I september 1990 nedsatte Rådet for Det historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Bergen en komite som skulle avgi en innstilling om bruken av ny teknologi innenfor de humanistiske fag. Komiteens leder ble professor Ståle Dyvik.
Komiteens mandat var å kartlegge dagens situasjon og formulere mål, utvikle en strategisk plan og foreslå virkemidler for fremtidig utnyttelse av edb. I mandatet lå også at edb-seksjonene fremtidige funksjon og organisasjonsform skulle utredes. Komiteen la frem sin innstilling 3. desember 1990.
Edb innenfor humanistiske fag betraktes av noen som et fagnøytralt hjelpemiddel som ikke blir "humanistisk" før teknologien blir tatt i bruk innenfor disse fagene. Andre hevder at fordi edb er et virkemiddel som innvirker sterkt på valg av tilnærmingsmåte og metode, representerer det noe kvalitativt nytt. Komiteen tar ikke stilling til denne problemstillingen, men uttaler at alt peker i retning av å legge mest mulig av edb-relatert forskning, undervisning og formidling til fagmiljøene, og avgrense den rene edb-ekspertisen til det som kan kalles fellesfunksjoner og støttefunksjoner. Det blir presisert i innstillingen at man hele tiden befinner seg i skjæringspunktet mellom fag og teknologi; mellom brukerinteressene ved instituttene og ren edb-ekspertise.
Komiteen henvendte seg først til de forskjellige fagmiljøene for å kartlegge behov og planer.
Følgende hovedpunkter er trukket frem i innstillingen:
| - | Databaser. Her tas med både bruk og opprettelse av databaser som er av interesse for alle instituttene |
| - | Publisering. Flere institutter vil skaffe seg kompetanse på "desktop-publishing" |
| - | Datastøttet undervisning. Herunder kommer språklaboratorier og interaktiv video |
| - | Billedbehandling. |
| - | Nettverk. Over hele fakultetet er der interesse for å bedre kommunikasjonen internt og eksternt. |
| - | Forskningsprosjekt. Her nevnes konkret maskinoversettelse og metoder for tekstanalyse. |
| - | Administrative behov. |
| - | Studenter. Studentene har signalisert behov for utvidet studietilbud i edb ved fakultetet. |
Etter kartleggingen formulerte komiteen sine konklusjoner i 4 strategiske punkt (forkortet og omskrevet her):
| 1. | Edb-bruken ved fakultetet bør ikke isoleres i en egen avdeling. |
| 2. | HF-fakultetet bør ha egen edb-ekspertise uavhengig av instituttene. |
| 3. | En edb-avdeling skal være tjenesteytende og formidlende og må til enhver tid kunne forholde seg til de aktuelle behov hos brukerne. |
| 4. | En edb-avdeling må ikke dublere fagkunnskap som er lett tilgjengelig utenfor fakultetet. |
HF/UiB har siden 1979 hatt en egen edb-seksjon. Komiteen mener at edb-seksjonen i stor utstrekning fungerer etter de ovennevnte prinsipielle retningslinjene. Seksjonens konsulenter har gitt kurs, individuell veiledning og praktisk bistand til ansatte og studenter. De yter også prosjekthjelp f.eks ved oppbygging av databaser. I tillegg har seksjonen tatt seg av driftsfunkjoner og enklere teknisk vedlikehold og også tilrettelagt nettverk og foretatt oppgradering av maskiner.
Ved seksjonen har det siden 1986 vært undervist i delfaget edb for humanister.
Komiteen mener at seksjonen bør fortsette som et tjenesteytende organ for fakultetet, men med et styre som har bredere representasjon fra brukermiljøene. Likeledes bør delfaget edb for humanister opprettholdes, og seksjonen bør overta ansvaret for språklaboratoriene fra Institutt for fonetikk og lingvistikk.
Komiteen viser til kartleggingen av instituttenes behov og ønsker, og nevner omtrent de samme punktene som prioriteringområder for edb-seksjonen, men uten å rangere dem innbyrdes. Komiteen gjør det klart at seksjonen må styrkes på medarbeidersiden.
Samarbeidet mellom HF-fakultetet og NAVF's edb-senter for humanistisk forskning har vært omfattende og nyttig. Komiteen mener det er ønskelig at Senteret får fortsette sin virksomhet etter noenlunde samme retningslinjer som tidligere. Det anbefales at edb-seksjonen søker å få en enda bedre arbeidsdeling med Senteret. Spesielt nevnes utprøving av programmer, og at man må kalle inn ekspertise fra og samarbeide med Senteret innenfor høyt spesialiserte felt som f.eks. multimedia. Senteret nevnes også som en ressurs innenfor opplæringsarbeidet. Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Bergen. Implementering og utnytting av ny teknologi på HF-fakultetet : Edb-seksjonens plassering og oppgåver. Desember 1990.
