<head id="NEST_Aulno.h1">Aulestad</head> | |
<s id="NEST_Aulno.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnson med hele sin familie til Aulestad.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s1">The writer Bjørnstjerne Bjørnson arrived at the farm Aulestad with his family an evening in June, 1875.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s2">The previous year, while Bjørnson had resided in Italy, some friends of his from the folk high school Vonheim had told him that the farm was for sale.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s3">Bjørnson really wanted to acquire this farm, and after careful consideration of the pros and cons, he eventually purchased Aulestad for 16 000 Spesidaler, the currency unit used in Norway between 1560 and 1875.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s4">Aulestad, which according to its name dates back from the Viking Period, is a good farm that in total measures around 200 hectare.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s5">In 1875, 15 of these were cultivated.</s> <s id="NEST_Aul_083en.s6">The rest of the area consisted of outlying fields and splendid woodland.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s7">According to the writer’s own description of the farm, he had big plans with Aulestad.</s> <s id="NEST_Aul_083en.s8">He cultivated the soil and removed rocks that were redundant.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s9">The outhouses were repaired and later rebuilt.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s10">A new traditional storehouse, a stabbur, inspired by southern farm architecture and designed by Bjørnson himself, replaced the old one.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s11">Even before Bjørnson returned to Norway, he had made plans for a new main building that he wanted to build down by the forest.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s12">The Swedish architect Gegerfelt made sketches of houses in the old Nordic style, with dragonhead gargoyles and details that originated from that specific era.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s13">Fortunately, the project was too costly and it was never carried out.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s14">Before the Bjørnson family arrived at Aulestad, the farm had functioned as a pack station.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s15">During that time, Bjørnson had actually spent a night there – a night he remembered with glee, though his wife Karoline did not.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av den typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s16">The main building on Aulestad actually consists of two buildings similar to the one that can be found at the museum Maihaugen in Lillehammer.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s17">In the early 1800s, the two buildings were placed next to each other under a joint roof.</s> <s id="NEST_Aul_083en.s18">This was inspired by other buildings on the larger farms in the flatland villages.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s19">In 1876, most of the rooms had dark lumber walls and the window panes were small, green and dim.</s> <s id="NEST_Aul_083en.s20">This only gave the building a further depressing impression.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s21">Soon after the family’s arrival, some renovation was done and they changed the doors and windows.</s> <s id="NEST_Aul_083en.s22">The great change, however, happened in 1880-81, while Bjørnson was in the US on a lecture tour.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s23">For the Bjørnson family, Aulestad soon became a fixed point in their existence.</s> |
<s id="NEST_Aulno.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s> | <s id="NEST_Aul_083en.s24">“Also when I’m outside of Norway, my thoughts remain at Aulestad.”</s> |