<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head> | <head id="NEST_Ber_138en.h1">Cosmopolitan bunad (Norwegian folk costumes)</head> |
<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s1">A Sunday in the beginning of the 19th century, a young lady goes to church somewhere in western Norway.</s> |
<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s2">The fog is stuck between the mountain tops but she protects her Sunday outfit with a coat.</s> |
<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s3">Her clothes, which she inherited at home, have been altered from old garments with a cut that fits her body and the time.</s> |
<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s> <s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s4">The history of the Norwegian folk costumes is also the history of the industrial revolution in England and the spice trade with the far East; as the clothes she is wearing are not only from Norway.</s> |
<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s5">The waist made of wool damask is weaved in England.</s> |
<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s6">The silk pocket squares are from France and Austria.</s> |
<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s7">If it is her wedding day, she might be wearing silk cords from China or a bride waist with coloured fabrics from India.</s> |
<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s8">Today the Norwegian folk costumes are reconstructed, then as now best suited for special occasions.</s> |
<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s9">Hulda Garborg (1862-1934), a pioneer in bunad tradition, introduced the idea that the costumes should be preferably homemade, made from Norwegian wool from Norwegian sheep.</s> |
<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s10">This was part of the Norwegian romantic nationalism that took place during the XIXth century searching for the origins of the Norwegian identity.</s> <s id="NEST_Ber_138en.s11">It was from this moment that the folk costumes became bunad as an object of national pride.</s> |
<s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s12">“The use of the bunad was a cultural movement,” says Kari-Anne Pedersen, the keeper of the Norsk Folkemuseum (Norwegian Museum of Cultural History in Oslo).</s> |
<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s13">Frieze and wool</s> |
<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s14">Kari-Anne Pedersen suggests that the many bunads that were made in the beginning of the 20th century were part of an ideological struggle searching for the specific “Norwegian”, not necessarily reconstructing the historical garments that were used around the country.</s> |
<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s15">Hulda Garborg, who is often called the mother of Norwegian bunads, introduced her first suits in 1903, based on garments from the village Gol in the Hallingdal valley in Norway.</s> |
<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s16">By then there was already in use a festive suit based on the folk costume from the fiord region of Hardanger.</s> |
<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s17">The ideal of Garborg was embroidery based on local traditions, the patterns were found in parts of old suits, slippers, chests and horse blankets.</s> |
<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s18">It was frieze, it was wool and it was wool thread.</s> |
<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s19">“They chose to use wool and fabrics that fitted in the ideology, they made fabrics that they thought resembled, but which did not resembled at all.</s> |
<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s20">It is not until the 1970s that dresses are made according to historical sources,” says Pedersen.</s> |
<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s21">As the keeper for the largest Norwegian collection of customes, Pedersen has an excellent basis for reconstructing the history of the old dresses.</s> |
<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s22">Reconstructed old costumes are ever more popular as bunads in Norway, and they distinguish themselves from many of the composed bunads from the early 1900s by having more variety in materials and cuts.</s> |
<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s23">Kari-Anne Pedersen has herself reconstructed the traditional beltestakk (from belte, ‘belt’ and stakk, ‘skirt’, type of bunad characterized by the wide belt/sash that surrounds the waist many times) from the Telemark region and she can tell about wide variety in the use of fabrics, although cuts and garments have local style.</s> |
<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s24">In the Folkemuseum collections she has for instance a waist for a beltestakk made of fine yellow silk from China.</s> |
<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s> | <s id="NEST_Ber_138en.s25">They also have garments with fabrics which elsewhere in Europe during the 1700s were reserved for the upper classes and the royalty.</s> |