<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head> <head id="NEST_Ber_128en.h1">Well-traveled Bunads</head>

<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s1">A young girl walks to church somewhere in Western Norway one Sunday at the beginning of the 19th century.</s>

<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s2">The fog is caught between the mountaintops, but is kept at bay by the shirt she wears over her Sunday clothes.</s>

<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s3">She has inherited the clothes from home, retailored from older garments to a cut that suits her body and the time period.</s>

<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s4">The history of the Norwegian folk dresses is also the history of the Industrial Revolution in England and the spice trade with the Far East.</s>

<s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s5">Because the fabrics she wears are not only from Norway.</s>

<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s6">The wool damask bodice is woven in England.</s>

<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s7">The silk neckerchiefs are from France and Austria.</s>

<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s8">If this is her wedding day, perhaps she wears silk laces from China or a special wedding bodice colored with pigments from India.</s>

<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s9">Today, the Norwegian folk dresses are being reconstructed.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s10">Then, as now, they are best suited for formal occasions.</s>

<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s11">“For Hulda Garborg, every part of the costumes should preferably be home woven, made from Norwegian wool from Norwegian sheep.</s>

<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s12">This was part of the movement to return to what was thought of as genuinely Norwegian in culture and language, in opposition to the Danish influence after a long union between the two countries.</s>

<s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s13">Wearing a bunad, the Norwegian national costume, was a counter cultural movement,” says Kari-Anne Pedersen, curator of The Norsk Folkemuseum, Norway’s largest museum of cultural history.</s>

<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s> <s id="NEST_Ber_128en.s14">Homespun fabric and wool</s>

<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s15">She is referring to the fact that the many bunads that were created at the beginning of the 20th century were part of an ideological conflict.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s16">The important thing was to recreate the genuine “Norwegian”, not necessarily to remake the historic garments used around the country.</s>

<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s17">Hulda Garborg (1862-1934), often called the mother of the Norwegian bunad, presented her first costumes in 1903, based on garments from Gol in Hallingdal, a small town in a rural part of Norway.</s>

<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s18">At that time, there was already a formal folk dress in use with beaded embroidery based on the bunad from Hardanger, in the western part of Norway.</s>

<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s19">What Garborg ideally wanted was embroidery based on local traditions, using patterns found on pieces of old folk dresses, slippers, traditionally painted chests and horse blankets.</s>

<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s20">It was homespun fabric, it was wool and it was woolen thread.</s>

<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s21">“They chose to use wool and fabrics that fit the ideology; they produced fabric they thought were used before but turned out to not be similar at all.</s>

<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s22">They did not start producing folk dresses based on historical sources until the 1970s” says Pedersen.</s>

<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s23">Pedersen has, as curator at Norway’s largest collection of folk dresses, a good basis for reconstructing old folk dress history.</s>

<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s24">It is becoming more and more popular to use reconstructed old folk dresses as bunads in Norway, and they differ from the bunads created in the early 20th century by having a wider variety of materials and designs.</s>

<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s25">Kari-Anne Pedersen has herself reconstructed the traditional beltestakk from Telemark, a specific local type of bunad, and can testify to great variations in the use of fabrics even though the cut and the garment is noticeably local.</s>

<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s26">There is, among other things, a bodice for a beltestakk in the collections of the Folkemuseum made by fine yellow silk from China.</s>

<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s27">There are also garments with fabrics that were reserved for the aristocracy and members of the royal families in Europe in the 17th century.</s>

<head id="NEST_Berno.h1">Bereiste bunader</head>	<head id="NEST_Ber_128en.h1">Well-traveled Bunads</head>
<s id="NEST_Berno.s1">En ung jente går til kirke et sted på Vestlandet en søndag på begynnelsen av 1800-tallet.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s1">A young girl walks to church somewhere in Western Norway one Sunday at the beginning of the 19th century.</s>
<s id="NEST_Berno.s2">Skodda har satt seg fast mellom fjelltoppene, men stenges ute av ei trøye hun bærer over søndagsklærne.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s2">The fog is caught between the mountaintops, but is kept at bay by the shirt she wears over her Sunday clothes.</s>
<s id="NEST_Berno.s3">Klærne har hun arvet hjemme, sydd om av eldre plagg i det snittet som passer kroppen hennes og tiden.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s3">She has inherited the clothes from home, retailored from older garments to a cut that suits her body and the time period.</s>
<s id="NEST_Berno.s4">Historien om de norske folkedraktene er også historien om den industrielle revolusjon i England og krydderhandel med det fjerne Østen.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s4">The history of the Norwegian folk dresses is also the history of the Industrial Revolution in England and the spice trade with the Far East.</s>
<s id="NEST_Berno.s5">For tekstilene hun bærer er ikke bare fra Norge.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s5">Because the fabrics she wears are not only from Norway.</s>
<s id="NEST_Berno.s6">Livet i ulldamask er vevd i England.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s6">The wool damask bodice is woven in England.</s>
<s id="NEST_Berno.s7">Silketørklene er fra Frankrike og Østerrike.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s7">The silk neckerchiefs are from France and Austria.</s>
<s id="NEST_Berno.s8">Kanskje bærer hun, om dette er dagen hun skal giftes, silkesnorer fra Kina eller brudeliv farget med fargestoffer fra India.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s8">If this is her wedding day, perhaps she wears silk laces from China or a special wedding bodice colored with pigments from India.</s>
<s id="NEST_Berno.s9">I dag rekonstrueres de norske folkedraktene, da som nå best egnet til festbruk.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s9">Today, the Norwegian folk dresses are being reconstructed.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s10">Then, as now, they are best suited for formal occasions.</s>
<s id="NEST_Berno.s10">– Med Hulda Garborg skulle alt ved draktene helst være som hjemmevevd, av norsk ull fra norske sauer.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s11">“For Hulda Garborg, every part of the costumes should preferably be home woven, made from Norwegian wool from Norwegian sheep.</s>
<s id="NEST_Berno.s11">Dette var en del av norskdomsrørsla.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s12">This was part of the movement to return to what was thought of as genuinely Norwegian in culture and language, in opposition to the Danish influence after a long union between the two countries.</s>
<s id="NEST_Berno.s12">Bunadbruk var en motkulturell bevegelse, forteller konservator ved Norsk Folkemuseum, Kari-Anne Pedersen.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s13">Wearing a bunad, the Norwegian national costume, was a counter cultural movement,” says Kari-Anne Pedersen, curator of The Norsk Folkemuseum, Norway’s largest museum of cultural history.</s>
<s id="NEST_Berno.s13">Vadmel og ull</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s14">Homespun fabric and wool</s>
<s id="NEST_Berno.s14">Hun viser til at de mange bunadene som ble komponert på begynnelsen av 1900-tallet var et ledd i en ideologikamp, det handlet om å gjenskape det opprinnelige «norske», ikke nødvendigvis rekonstruere de historiske plaggene som var i bruk rundt om i landet.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s15">She is referring to the fact that the many bunads that were created at the beginning of the 20th century were part of an ideological conflict.</s> <s id="NEST_Ber_128en.s16">The important thing was to recreate the genuine “Norwegian”, not necessarily to remake the historic garments used around the country.</s>
<s id="NEST_Berno.s15">Hulda Garborg (1862-1934), som ofte kalles den norske bunadens mor, presenterte sine første drakter i 1903, basert på plagg fra Gol i Hallingdal.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s17">Hulda Garborg (1862-1934), often called the mother of the Norwegian bunad, presented her first costumes in 1903, based on garments from Gol in Hallingdal, a small town in a rural part of Norway.</s>
<s id="NEST_Berno.s16">Da fantes det allerede i bruk en festdrakt med perlebroderier basert på Hardangerbunaden.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s18">At that time, there was already a formal folk dress in use with beaded embroidery based on the bunad from Hardanger, in the western part of Norway.</s>
<s id="NEST_Berno.s17">Garborgs ideal var broderi med lokal forankring, mønstre ble funnet på gamle draktdeler, tøfler, kister og hestedekke.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s19">What Garborg ideally wanted was embroidery based on local traditions, using patterns found on pieces of old folk dresses, slippers, traditionally painted chests and horse blankets.</s>
<s id="NEST_Berno.s18">Det var vadmel, det var ull og det var ulltråd.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s20">It was homespun fabric, it was wool and it was woolen thread.</s>
<s id="NEST_Berno.s19">– De valgte å bruke ull og stoffer som passet inn i ideologien, de produserte stoffer som de trodde liknet, men som ikke liknet i det hele tatt.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s21">“They chose to use wool and fabrics that fit the ideology; they produced fabric they thought were used before but turned out to not be similar at all.</s>
<s id="NEST_Berno.s20">Det er først fra 1970-tallet at man begynner å lage drakter basert på historisk kildemateriale, forteller Pedersen.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s22">They did not start producing folk dresses based on historical sources until the 1970s” says Pedersen.</s>
<s id="NEST_Berno.s21">Som konservator ved Norges største draktsamling har Pedersen et godt utgangspunkt for å rekonstruere gammel drakthistorie.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s23">Pedersen has, as curator at Norway’s largest collection of folk dresses, a good basis for reconstructing old folk dress history.</s>
<s id="NEST_Berno.s22">Rekonstruerte gamle drakter blir stadig mer populære som bunader her i landet, og skiller seg fra mange av de komponerte bunadene fra tidlig på 1900-tallet ved å ha større variasjon i materialer og snitt.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s24">It is becoming more and more popular to use reconstructed old folk dresses as bunads in Norway, and they differ from the bunads created in the early 20th century by having a wider variety of materials and designs.</s>
<s id="NEST_Berno.s23">Selv har Kari-Anne Pedersen rekonstruert de tradisjonelle beltestakkene fra Telemark og kan fortelle om store variasjoner i tekstilbruk, selv om snitt og plagg har lokalt preg.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s25">Kari-Anne Pedersen has herself reconstructed the traditional beltestakk from Telemark, a specific local type of bunad, and can testify to great variations in the use of fabrics even though the cut and the garment is noticeably local.</s>
<s id="NEST_Berno.s24">I Folkemuseets samlinger har hun blant annet et liv til en beltestakk, utført i fin gul silke fra Kina.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s26">There is, among other things, a bodice for a beltestakk in the collections of the Folkemuseum made by fine yellow silk from China.</s>
<s id="NEST_Berno.s25">Der finnes også plagg med stoffer som ute i Europa på 1700-tallet var forbeholdt adel og kongelige.</s>	<s id="NEST_Ber_128en.s27">There are also garments with fabrics that were reserved for the aristocracy and members of the royal families in Europe in the 17th century.</s>