<head id="NEST_Aul2no.h1">Aulestad</head> <head id="NEST_Aul2_130en.h1">Aulestad</head>

<s id="NEST_Aul2no.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnsom med hele sin familie til Aulestad.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s1">An evening in June, 1875, the poet Bjørnstjerne Bjørnson came with his whole family to Aulestad.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s2">The previous year, Bjørnson, who then resided in Italy, had learned from his friends from the Vonheim Folk High School, nearby Aulestad, that the farm was for sale.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s3">After careful consideration with arguments for and against the buy and an intense desire to acquire Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnson bought the farm for 16.000 Spd.(Spesidaler, the currency used in Norway at the time).</s>

<s id="NEST_Aul2no.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s4">Aulestad that judging by the name stems from the Viking Period is a good farm on just over 494 acres altogether.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s5">Over 494 acres of this was cultivated land in 1874, the rest was outlying fields and excellent forest.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s6">It appears from the poet’s own description of the farm that he had big plans with his farm, the soil was cultivated and rocks were removed.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s7">The outhouses were fixed, later eventually rebuilt.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s8">A new granary, designed by Bjørnson himself, inspired by buildings on farms in southern regions, replaced the old one.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s9">Bjørnson had, before he got home, also made plans on making a new main building, which should be built down in the forest.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s10">The Swedish architect Gegerfelt made drawings in old Nordic style with dragonheads and ornaments according to the taste of the time.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s11">Luckily the finances never allowed it to be built.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s12">Before the family arrived at Aulestad, the farm had for a while been a posting station.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s13">At that time Bjørnson had actually spent a night there, an experience Bjørnson remembered in bright colours, while Mrs. Karoline remembered it considerably gloomier.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av de typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s14">The main building in Aulestad actually consists of two buildings of the type one can study at Maihaugen for example.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s15">These two buildings were early in the 1800s put together under a joint roof- in accordance with a plan that could be found in the big farms in the rural communities in the flat landscape.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s16">In 1875 most of the rooms still had dark timber walls inside, and small, green muddy glass in the windows made the impression even more depressing.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s17">A certain renovation and changing of the doors and windows was soon started, but the big changes came in the winter of 1880-81 when Bjørnson was in America on a lecture tour.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s18">To the Bjørnson family, Aulestad soon became the solid ground of their existence.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s19">“When I am away from Norway, my thoughts are on Aulestad.”</s>

<s id="NEST_Aul2no.s20">Vi må se Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til Aulestad som et ledd i hans fedrelandskjærlighet.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s20">We have to see Bjørnstjerne Bjørnson’s relationship to Aulestad as a part of his love for his country.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s21">Det var for ham et evangelium å dyrke norsk jord og å dyrke den godt.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s21">To him it was a sacred act to grow the Norwegian soil and grow it well.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s22">Hver ny teig som ble ryddet, var en provins til landet lagt, og betydde framgang for Norge.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s22">Every new strip of land that was cleared, was a province made for the country, and meant progress for Norway.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s23">Med sine bondetradisjoner – Bjørnsons far, presten Peder Bjørnson, var gårdmanssønn – har han vel også lengtet etter en gård hvor slekten kunne fortsette.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s23">With his farmer traditions- Bjørnson’s father, the parson Peder Bjørnson, was a farm worker’s son- he has probably also longed for a farm where the family could continue living.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s24">«Et steds må familien samles også efter våre dager, og det blir vel så Aulestad.»</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s24">“The family must come together somewhere after our days as well, and I suppose it will be in Aulestad”.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s25">Vi som i dag står med tilbakeblikket, vet at Aulestad ble Bjørnson til velsignelse.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s25">We, who today can look back, know that Aulestad became Bjørnson’s blessing.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s26">Fra da av hadde han et sted i Norge han kunne kalle sitt.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s26">From then on he had a place in Norway to call his own.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s27">En gård hvor han kunne forankre sine lengsler, når han var borte fra den og ta sin glede når han var der.</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s27">A farm where he could anchor his longings, when he was away from it, and enjoy when he was there.</s>

<s id="NEST_Aul2no.s28">De ble sanne de ord han få dager etter ankomsten skrev til sin forlegger:</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s28">The words he wrote to his publisher a few days after his arrival, became true:</s>

<s id="NEST_Aul2no.s29">«Da jeg for første gang gikk over terskelen som eier, da følte jeg så visst: Her er din fremtid.»</s> <s id="NEST_Aul2_130en.s29">“When I walked over the threshold as the owner for the first time, then I certainly felt: Here is your future.”</s>

<head id="NEST_Aul2no.h1">Aulestad</head>	<head id="NEST_Aul2_130en.h1">Aulestad</head>
<s id="NEST_Aul2no.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnsom med hele sin familie til Aulestad.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s1">An evening in June, 1875, the poet Bjørnstjerne Bjørnson came with his whole family to Aulestad.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s2">The previous year, Bjørnson, who then resided in Italy, had learned from his friends from the Vonheim Folk High School, nearby Aulestad, that the farm was for sale.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s3">After careful consideration with arguments for and against the buy and an intense desire to acquire Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnson bought the farm for 16.000 Spd.(Spesidaler, the currency used in Norway at the time).</s>
<s id="NEST_Aul2no.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s4">Aulestad that judging by the name stems from the Viking Period is a good farm on just over 494 acres altogether.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s5">Over 494 acres of this was cultivated land in 1874, the rest was outlying fields and excellent forest.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s6">It appears from the poet’s own description of the farm that he had big plans with his farm, the soil was cultivated and rocks were removed.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s7">The outhouses were fixed, later eventually rebuilt.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s8">A new granary, designed by Bjørnson himself, inspired by buildings on farms in southern regions, replaced the old one.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s9">Bjørnson had, before he got home, also made plans on making a new main building, which should be built down in the forest.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s10">The Swedish architect Gegerfelt made drawings in old Nordic style with dragonheads and ornaments according to the taste of the time.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s11">Luckily the finances never allowed it to be built.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s12">Before the family arrived at Aulestad, the farm had for a while been a posting station.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s13">At that time Bjørnson had actually spent a night there, an experience Bjørnson remembered in bright colours, while Mrs. Karoline remembered it considerably gloomier.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av de typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s14">The main building in Aulestad actually consists of two buildings of the type one can study at Maihaugen for example.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s15">These two buildings were early in the 1800s put together under a joint roof- in accordance with a plan that could be found in the big farms in the rural communities in the flat landscape.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s16">In 1875 most of the rooms still had dark timber walls inside, and small, green muddy glass in the windows made the impression even more depressing.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s17">A certain renovation and changing of the doors and windows was soon started, but the big changes came in the winter of 1880-81 when Bjørnson was in America on a lecture tour.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s18">To the Bjørnson family, Aulestad soon became the solid ground of their existence.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s19">“When I am away from Norway, my thoughts are on Aulestad.”</s>
<s id="NEST_Aul2no.s20">Vi må se Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til Aulestad som et ledd i hans fedrelandskjærlighet.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s20">We have to see Bjørnstjerne Bjørnson’s relationship to Aulestad as a part of his love for his country.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s21">Det var for ham et evangelium å dyrke norsk jord og å dyrke den godt.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s21">To him it was a sacred act to grow the Norwegian soil and grow it well.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s22">Hver ny teig som ble ryddet, var en provins til landet lagt, og betydde framgang for Norge.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s22">Every new strip of land that was cleared, was a province made for the country, and meant progress for Norway.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s23">Med sine bondetradisjoner – Bjørnsons far, presten Peder Bjørnson, var gårdmanssønn – har han vel også lengtet etter en gård hvor slekten kunne fortsette.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s23">With his farmer traditions- Bjørnson’s father, the parson Peder Bjørnson, was a farm worker’s son- he has probably also longed for a farm where the family could continue living.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s24">«Et steds må familien samles også efter våre dager, og det blir vel så Aulestad.»</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s24">“The family must come together somewhere after our days as well, and I suppose it will be in Aulestad”.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s25">Vi som i dag står med tilbakeblikket, vet at Aulestad ble Bjørnson til velsignelse.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s25">We, who today can look back, know that Aulestad became Bjørnson’s blessing.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s26">Fra da av hadde han et sted i Norge han kunne kalle sitt.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s26">From then on he had a place in Norway to call his own.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s27">En gård hvor han kunne forankre sine lengsler, når han var borte fra den og ta sin glede når han var der.</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s27">A farm where he could anchor his longings, when he was away from it, and enjoy when he was there.</s>
<s id="NEST_Aul2no.s28">De ble sanne de ord han få dager etter ankomsten skrev til sin forlegger:</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s28">The words he wrote to his publisher a few days after his arrival, became true:</s>
<s id="NEST_Aul2no.s29">«Da jeg for første gang gikk over terskelen som eier, da følte jeg så visst: Her er din fremtid.»</s>	<s id="NEST_Aul2_130en.s29">“When I walked over the threshold as the owner for the first time, then I certainly felt: Here is your future.”</s>