Denne konferansen, som ble arrangert i Bergen 21.-23. nov. 1990, var en storstilt presentasjon av elektroniske bøker og multimedia-prosjekt med nærmere 20 foredrag og et stort antall demonstrasjoner.
Konferansen viste på den ene siden en fantastisk verden av elektronisk tilgjengelig informasjon og underholdning, og demonstrerte de mulighetene som ligger i å kunne presentere tekst, lyd og levende bilder slik at brukeren kan bevege seg fritt og raskt mellom de ulike elementene. På den andre siden ble de tekniske nyvinningene satt i perspektiv og sammenliknet med de konvensjonelle trykte mediene.
Konklusjonene må bli at ikke alt det gode er nytt, og at ikke alt det nye er helt godt, ennå. De elektroniske mediene kan opplagt bli et godt supplement til dagens teknologier og den konvensjonelle boken. De byr på store praktiske fordeler ved lagring og oppdatering av store informasjonsmengder, men det er et stykke fram til de elektroniske bøkene blir allemannseie.
Store oppslagsverk begynner nå å bli utgitt elektronisk. På konferansen ble det vist flere elektroniske leksika og ordbøker, som f.eks Compton's Multimedia Encyclopedia fra Britannica, den svenske Nationalencyclopedin, begge på CD-ROM. En CD-ROM (dataversjonen av CD-platen) er en ferdig innspilt plate med lagerkapasitet som tilsvarer et 20-binds leksikon pluss lyd og bilder. Det ble også vist en rekke ordbøker utgitt på diskett. En nyhet som ble presentert under konferansen, var databaser fra det norske Lovdata på CD-ROM.
Bela Hatvany, SilverPlatter Information Group, talte varmt for den elektroniske boken, fordi den er så lett å søke i. Han mente det var umulig å gå tilbake til å slå opp i papirutgaven av Encyclopaedia Britannica etter at man var blitt vant med den elektroniske utgaven. Boken var død, mente han.
Graham Brown-Martin fra Next Technology, Cambridge, beskrev utviklingen av den digitale CD'en med sin store lagringskapasitet som grunnlaget for en ny generasjon av personlige datamaskiner. Foreløpig er det et problem at levende film tar så stor lagerplass når den digitaliseres, men snart vil det være mulig å komprimere de store tallmengdene, slik at en CD-ROM vil kunne inneholde 72 minutter video - nesten en hel spillefilm. Og når det nye lagringsmediet kombineres med en PC, kan brukeren hente frem tekst, lyd og bilde med bare noen tastetrykk. Hittil har dette utstyret vært for kostbart til at det har vært noe stort marked for CD-ROM-produksjoner, men snart vil en integrert multimedia-maskin koste så lite som 1.000 dollar i USA, og da kan dette utstyret bli like vanlig som videospilleren idag.
Graham Brown-Martin mente at "brukergrensesnittet" også må forbedres: Brukerne må få enkle anvisninger på hvordan man går inn i og ut av programmene. Personlig testet han gjerne programmene ved å se om hans egne barn og hans foreldre kunne bruke dem. Hvis de fant frem, kunne programmene gå ut til publikum. Han viste et eksempel fra et dyreprogram. Spørsmålet til brukeren var "What would you like to know?", med mulighet for å velge mellom ulike dyrebilder. Han syntes absolutt det var et bedre spørsmål enn et han hadde sett i et annet program: "Would you like to do a boolean search?"
Øyvin Rannem, Grafisk Institutt, mente at det var lett å se seg blind på de nye tekniske mulighetene. Her var det viktig også å være visjonær, og gjøre noe for å styre utviklingen. Det nye med teknologien er at den gir oss adgang til mye informasjon på ett sted: musikk, film, bilder, tekst. Denne informasjonen kan vi ha tilgjengelig på andre måter - i bokhyllen, som video eller på plate. Forskjellen ville i alle fall være noen skritt og noen meter! Og den nye spontaniteten må bety en forskjell, mente Rannem. Den vil fremheve sammenhenger på tvers av fagskillene. Derfor vil multimediene kreve ny pedagogisk tenking. Kanskje kan noen av de gamle fagskillene oppheves. Han antydet at boktrykker- kunsten kanskje var ansvarlig for fagskillene ved skoler og universitet, og dermed at det var Gutenberg og hans oppfinnelse som hadde delt opp verden.
Deretter tok Rannem for seg begrepsparet sekvensialitet/ikke sekvensialitet: Vi sier at de trykte mediene er sekvensielle, mens elektroniske medier er ikke-sekvensielle, og bedre enn de sekvensielle fordi vi oppfatter den ikke-sekvensielle presentasjonen som verdinøytral. Men nå når vi først har satt søkelys på begrepet, ser vi at det er mye ikke-sekvensialitet i trykte medier, som f.eks i aviser og leksika. Her kan leseren bevege seg frem og tilbake og danne egne forbindelser, og dermed skape sin egen kontekst for det leste - i prinsippet på samme måte som i hypertekst, der brukeren kan bevege seg mellom ulike tekstelementer eller bilder.
En annen foredragsholder påpekte tilsvarende at den profesjonelle leser vil lese en vitenskapelig artikkel ikke-sekvensielt. Han leser kanskje sammendraget først, og deretter leser han litt her og litt der.
Petter Henriksen, Den norske forleggerforenings utvalg for elektronisk forlagsvirksomhet, etterlyste en god informasjons- arkitektur for det nye mediet. Informasjonsstrømmen er nå så formidabel at den har blitt karakterisert som et "Informasjons-Ragnarokk", og det har blitt viktigere enn noensinne å strukturere informasjonen.
Informasjon har alltid hatt en eller annen struktur: Papyrus-rullen er strengt sekvensielt strukturert, mens Bibelen er ordnet hierarkisk, med 2 hoveddeler med flere bøker inndelt i kapitler og vers. For det nye mediet blir informasjonsarkitekturen spesielt viktig, mente han. I en dårlig organisert bok kan du alltid finne frem ved å bla lett frem og tilbake, men "550 MB med slapp informasjons-arkitektur er en katastrofe". Her så han en fremtid og en utfordring for forleggere og humanister. Virkeligheten er multimedial, siden vi mottar informasjon gjennom ulike kanaler. Utfordringen blir å kople disse mulighetene sammen på en teknisk god måte slik at brukeren ikke mister oversikten.
Begrepet "interaktivitet" ble også problematisert. Interaktivitet innebærer at brukeren har mulighet for å velge hvor han eller hun vil bevege seg i databasen. Dette er et honnørbegrep innenfor multimediene, men forfatteren Tor Edvin Dahl gikk begrepet nærmere etter i sømmene. For det første ga han eksempler på at den samme type valgfrihet finnes i en del bøker, der leseren inviteres til å delta og bygge opp fortellingen. For det andre viste han - med basis hovedsakelig i dataspill - hvordan interaktiviteten stort sett foregår på programskaperens premisser. Leseren får rett nok flere valg, men i slike spill er interaktivitet lik problemløsning: "målet" for spillet er å finne skatten, drepe draken e.l, ved hjelp av en opplysning eller nøkkel som spilleren vet ligger et eller annet sted underveis. Det gjelder bare ikke å overse den.
Den interaktiviteten Dahl kunne ønske seg, var en type samhandling mellom bruker og datamaskin basert på brukerens "kreativitet og innlevelse". Og på den bakgrunn er faktisk boken bedre enn edb-programmet. For romanen gir oss mulighet for å leve med, leve oss inn i følelser og bilder og svelge alt rått. Her er ingen valg, men her er opplevelse og innlevelse. Det som kjennetegner de valgene som datamaskinen byr brukeren, er en type ironisk distanse. Distansen skapes ved at brukeren settes på prøve, og programskaperen har kontrollen. Dersom du som spiller/bruker virkelig er kreativ, "så skjærer det seg fullstendig". Kreativitet er bare akseptabelt på programskaperens premisser.
Dahls konklusjoner ble indirekte imøtegått av to av foredragsholderne som begge presenterte undervisningsprosjekt som ga begrepet interaktivitet mer innhold. En av disse var Profesor George Landow, som presenterte The Dickens Web, et undervisningsopplegg utviklet av Institution for Research in Information and Scholarship (IRIS) ved Brown University. Dette er et hypertekst-opplegg, der ulike typer tekst og bilde kan trekkes frem på skjermen, og der det er lagt inn elektroniske lenker som peker frem og tilbake mellom tekstene. Brukeren kan følge de forbindelsene han eller hun ønsker. I databasen ligger Dickens' verker, tekster av andre forfattere som har påvirket eller blitt påvirket av Dickens, ulike typer opplysninger om Victoriatidens England og litteraturkritiske artikler. I tillegg kan studenten opprette sine egne dokument i programmet og kopiere inn tekstelementer og skrive en artikkel, som kan bli stående til neste bruker.
Landow sa at et av målene for opplegget var at studenten skulle se forbindelser mellom ulike tekster og sette disse sammen slik at han eller hun ved lesingen stilte sine egne spørsmål og dannet sine egne hypoteser. I motsetning til i de dataspillene som Tor Edvin Dahl analyserte, var det her snakk om selvstendige tekster som studenten kan lese og tolke på nye måter. Læreren/programskaperen har bare begrenset kontroll over hva studenten kan trekke ut av programmet.
Et annet undervisningsprogram viste også hviken kvalitet multimedia kan bringe til undervisning og forskning. Elli Mylonas' presentasjon av Perseus-prosjektet, som pågår ved Harvard University, dannet en verdig avslutning på konferansen. Hensikten med dette prosjektet var å sette sammen en hypertekstuell database om det klassiske Hellas, både litteratur og arkeologiske data, for å bringe sammen ulike fagfelt og gjøre materialet lett tilgjengelig. Tekstbasen, som er lagret på en CD-ROM, inneholder store deler av den klassiske greske litteraturen, et gresk-engelsk leksikon, en historisk oversikt og en klassisk encyclopedia. Dessuten var en del levende film og 6.000 fargefotos av funnsteder, vaser, mynter og skulpturer, i tillegg til kart og tegninger i svart/hvitt lagt inn på videoplate.
For et prosjekt av denne størrelsen er det elektroniske mediet praktisk. Det vil gjøre informasjonen lett å lagre, enkel å oppdatere og den kan utgis i ulike versjoner. Studentpris på CD-ROM'en vil være ca US$150, og vil bli utgitt av Yale UP.
Deretter gav Elli Mylonas en demonstrasjon av produktet. Hun gikk inn i noen av de greske primærtekstene: Aiskylos skriver et sted om Delphi. Da er det mulig ved noen tastetrykk å slå opp i leksikonet på "Delphi" og lese om templet, se hva leksikonet skriver om en kunsthistorisk term ("stylobate temple") eller å se videoopptak av tempelruinene.
Det er mulig å finne ut hvor mange ganger en forfatter bruker bestemte ord, og om andre forfattere bruker dem, eller noen av dem. Det er mulig å gå direkte til ordbok eller leksikon og få utfyllende opplysninger. Alt i alt ble dette en meget overbevisende demonstrasjon av mulighetene med multimedia - en demonstrasjon av en svært effektiv læringsmaskin.
Konferansen ble arrangert i samarbeid mellom NAVFs edb-senter for humanistisk forskning, Grafisk Institutt og Den norske forleggerforenings utvalg for elektronisk forlagsvirksomhet.
