<head id="NEST_Aul2no.h1">Aulestad</head><head id="NEST_Aul2_135en.h1">Aulestad</head>
<s id="NEST_Aul2no.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnsom med hele sin familie til Aulestad.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s1">The writer Bjørnstjerne Bjørnson arrived at Aulestad with his entire family a June night in 1875.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s2">The previous year, Bjørnson – who then lived in Italy – had learned that the farm was for sale from his friends at Vonheim folk high school, which was close to Aulestad.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s3">Bjørnstjerne Bjørnson bought the farm for 16,000 shilling after careful considerations with arguments for and against, and an intense desire to preserve the farm.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s4">Aulestad, which judging by the name has roots back in the Viking age, is a nice farm of about 500 acres.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s5">Of this, about 35 acres had been cultivated by 1874, while the rest was wilderness and magnificent forests.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s> <s id="NEST_Aul2no.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s6">The writer's own description of the farm tells us that he had great plans for his farm.</s> <s id="NEST_Aul2_135en.s7">The earth was cultivated, rocks were taken away from the farm, and the outhouses were repaired and later rebuilt.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s8">A new stabbur (Scandinavian granary built in wood and situated on pillars to raise it from the ground) that Bjørnson himself had drawn the plans for - and that was inspired by southern farms - took the place of the old one.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s9">Bjørnson had also had plans for a new farmhouse down in the forest, already before he came home.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s10">The Swedish architect Gegerfelt drew up plans based on an old Nordic style with dragons' heads and ornaments that fit the period.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s11">Luckily, the finances made sure it was never built.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s12">Before the family moved into Aulestad the farm had also been a coach station.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s13">Bjørnson had actually spent a night there once back then, an experience that he himself could remember with vivid colors, while Mrs. Karoline (his wife) had far more sombre memories of the event.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av de typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s14">The farmhouse at Aulestad is actually comprised of two buildings of the kind you can see at the Maihaugen museum in Lillehammer.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s15">These two buildings were combined under a single roof in the early 1800s, based on floor plans from the large farms in the flatter parts of Norway.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s16">By 1875, most of the rooms still hard dark timber walls inside, and small, green, muddy windows that made it seem even more somber.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s17">Renovation and door replacement to some degree was put in motion soon after that, but the major changes came during the winter between 1880-1881 when Bjørnson was in America on a lecture tour.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s18">Aulestad soon became the permanent whereabouts in life for the Bjørnson family.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s><s id="NEST_Aul2_135en.s19">"Even when I am not in Norway, my thoughts are at Aulestad".</s>
<s id="NEST_Aul2no.s20">Vi må se Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til Aulestad som et ledd i hans fedrelandskjærlighet.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s20">We have to look at Bjørnson's relationship to Aulestad as part of his patriotism.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s21">Det var for ham et evangelium å dyrke norsk jord og å dyrke den godt.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s21">For him it was like a gospel to be able to cultivate Norwegian land, and to do it well.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s22">Hver ny teig som ble ryddet, var en provins til landet lagt, og betydde framgang for Norge.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s22">Each new strip of land that was cleared was like a new province added to the country, and meant that Norway was making progress.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s23">Med sine bondetradisjoner – Bjørnsons far, presten Peder Bjørnson, var gårdmanssønn – har han vel også lengtet etter en gård hvor slekten kunne fortsette.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s23">Bjørnson's father, minister Peder Bjørnson, was the son of a farmer, and with those traditions in mind Bjørnson was probably looking for a place where his family could continue on.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s24">«Et steds må familien samles også efter våre dager, og det blir vel så Aulestad.»</s><s id="NEST_Aul2_135en.s24">"Our family needs a place to get together also after our days, and I think that place will be Aulestad".</s>
<s id="NEST_Aul2no.s25">Vi som i dag står med tilbakeblikket, vet at Aulestad ble Bjørnson til velsignelse.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s25">In retrospect, we now know that Aulestad became a blessing for Bjørnson.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s26">Fra da av hadde han et sted i Norge han kunne kalle sitt.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s26">From there on out he had a place in Norway to call his own.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s27">En gård hvor han kunne forankre sine lengsler, når han var borte fra den og ta sin glede når han var der.</s><s id="NEST_Aul2_135en.s27">A farm where he could anchor his longings when he was away from it and that he could enjoy when he was there.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s28">De ble sanne de ord han få dager etter ankomsten skrev til sin forlegger:</s><s id="NEST_Aul2_135en.s28">The words he wrote to his publisher a few days after he arrived came true;</s>
<s id="NEST_Aul2no.s29">«Da jeg for første gang gikk over terskelen som eier, da følte jeg så visst: Her er din fremtid.»</s><s id="NEST_Aul2_135en.s29">"when I walked over the doorstep for the first time as owner, I truly felt: here is your future".</s>