ONLINE 90 LONDON, 11.-13. DESEMBER 1990

 

Ivar J. Gubberud og Unni Sæther

 

The 14th International Online Information Meeting ble arrangert av Learned Information på utstillings- og konferansesenteret Olympia i Kensington. Det er et årlig arrangement med deltagere fra hele verden. Det var som vanlig to deler, konferanse og utstilling. Utstillingen i år var større enn tidligere, med hele 162 utstillere. Konferansen hadde nesten 2400 deltager, mens antallet besøkende til utstillingen var nærmere 8000.

Online i London er et kjempearrangement med parallelle sesjoner med foredrag og parallelle serier med produktpresentasjoner. Det var egne sesjoner for henholdsvis fransk-, tysk-, italiensk-, nederlandsk- og spansktalende delegater. Det var som sagt mange utstillere og mye interessant å se. Det var en sterk vekst innenfor CD-ROM og mange databaser som er online, kommer også på plate. Produksjonsprisene for plater er gått ned og har gjort det mulig å lage produkter som krever bruk av mange plater - for eksempel tidsskrifter hvor sidene er lagret grafisk som bilder. Det var systemer med over 100 plater. Det har også skjedd en del forbedringer når det gjelder online søking. Flere av de store databasevertene som ESA med Hyperline, DATA-STAR og ECHO har fått meny-drevne søkesystemer.

Konferansen ble åpnet av D. Raitt som bl.a. mente at online ikke lenger er hva det var. Online databaser er tilgjengelig på optisk medium og online-vertene ser ut til å gjøre stor bruk av CD-ROM. Det er nødvendig for informasjonsindustrien å ta i bruk ny teknologi, men han konkluderte med at det fremdeles er nødvendig med trykt litteratur og online databaser.

Emnene på konferansens sesjoner var følgende:

  - multimedia-applikasjoner i dag og i fremtiden
  - implementasjon av CD-ROM-systemer
  - dokument-indeksering
  - kjemisk søking
  - utdannelse og undervisning
  - behovet for databaser
  - informasjonsaktiva og korporativ intelligens
  - online søking og software
  - informasjonmarked - markedsføring
  - nettverk og gateways
  - databaser og informasjonspolitikk
  - copyright i elektronikkens tidsalder
  - integrering av informasjon - utvikling og forandringer
  - globale utfordringer for bedriftsinformasjon

John Gale, Information Workstation Group, USA, åpnet sitt foredrag med følgende uttalelse: "Multimedia is a slippery term". Han presenterte status for multimedia i USA og hvordan markedet sannsynligvis ville utvikle seg i perioden 1990-94. Forbrukermarkedet fikk det største segmentet av kakediagrammet. Fra 1993 mente han at Japan antageligvis ville inneha markedskontrollen.

1990-årene er spådd å bli online-verters og produsenters kvalitetsperiode sa Reva Basch, Aubergine Information Services, USA. Hovedfaktoren er en voksende bevegelse blant brukergrupper som ikke lenger betrakter online som en nyhet, men en tjeneste som ikke bør være immun for kritikk. I USA har denne gruppen tatt i bruk uformelle "trusler" som å skrive artikler og arrangere elektroniske konferanser for å øve innflytelse på online-verter og -produsenter. Gruppen ønsker en dialog med informasjons-industrien for utveksling av synspunkter, og de har klart å få onlineindustriens oppmerksomhet. Profesjonelle søkere har ervervet seg mye kunnskap som de deler med hverandre og med databaseprodusenter etc. Denne gruppen av søkere er ikke bare kunder mente hun, men også en markedsfører for onlineindustrien.

Michael Temple, Ketron Inc., USA, presenterte en markedsundersøkelsesmetode for å evaluere og skaffe seg oversikt over online-brukeres ønsker og behov. Onlineindustrien vokser både nasjonalt og internasjonalt og dette fører til skjerpet konkurranse mellom eksisterende og nyetablerte online-sentre. Nåværende markedsandel skal økes samt at nye tjenester også skal oppnå maksimum markedsandel. For å oppnå ønsket markeds- andel må onlinetjenestene være i stand til å fange opp kundenes behov og ønsker, men samtidig må de holde øye med konkurrentenes tilbud. Den mest verdifulle bruken av undersøkelsesmetoden er i kombinasjon med en PC-basert markedssimulator. Ved bruk av dette verktøyet kan en skaffe seg oversikt/prognoser over estimerte markeder (gamle og nye) og over markedsandel av eksisterende og nye produkter.

Graham Harris, SoftKlone (UK) Ltd. Storbritannia, rettet oppmerksomheten mot brukergrensesnittet. Han mente at onlinedatabaser ofte er lite brukervennlige i utformingen. Det er 3 elementer som bidrar til dette: 1) Den ønskede informasjonen som skal være i basen - klassifiseringen og oppdelingen av informasjonen i dokumenter som igjen skal deles opp i felter. 2) Søkedelen av basen. 3) Terminalen. Disse 3 komponentene må utformes på en best mulig måte med brukerne for øye. Han trakk videre frem forskjellige typer terminaler og mente at få, men gjennomtenkte endringer kan gjøre det mye lettere for brukerne. Han konkluderte med at onlineverktøyet ikke har vært godt nok, men med noen endringer kan en oppnå større brukervennlighet.

Prisen for beste foredrag ble vunnet av Péter Jacsó fra University of Hawaii, USA. Han presenterte på en oversiktlig og grei måte den ideelle CD-ROM-arbeidsstasjon for 1990-årene. De enkelte begrensende faktorene i en PC ble gjennomgått og han kom med konkrete forslag til hvilke valg man bør ta med tanke på CD-ROM. I sannhet et oversiktlig og matnyttig foredrag som ikke hadde for mange tomme fraser.

Et interessant emne var problemstillingene rundt paneuropeisk multi-lingualisme i CELEX databasen. Dette er et datamaskinbasert dokumentasjonssystem for det felles lovverket i EF. Alle lover skal være tilgjengelig online på EFs ni offisielle arbeidsspråk. Dette skaper store problemer, som blir løst via implementasjon av internasjonale standarder for koding av språklige spesialtegn og for kommunikasjon. Nærmere opplysninger om dette kan interesserte få fra Panagiotis E. Alevantis, CEC, IMCO, Brssel.

SGML (Standard Generalised Markup Language) er et systemuavhengig og applikasjonsuavhengig metaspråk som brukes for å merke skjematisk oppsatt tekst. Foredraget av Brian Robinson, Hatfield Polytechnic, England, tok særlig for seg applikasjoner i SGML som er nå under utvikling. Det er utviklet programmer som tillater brukerne å fylle ut komplekse skjema på egen PC. Skjemaet kan deretter sendes via datanettverket for automatisk behandling i stormaskinmiljø langt unna dataleverandøren. Spørreren har full kontroll over alle aspekter av datainnsamlingen; datasikkerhet, synlige felter og brukerassistanse er tilgjengelig online.

Database over databaser - én inngang til alle databaser, er en gammel drøm som en har arbeidet med i USA helt siden tidlig i femtiårene og framover til sekstiårene, da kritikere så mulighetene til å knytte alle databaser sammen som en realisering av Orwellianske skrekkvisjoner om en nasjonal databank. Senere har brukere av de forskjellige åpne databaser, bibliotekarer, historikere, forskere og journalister forstått at alle de forskjellige databasesystemene; organisasjon, søkespråk og generell infrastruktur reduserer nytteverdien og oppfyller ikke ønskene om god tilgjengelighet. , tok for seg denne problemstillingen på et teoretisk plan og forsøkte å sette opp forslag til konsept for løsninger på problemet database over databaser.

Ingen konferanse om databaser er komplett uten en sesjon om copyright-spørsmål. I London var det fire foredrag om opphavsrettigheter, som fremstilte problemet fra meget forskjellige vinkler. En gikk inn for et utvidet system av betaling og innskrenkninger i datastrømmen. En annen mente at lovverket måtte forandres for å tilpasses informasjonsflyten i samfunnet, mens en tredje mente at betaling for bruk ville presse seg fram som det mest kostnadseffektive i relasjon til systemer uten betaling som snart ville dø hen. Det ble ikke gitt entydige svar - og ingen hadde vel ventet det heller. Debatten var imidlertid opplysende og fikk satt problemet i relieff.

Foredragene er publisert i: ONLINE INFORMATION 90, 14th International Information Meeting, Proceedings. Learned Information (Europe) Ltd., Oxford, England, 1990. ISBN 0 904933 75 X.

 

 


Innholdslisten for dette nummeret  Hovedside, Humanistiske Data Hjemmeside, Humanistisk Datasenter