<head id="NEST_Aul2no.h1">Aulestad</head> <head id="NEST_Aul2_134en.h1">Aulestad</head>

<s id="NEST_Aul2no.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnsom med hele sin familie til Aulestad.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s1">The poet Bjørnstjerne Bjørnson arrived at Aulestad farm on a June evening in 1875 with his entire family.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s2">The previous year while residing in Italy, Bjørnson was told by his friends at the folk high school Vonheim, who lies right next to Aulestad, that the Aulestad was for sale.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s3">After close consideration with arguments both for and against and an intense desire to acquire Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnson bought the farm for 16.000 Spd.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s4">Aulestad, which judging by the name must date from the Viking age, is a good-sized farm and consists in total of around 2 square kilometres (494 acres).</s>

<s id="NEST_Aul2no.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s5">Of these, 0,15 square kilometres (37 acres) were cultivated land in 1874, the rest were outlying fields and quality forests.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s6">From the poet’s own descriptions of the farm it is evident that he had big plans for it, land was cultivated and stone taken away.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s7">The outhouses were mended and later rebuild.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s8">A new granary, designed by Bjørnson himself, inspired by buildings on farms in southern areas, was built where the old one had been.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s9">Already before Bjørnson had come home he had plans of a new main building, to be situated down in the forest.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s10">The Swedish architect Gegerfelt made drawings in an old Nordic style with dragons’ heads and decorations in the preferred style at that time.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s11">Fortunately, the finances never allowed for this house to be built.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s12">Before the family came to Aulestad, the farm had also served as a posting inn.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s13">During that time Bjørnson had stayed there once, an experience he looked back on in bright colours, while Mrs. Karoline remembered it considerably gloomier.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av de typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s14">The main building at Aulestad does in reality consist of two buildings similar to the kind one can see at among other places Maihaugen.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s15">Early in the 19th century these two buildings were put close together and under the same roof – built after a floor plan one could find on the large farms in the lowland.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s16">In 1875 most of the rooms still had dark walls of timber inside, and the windows had small green, unclear windowpanes in them, which made the impression even gloomier.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s17">Some redecoration and changing of doors and windows were soon started, but the larger changes came in the winter of 1880-81 when Bjørnson was on a tour in America giving lectures.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s18">For the Bjørnson family Aulestad soon became the fixed point in their lives.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s19">‘Even when I am not in Norway, my thoughts are at Aulestad.’</s>

<s id="NEST_Aul2no.s20">Vi må se Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til Aulestad som et ledd i hans fedrelandskjærlighet.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s20">We must see Bjørnstjerne Bjørnson’s relationship to Aulestad as a part of his patriotism.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s21">Det var for ham et evangelium å dyrke norsk jord og å dyrke den godt.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s21">To cultivate the Norwegian land and to do it well was a sacred act for him.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s22">Hver ny teig som ble ryddet, var en provins til landet lagt, og betydde framgang for Norge.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s22">Every strip of land that was cleared, was a new province added to the country, and it meant progress for Norway.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s23">Med sine bondetradisjoner – Bjørnsons far, presten Peder Bjørnson, var gårdmanssønn – har han vel også lengtet etter en gård hvor slekten kunne fortsette.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s23">With his agricultural traditions – Bjørnson’s father, the clergyman Peder Bjørnson, was son of a farm owner – he had probably also longed for a farm where the generations could continue.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s24">«Et steds må familien samles også efter våre dager, og det blir vel så Aulestad.»</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s24">‘The family must have somewhere to come together also after all our days have gone by, and it will be Aulestad ’.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s25">Vi som i dag står med tilbakeblikket, vet at Aulestad ble Bjørnson til velsignelse.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s25">We, who now look back in hindsight, know that Aulestad became a blessing for Bjørnson.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s26">Fra da av hadde han et sted i Norge han kunne kalle sitt.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s26">From then on he had a place in Norway to call his own.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s27">En gård hvor han kunne forankre sine lengsler, når han var borte fra den og ta sin glede når han var der.</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s27">A farm that he could feel connected to when he was away from it, and take delight in when he was there.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s28">De ble sanne de ord han få dager etter ankomsten skrev til sin forlegger:</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s28">The prediction that he wrote to his publisher a few days after his arrival at Aulestad came true:</s>

<s id="NEST_Aul2no.s29">«Da jeg for første gang gikk over terskelen som eier, da følte jeg så visst: Her er din fremtid.»</s> <s id="NEST_Aul2_134en.s29">‘When I took my first step over the threshold as the owner, I felt for sure: Here lies my future.’</s>

<head id="NEST_Aul2no.h1">Aulestad</head>	<head id="NEST_Aul2_134en.h1">Aulestad</head>
<s id="NEST_Aul2no.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnsom med hele sin familie til Aulestad.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s1">The poet Bjørnstjerne Bjørnson arrived at Aulestad farm on a June evening in 1875 with his entire family.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s2">The previous year while residing in Italy, Bjørnson was told by his friends at the folk high school Vonheim, who lies right next to Aulestad, that the Aulestad was for sale.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s3">After close consideration with arguments both for and against and an intense desire to acquire Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnson bought the farm for 16.000 Spd.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s4">Aulestad, which judging by the name must date from the Viking age, is a good-sized farm and consists in total of around 2 square kilometres (494 acres).</s>
<s id="NEST_Aul2no.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s5">Of these, 0,15 square kilometres (37 acres) were cultivated land in 1874, the rest were outlying fields and quality forests.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s6">From the poet’s own descriptions of the farm it is evident that he had big plans for it, land was cultivated and stone taken away.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s7">The outhouses were mended and later rebuild.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s8">A new granary, designed by Bjørnson himself, inspired by buildings on farms in southern areas, was built where the old one had been.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s9">Already before Bjørnson had come home he had plans of a new main building, to be situated down in the forest.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s10">The Swedish architect Gegerfelt made drawings in an old Nordic style with dragons’ heads and decorations in the preferred style at that time.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s11">Fortunately, the finances never allowed for this house to be built.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s12">Before the family came to Aulestad, the farm had also served as a posting inn.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s13">During that time Bjørnson had stayed there once, an experience he looked back on in bright colours, while Mrs. Karoline remembered it considerably gloomier.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av de typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s14">The main building at Aulestad does in reality consist of two buildings similar to the kind one can see at among other places Maihaugen.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s15">Early in the 19th century these two buildings were put close together and under the same roof – built after a floor plan one could find on the large farms in the lowland.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s16">In 1875 most of the rooms still had dark walls of timber inside, and the windows had small green, unclear windowpanes in them, which made the impression even gloomier.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s17">Some redecoration and changing of doors and windows were soon started, but the larger changes came in the winter of 1880-81 when Bjørnson was on a tour in America giving lectures.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s18">For the Bjørnson family Aulestad soon became the fixed point in their lives.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s19">‘Even when I am not in Norway, my thoughts are at Aulestad.’</s>
<s id="NEST_Aul2no.s20">Vi må se Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til Aulestad som et ledd i hans fedrelandskjærlighet.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s20">We must see Bjørnstjerne Bjørnson’s relationship to Aulestad as a part of his patriotism.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s21">Det var for ham et evangelium å dyrke norsk jord og å dyrke den godt.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s21">To cultivate the Norwegian land and to do it well was a sacred act for him.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s22">Hver ny teig som ble ryddet, var en provins til landet lagt, og betydde framgang for Norge.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s22">Every strip of land that was cleared, was a new province added to the country, and it meant progress for Norway.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s23">Med sine bondetradisjoner – Bjørnsons far, presten Peder Bjørnson, var gårdmanssønn – har han vel også lengtet etter en gård hvor slekten kunne fortsette.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s23">With his agricultural traditions – Bjørnson’s father, the clergyman Peder Bjørnson, was son of a farm owner – he had probably also longed for a farm where the generations could continue.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s24">«Et steds må familien samles også efter våre dager, og det blir vel så Aulestad.»</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s24">‘The family must have somewhere to come together also after all our days have gone by, and it will be Aulestad ’.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s25">Vi som i dag står med tilbakeblikket, vet at Aulestad ble Bjørnson til velsignelse.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s25">We, who now look back in hindsight, know that Aulestad became a blessing for Bjørnson.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s26">Fra da av hadde han et sted i Norge han kunne kalle sitt.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s26">From then on he had a place in Norway to call his own.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s27">En gård hvor han kunne forankre sine lengsler, når han var borte fra den og ta sin glede når han var der.</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s27">A farm that he could feel connected to when he was away from it, and take delight in when he was there.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s28">De ble sanne de ord han få dager etter ankomsten skrev til sin forlegger:</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s28">The prediction that he wrote to his publisher a few days after his arrival at Aulestad came true:</s>
<s id="NEST_Aul2no.s29">«Da jeg for første gang gikk over terskelen som eier, da følte jeg så visst: Her er din fremtid.»</s>	<s id="NEST_Aul2_134en.s29">‘When I took my first step over the threshold as the owner, I felt for sure: Here lies my future.’</s>