<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head><head id="NEST_Ber_140en.h1">INTERNATIONAL COSTUMES</head>
<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s><s id="NEST_Ber_140en.s1">One Sunday in the early 1800s, a young girl goes to church some place in the west of Norway.</s>
<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s><s id="NEST_Ber_140en.s2">The mountain peaks are shrouded in fog, but a shirt she wears over her Sunday clothes keeps it out.</s>
<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s><s id="NEST_Ber_140en.s3">The clothes have been handed down in the family, remade from older garments into a cut that suits her body and the times.</s>
<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s><s id="NEST_Ber_140en.s4">The story about the Norwegian national costumes, known as ‘bunads’, is also a story about the Industrial Revolution in Britain and spice trading with the Far East.</s>
<s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s><s id="NEST_Ber_140en.s5">For the textiles the girl wears do not only come from Norway.</s>
<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s><s id="NEST_Ber_140en.s6">The bodice of damask wool is woven in England.</s>
<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s><s id="NEST_Ber_140en.s7">The silk kerchiefs are from France and Austria.</s>
<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s><s id="NEST_Ber_140en.s8">Perhaps she carries, if this is the day she will be married, silk cords from China or a wedding bodice dyed with dyestuff from India.</s>
<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s><s id="NEST_Ber_140en.s9">Today, the Norwegian folk costumes – now as then most suitable on festive occasions – are being reconstructed.</s>
<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s><s id="NEST_Ber_140en.s10">‘In Hulda Garborg’s view, every piece of the costumes should preferably be as if home-woven, with Norwegian wool from Norwegian sheep.</s>
<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s><s id="NEST_Ber_140en.s11">This was part of the popular and leftist struggle for recognition of all things typically Norwegian.</s>
<s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s><s id="NEST_Ber_140en.s12">The use of bunads was a counter-cultural movement’, says curator Kari-Anne Pedersen at the Norwegian Museum of Cultural History.</s>
<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s><s id="NEST_Ber_140en.s13">Frieze and wool</s>
<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s><s id="NEST_Ber_140en.s14">She points out that many of the bunads which were designed at the beginning of the 20th century was part of a war of ideologies; it was all about recreating what was authentically Norwegian, not necessarily reconstructing the historical costumes that were worn throughout the country.</s>
<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s><s id="NEST_Ber_140en.s15">Hulda Garborg (1862-1934), who is often referred to as the mother of the Norwegian bunad, presented her first costumes in 1903, based on garments from Gol in Hallingdal.</s>
<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s><s id="NEST_Ber_140en.s16">By that time, there was already in use a festive costume with pearl embroideries, based on the Hardanger bunad.</s>
<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s><s id="NEST_Ber_140en.s17">Garborg’s ideal was embroidery with local characteristics, patterns were found on pieces of old costumes, house shoes, chests and horse blankets.</s>
<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s><s id="NEST_Ber_140en.s18">There was frieze, there was wool and there was wool thread.</s>
<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s><s id="NEST_Ber_140en.s19">‘They resolved to use wool and textiles that went well with the ideology.</s> <s id="NEST_Ber_140en.s20">They produced fabrics they thought were similar, but they were not similar at all.</s>
<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s><s id="NEST_Ber_140en.s21">Costumes based on historical source material were not made until the 1970s’, Pedersen says.</s>
<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s><s id="NEST_Ber_140en.s22">Being a curator at Norway’s largest collection of folk costumes provides Pedersen with a good starting point for reconstructing old costume history.</s>
<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s><s id="NEST_Ber_140en.s23">Using reconstructed old costumes as bunads is becoming increasingly popular in Norway, and they stand out from many of the costumes designed in the early 1900s by displaying more variation as to materials and cuts.</s>
<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s><s id="NEST_Ber_140en.s24">Kari-Anne Pedersen has herself reconstructed the traditional ‘beltestakk’ from Telemark (a bunad with a wide belted skirt), and she reports great variations in the use of textiles, although cuts and garments have a local character.</s>
<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s><s id="NEST_Ber_140en.s25">Among other things, the museum’s collection includes a bodice belonging to a beltestakk, made of fine yellow silk from China.</s>
<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s><s id="NEST_Ber_140en.s26">There are also clothes made from fabrics which elsewhere in 18th century Europe were reserved for the nobility and the Royalty.</s>