<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head> <head id="NEST_Ber_144en.h1">The International, National Costume</head>

<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s1">Somewhere on the west coast of Norway, a young girl walks to church on a Sunday at the beginning of the 19th century.</s>

<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s2">The fog is dense among the mountain tops, but it is kept out by a shirt she keeps on top of her Sunday best.</s>

<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s3">She has inherited her clothes from her home, made of old garment in a cut that fits both her body and the time.</s>

<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s4">The history of the Norwegian national costumes, “bunad”, is also the history of the industrial revolution in England and the history of spice trade with the Far East.</s>

<s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s5">For the garments she wears are not only from Norway.</s>

<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s6">The bodice in woolen damask is woven in England.</s>

<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s7">The headscarf in silk comes from France and Austria.</s>

<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s8">If this is the day she is going to get married, she might carry silk twines from China or a waistcoat colored with pigment from India.</s>

<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s9">These days the Norwegian national costumes are reconstructed, and they are, as before, best suited for festivities.</s>

<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s10">“With Hulda Garborg every part of the costumes should preferably be home-spun, of Norwegian wool, from Norwegian sheep.</s>

<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s11">This was part of the Norwegian national movement.</s>

<s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s12">The use of national costumes was a counter-cultural movement”, says Kari-Anne Pedersen, conservator at the Norwegian folk museum.</s>

<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s> <s id="NEST_Ber_144en.s13">Homespun and wool</s>

<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s14">She refers to the fact that many national costumes which were composed at the beginning of the 20th century were part of an ideological struggle; it was about recreating the original “Norwegian”, not necessarily about reconstructing the historical costumes which were already in use in different parts of the country.</s>

<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s15">Hulda Garborg (1862-1934), who is often referred to as the mother of the Norwegian bunad, presented her first costumes in 1903, based on those from Gol in Hallingdal.</s>

<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s16">At that time there was already a costume with beadwork for festivities, based on the traditional costume from Hardanger.</s>

<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s17">Garborg’s ideal was embroidery with a local foundation, and designs were found on parts of old costumes, slippers, chests and horse covers.</s>

<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s18">There was homespun, there was wool, and there was wool thread.</s>

<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s19">“They chose to use wool and other fabrics that fitted the ideology.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s20">They were producing garments they thought looked like the original ones, but which actually didn’t look like them at all.</s>

<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s21">Only since the 1970s have costumes been made based on historical sources”, says Pedersen.</s>

<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s22">Being a conservator at the largest collection of national costumes in Norway, Pedersen has a good starting point in the reconstruction of old costume history.</s>

<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s23">Reconstructed costumes from former times are to an increasing extent becoming more popular as national costumes in Norway.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s24">With a greater variety in choice of materials and cut, they are distinguished from the many composed costumes of the early 20th century.</s>

<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s25">Kari-Anne Pedersen herself has reconstructed the traditional costumes from Telemark, called “beltestakk”, in dark colors and with a wide, often red, belt roped around the waist.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s26">She describes great varieties in the use of different textiles, even though cut and costume bear the marks of the local area.</s>

<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s27">In the collection at the Folk museum, she has, among other things, a waistcoat for a “beltestakk”, made in fine, yellow silk from China.</s>

<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s28">At the museum there are also costumes with garments which were reserved for the nobility and the royalty in Europe in the 18th century.</s>

<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head>	<head id="NEST_Ber_144en.h1">The International, National Costume</head>
<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s1">Somewhere on the west coast of Norway, a young girl walks to church on a Sunday at the beginning of the 19th century.</s>
<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s2">The fog is dense among the mountain tops, but it is kept out by a shirt she keeps on top of her Sunday best.</s>
<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s3">She has inherited her clothes from her home, made of old garment in a cut that fits both her body and the time.</s>
<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s4">The history of the Norwegian national costumes, “bunad”, is also the history of the industrial revolution in England and the history of spice trade with the Far East.</s>
<s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s5">For the garments she wears are not only from Norway.</s>
<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s6">The bodice in woolen damask is woven in England.</s>
<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s7">The headscarf in silk comes from France and Austria.</s>
<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s8">If this is the day she is going to get married, she might carry silk twines from China or a waistcoat colored with pigment from India.</s>
<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s9">These days the Norwegian national costumes are reconstructed, and they are, as before, best suited for festivities.</s>
<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s10">“With Hulda Garborg every part of the costumes should preferably be home-spun, of Norwegian wool, from Norwegian sheep.</s>
<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s11">This was part of the Norwegian national movement.</s>
<s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s12">The use of national costumes was a counter-cultural movement”, says Kari-Anne Pedersen, conservator at the Norwegian folk museum.</s>
<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s13">Homespun and wool</s>
<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s14">She refers to the fact that many national costumes which were composed at the beginning of the 20th century were part of an ideological struggle; it was about recreating the original “Norwegian”, not necessarily about reconstructing the historical costumes which were already in use in different parts of the country.</s>
<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s15">Hulda Garborg (1862-1934), who is often referred to as the mother of the Norwegian bunad, presented her first costumes in 1903, based on those from Gol in Hallingdal.</s>
<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s16">At that time there was already a costume with beadwork for festivities, based on the traditional costume from Hardanger.</s>
<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s17">Garborg’s ideal was embroidery with a local foundation, and designs were found on parts of old costumes, slippers, chests and horse covers.</s>
<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s18">There was homespun, there was wool, and there was wool thread.</s>
<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s19">“They chose to use wool and other fabrics that fitted the ideology.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s20">They were producing garments they thought looked like the original ones, but which actually didn’t look like them at all.</s>
<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s21">Only since the 1970s have costumes been made based on historical sources”, says Pedersen.</s>
<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s22">Being a conservator at the largest collection of national costumes in Norway, Pedersen has a good starting point in the reconstruction of old costume history.</s>
<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s23">Reconstructed costumes from former times are to an increasing extent becoming more popular as national costumes in Norway.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s24">With a greater variety in choice of materials and cut, they are distinguished from the many composed costumes of the early 20th century.</s>
<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s25">Kari-Anne Pedersen herself has reconstructed the traditional costumes from Telemark, called “beltestakk”, in dark colors and with a wide, often red, belt roped around the waist.</s> <s id="NEST_Ber_144en.s26">She describes great varieties in the use of different textiles, even though cut and costume bear the marks of the local area.</s>
<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s27">In the collection at the Folk museum, she has, among other things, a waistcoat for a “beltestakk”, made in fine, yellow silk from China.</s>
<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s>	<s id="NEST_Ber_144en.s28">At the museum there are also costumes with garments which were reserved for the nobility and the royalty in Europe in the 18th century.</s>