno.s38">Vi som liker å bestige fjell har våre forbilder:</s><s id="NEST_Fje_125en.s37">We who likes to climbs mountains have our models:</s>
<s id="NEST_Fjeno.s39">«Blandt de tidlige pionerer kan vi notere Moses, Noa (første bestigning med skib), Petrarca og Henrik Ibsen, den sidste dog væsentlig in abstracto», skriver Zapffe.</s><s id="NEST_Fje_125en.s38">«among the earliest pioneers we can note Moses, Noah (first climbing with a ship), Petrarch and Henrik Ibsen, the latter but still important in abstraction», Zapffe writes.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s40">Også jeg liker å nå til topps.</s><s id="NEST_Fje_125en.s39">I like to reach to the top as well.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s41">Det mest fascinerende for meg med fjellet er likevel de ekstreme skapninger.</s><s id="NEST_Fje_125en.s40">The most fascinating to me with mountains is still the extreme creatures.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s42">Jeg tenker på dyr og planter som lever der «ingen skulle tru at nokon kunne bu».</s><s id="NEST_Fje_125en.s41">I think of animals and plants that live where no one could believe that somebody could live.</s>
<s id="NEST_Fjeno.s43">Fjellet er ødslig, sier vi, mens vi ryggsekktunge går og tramper på mengder av imponerende livsformer.</s><s id="NEST_Fje_125en.s42">The mountain is deserted we say while we backpackers go and trample on lots of impressing forms of life.</s>