<head id="NEST_Aul2no.h1">Aulestad</head> | <head id="NEST_Aul2_114en.h1">Aulestad</head> |
<s id="NEST_Aul2no.s1">En junikveld i 1875 kom dikteren Bjørnstjerne Bjørnsom med hele sin familie til Aulestad.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s1">A night in June 1875 Bjørnstjerne Bjørnson brought all his family to Aulestad.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s2">Året før hadde Bjørnson, som da oppholdt seg i Italia, fått vite av vennene sine på folkehøyskolen Vonheim, like ved Aulestad, at gården var til salgs.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s2">The year before that Bjørnson, who were then a resident in Italy, had received knowledge from his friends at Vonhein college of further education, which was close to Aulestad, that the farm was for sale.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s3">Etter nøye overveielse med argumenter for og imot og en intens lyst til å erverve Aulestad, kjøpte Bjørnstjerne Bjørnson gården for 16.000 Spd.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s3">After careful consideration augmenting the pros and cons and with an intense wish to acquire Aulestad, Bjørnstjerne Bjørnson bought the farm for 16.000 Spd.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s4">Aulestad som etter navnet å dømme må skrive seg fra vikingtiden, er en god gård på ialt omkring 2.000 mål.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s4">Aulestad, which considering the name derives from Vikingtimes is a good farm on a total of 2000 measurements.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s5">Av dette var 150 mål dyrket i 1874, resten var utmark og ypperlig skog.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s5">Of this 150 measurements were cultivated in 1874; the rest was wilderness and excellent wood.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s6">Det framgår av dikterens egen beskrivelse av gården at han hadde store planer med sin gård, jord ble dyrket og stein kjørt vekk.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s6">It appears from the writer’s own description of the farm that he had great plans for it, land was cultivated and rocks removed.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s7">Uthusene ble reparert, senere etter hvert ombygd.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s7">Outhouses were repaired and later rebuilt.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s8">Et nytt stabbur, tegnet av Bjørnson selv, inspirert av bygninger på gårder i sørligere egne, fikk plassen etter det gamle.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s8">A new food cottage drawn by Bjørnson himself, inspired by buildings on farms further south replaced the old one.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s9">Bjørnson hadde også allerede før han kom hjem, hatt planer om en ny hovedbygning, som skulle ligge nede i skogen.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s9">Bjørnson had even before he got home; plans for a new main building that were to be situated down by the forest.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s10">Den svenske arkitekt Gegerfelt laget tegninger i gammel-nordisk stil med dragehoder og forsiringer etter tidens smak.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s10">The Swedish architect Gegerfelt made old-Nordic style drawings of dragonheads and etchings according to the times.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s11">Heldigvis tillot økonomien aldri at det ble bygd.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s11">Luckily the economy never allowed it to be built.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s12">Før familien kom til Aulestad, hadde gården også en tid vært skyss-stasjon.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s12">Before the family came to Aulestad the farm had also been used as a posting station.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s13">I den tiden hadde forresten Bjørnson overnattet der en gang, en opplevelse Bjørnson husket i lyse farger, mens fru Karoline mintes det atskillig dystrere.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s13">During that time Bjørnson had spent the night there which was an experience he remembered in a light colour, while Miss Karoline recalls it considerably more sombre.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s14">Hovedbygningen på Aulestad består egentlig av to bygninger av de typen en kan studere bl.a. på Maihaugen.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s14">The main building at Aulestad actually consists of two buildings of the type one is able to study at Maihaugen, among other places.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s15">Disse to bygningene ble tidlig på 1800-tallet satt inntil hverandre under felles tak – etter en planløsning som en fant på storgårdene på flatbygdene.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s15">These two buildings were placed next to each other and under a mutual roof in the early 19th century-following a plan found at the big farms on the rural districts.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s16">I 1875 hadde de fleste rommene fremdeles mørke tømmervegger inne, og små, grønne uklare glassruter i vinduene gjorde inntrykket ennå dystrere.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s16">In 1875 the most of the rooms still had dark lumber-walls inside, and small green obscure windows made an even gloomier impression.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s17">En viss oppussing og skifting av dører og vinduer ble snart satt i gang, men de store forandringene kom vinteren 1880-81 da Bjørnson var i Amerika på foredragsturné.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s17">A certain redecoration and changing of doors and windows was soon started, but the major changes came winter 1880-81 when Bjørnson was in America on a lecture-tour.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s18">For Bjørnsonfamilien ble Aulestad snart det faste holdepunkt i tilværelsen.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s18">For the family Bjørnson Aulestad soon became their lives holding point;</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s19">«Også når jeg oppholder meg utenfor Norge, er mine tanker på Aulestad.»</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s19">“Even when I’m residing outside of Norway, my thoughts are at Aulestad.”</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s20">Vi må se Bjørnstjerne Bjørnsons forhold til Aulestad som et ledd i hans fedrelandskjærlighet.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s20">We have to consider Bjørnstjerne Bjørnsons relationship to Aulestad a contributing element in his love for his country.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s21">Det var for ham et evangelium å dyrke norsk jord og å dyrke den godt.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s21">It was for him a gospel to cultivate Norwegian earth and grow it well.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s22">Hver ny teig som ble ryddet, var en provins til landet lagt, og betydde framgang for Norge.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s22">With every new strip of field that was cleared, a new province was added to the country, which meant progress for Norway.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s23">Med sine bondetradisjoner – Bjørnsons far, presten Peder Bjørnson, var gårdmanssønn – har han vel også lengtet etter en gård hvor slekten kunne fortsette.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s23">With his farming tradition-Bjørnsons father, clergyman Peder Bjørnson, was a farmer-son who also longed for a farm where his kinsmen could continue;</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s24">«Et steds må familien samles også efter våre dager, og det blir vel så Aulestad.»</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s24">“The family has to gather somewhere also after our time, and that place might as well be Aulestad.”</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s25">Vi som i dag står med tilbakeblikket, vet at Aulestad ble Bjørnson til velsignelse.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s25">We who are looking back at this today know that Aulestad became a blessing for Bjørnson.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s26">Fra da av hadde han et sted i Norge han kunne kalle sitt.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s26">From that time onward he had a place in Norway that he could call his own.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s27">En gård hvor han kunne forankre sine lengsler, når han var borte fra den og ta sin glede når han var der.</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s27">A farm where he could root his longings when he was away from it and enjoy it when he was there.</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s28">De ble sanne de ord han få dager etter ankomsten skrev til sin forlegger:</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s28">The words he wrote to his publisher few days after his arrival rings true;</s> |
<s id="NEST_Aul2no.s29">«Da jeg for første gang gikk over terskelen som eier, da følte jeg så visst: Her er din fremtid.»</s> | <s id="NEST_Aul2_114en.s29">“When I stepped over this threshold for the first time as an owner I felt it- Here is your future.”</s> |